Richard With

With levde sine barneår i Tromsø, der hans far, byens første skipperborger, hadde bidratt til at byen fikk sitt første skip i utenriksfart. With-slekten kom opprinnelig fra Nederland. Richard gikk til sjøs etter middelskolen. I 1864 tok han styrmannseksamen ved sjømannsskolen i Trondheim. Deretter seilte han i åtte år i utenriksfart, blant annet som skipsfører på en finskeid bark og som dampskipsfører på La Plata. Han opplevde forlis og ble vant til å handle på egen hånd.

I 1873 åpnet With en handels- og ekspedisjonsforretning i Risøyhamn på Andøya. Han dro rundt på jekter for å kjøpe sild og fisk og forsøkte samtidig å mudre opp seilingsløpet til Risøyhamn. Høsten 1880 reiste han i seks uker omkring for å reise aksjekapital til et påtenkt dampskipsselskap som skulle engasjere seg i fraktfart mellom Vesterålen og byer i Sør-Norge. Sildefisket nordpå var rikt nettopp da, men man manglet nok tonnasje for å skipe fangstene.

I Ålesund kjøpte With et opplagt dampskip, Arendal, for 20 000 kroner. Et lån fra Olaus Lockert i Nyksund på 10 000 kroner gjorde det mulig å stifte Vesteraalens Dampskibsselskab – V.D.S. – i november 1881 med Richard With som skipsfører og daglig leder. Tiltaket var vågalt fordi Det Bergenske Dampskibsselskap og Det Nordenfjeldske hadde drevet fraktfart på Nord-Norge med statsstøtte siden 1865.

V.D.S. tjente penger fra starten av, og etter tre år kunne det utvide aksjekapitalen og gå til bygging av nytt skip, D/S Lofoten, og i 1887 kjøpe D/S Fiskeren. Fra da av kunne V.D.S. drive en rute i uken mellom Bergen og Lofoten, Vesterålen og Senja. Rike fiskeår bidro til suksess ved siden av at selskapets skip seilte om natten selv i mørketiden, mens de andre fraktebåtene lå stille. Seilingen tok derfor kortere tid.

Suksessen gav Richard With blod på tann. I 1891 lanserte han ideen om en hurtigrute mellom Hammerfest og Trondheim på heldøgns- og helårsbasis. Ideen var ikke ny, men With klarte nå å vinne statsråden for den. I januar 1893 fremmet departementet forslag om å bevilge 70 000 kroner til en ukentlig hurtigrute Trondheim–Hammerfest om sommeren og Trondheim–Tromsø om vinteren. Stortinget sluttet seg enstemmig til forslaget, og 2. juli stevnet D/S Vesteraalen ut fra Trondheim på sin første seiling.

Det som kom til å kjennetegne Hurtigruten fra starten av, var driftssikkerheten, som i de første årene særlig skyldtes den navigasjonsmetode som With hadde utarbeidet i samarbeid med losen Anders Holte, og som bygde på nøyaktige opptegnelser av observasjoner langs ruten. Hurtigruten hadde i begynnelsen ni anløpssteder og brukte to døgn til Tromsø og to og et halvt døgn til Hammerfest. Livsåren i Nord-Norges kommunikasjoner var skapt, av bladet Farmand kalt «det 19. århundres eventyr i eventyrland». Senere ble stadig flere skip satt inn i ruten og flere selskaper kom med. Fra 1936 ble det daglige seilinger på den utvidete strekning Bergen–Kirkenes.

V.D.S. åpnet i 1896 en turistrute på Svalbard mellom Hammerfest og Adventfjorden med D/S Lofoten og Otto Sverdrup som skipsfører. Hotell ble bygd og postkontor ble åpnet. Kullboring kom i gang.

Richard With begynte som kontorsjef i V.D.S. ved siden av å være skipsfører. Senere ble han administrerende direktør. Han sluttet i 1904 og kom da mer med i kommunepolitikken. I 1906 opprettet han Vesteraalens Sjømannsskole med sikte særlig på navigatører av moderne fiskebåter. Han åpnet også en svømmeskole for gutter. Han stiftet dessuten Lofoten og Vesteraalens Turistforening.

I 1908 kom With med i en arbeidsgruppe for en ny norsk amerikalinje og dro på oppdrag fra den til USA for å hente støtte blant norskamerikanere for tiltaket. Da Den norske Amerikalinje ble etablert i 1910, ble han styrets nestformann. Ved stortingsvalget i 1910 ble With valgt som representant for Vesterålens krets av Høire og Frisinnede Venstre. Etter stortingsperioden 1910–12 ble han boende i Kristiania til sin død.

Richard With var æresmedlem av Nordlendingenes Forening i Kristiania, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1896.

• Hurtigruta
• norsk skipsfartshistorie

• Arnljot Strømme Svendsen: Norsk biografisk leksikon 2

• With, 1920
• R. With jr.: «Hvorfra stammer de forskjellige slegter With i Norge», i NST, bd. 3, 1932, s. 44–48
• Delphin Amundsen, 1947
• J. S. Worm-Müller: Den norske sjøfarts historie, bd. 2 del 3, 1951
• R. Stavseth: På nordnorsk kjøl. VDS gjennom 75 år, Trondheim 1956
• L. B. Lillegaard: De blå skipene. VDS i hundre år, Stokmarknes 1981
• Vesteraalens Dampskibsselskab 1849–1900, utg. av RA, 2 bd., 2002