Pjotr Kapitsa var en sovjetisk fysiker. I 1978 fikk han halve Nobelprisen i fysikk for sine omfattende studier innenfor lavtemperaturfysikken.
Pjotr Kapitsa
Faktaboks
- Uttale
- kapˈitsa
- Født
- 8. juli 1894, Kronstadt
- Død
- 8. april 1984, Moskva
Biografi
Kapitsa studerte først under Abram Ioffe i Leningrad. Han var i 1921–1934 knyttet til Cavendish Laboratory i Cambridge, hvor han arbeidet under Ernest Rutherford. Kapitsa var i 1930–1935 også professor ved Royal Society og direktør for Mond-laboratoriet i Cambridge. Han ble i 1935 direktør for Vavilov-instituttet.
I 1946 ble Kapitsa av Stalin fjernet fra sin stilling fordi han ikke ville delta i utviklingen av kjernefysiske våpen, men han fikk stillingen tilbake i 1955, og ble da også professor ved Moskvas fysisk-tekniske institutt.
Forskning
I Cambridge gjorde han seg blant annet bemerket for arbeider med fremstilling av meget sterke magnetfelt. Ved kortslutning av en spesialbygd dynamo gjennom en spole oppnådde han en magnetisk flukstetthet på 30 tesla.
Han studerte lavtemperaturfysikk og utviklet nye metoder for kondensasjon av hydrogen og helium. Dette arbeidet fortsatte han i Moskva, og han oppdaget i 1938 superfluiditet i helium.
Kapitsa utførte også betydningsfulle arbeider innenfor andre områder av eksperimentell fysikk, blant annet innen kjernefysikk, kosmisk stråling og termodynamikk. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1946.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.