Magnetisk flukstetthet er i fysikken et mål som brukes for å beskrive magnetiske felter. SI-enheten for magnetisk flukstetthet er tesla, med symbol T.
magnetisk induksjon
Den magnetiske flukstettheten er en vektorstørrelse som vanligvis betegnes med \(\vec B\) eller \(\mathbf B\). Vektoren peker overalt i magnetfeltets retning, og størrelsen av vektoren svarer til styrken av feltet.
For en ladning Q som har farten \(\mathbf v\) gjennom et magnetfelt er kraften på ladningen gitt ved uttrykket \[ \vec F = Q \vec v \times \vec B. \] Her står \(\times\) for kryssproduktet eller vektorproduktet av de to vektorene. Hvis \(\vec v\) og \(\vec B\) står normalt på hverandre, blir kraften \( F = QvB \) med retning normalt på både \(\vec v\) og \(\vec B\). Denne sammenhengen blir ofte brukt som definisjonen på magnetisk flukstetthet.
Den magnetiske fluksen gjennom en flate som står vinkelrett på magnetfeltet er lik flukstettheten ganger arealet av flaten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.