OECD

Deltakerne i den opprinnelige organisasjonen, OEEC, var 19 vesteuropeiske land som mottok Marshallhjelp fra USA. OEECs oppgave var først å organisere og fordele Marshallhjelpen fra USA, og på det grunnlag sette opp en gjenreisningsplan for Vest-Europa. Et hovedpoeng med organisasjonen var at mottakerlandene selv i samarbeid skulle organisere fordelingen og problemløsningen som fulgte med Marshallhjelpen.

OEEC fikk stor betydning for en friere handel mellom de vesteuropeiske land og for utviklingen av deres økonomiske samarbeid. Det skjedde dels ved å øke frilistene over varer som ikke ble belagt med kvantitative restriksjoner, og dels ved en effektiv betalings- og kredittordning gjennom Den europeiske betalingsunion.

Marshallplanen ble avsluttet tidlig på 1950-tallet, og OEEC hadde i flere år liten virksomhet. Fra 1950-tallet av fikk imidlertid organisasjonen flere knoppskytinger, slik at nye, delvis selvstendige institusjoner innenfor industri og infrastruktur ble dannet med OEEC og senere OECD som ramme, hvorav de viktigste er Den europeiske betalingsunion (1950), International Transport Forum (1953), Nuclear Energy Agency (1958) og International Energy Agency (1974).

Da OEEC ble omdannet til OECD ble det europeiske tyngdepunktet erstattet av et transatlantisk perspektiv og et globalt siktemål, idet USA og Canada ble medlemmer av den nye organisasjonen. Senere kom land i Asia, Oseania og Mellom-Amerika som medlemmer av OECD.

I sin kjernevirksomhet har OECD fra ganske tidlig tatt rollen som standardsetter, først for økonomiske begrep, senere også for begrep fra teknisk og annen faglig virksomhet. OECDs fastlegging av standardbegrep utmerker seg ved en høy grad av presisjon, med statistiske definisjoner der dette er relevant.

Tidlig var økonomisk vekst og nasjonalprodukt omstridte begrep som OECD klargjorde ved å fastlegge en omforent, streng statistisk definisjon for beregning av nasjonalproduktet, og for den statistikk som ligger til grunn for nasjonalregnskapene i medlemslandene. Dermed ble også statistikk en viktig del av organisasjonens virksomhet.

Etter hvert har organisasjonen fått omfattende oppgaver knyttet til standardsetting på ulike virksomhetsområder, der begrep av teknisk art spiller en sentral rolle.

Utviklingsbistand har, gjennom virksomheten til OECDs Development Assistance Committee (DAC), vært et særlig aktivt felt for organisasjonen. Utviklingskomiteen ble etablert i 1960 som en administrativ del av OECD. Inkludert EU har komiteen 32 medlemmer, herunder de største bistandslandene (2023). Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF), FNs utviklingsprogram (UNDP), Den afrikanske utviklingsbanken, Den asiatiske utviklingsbanken og Den interamerikanske utviklingsbanken har observatørstatus. Komiteen er i første rekke et forum for konsultasjoner mellom giverland og andre ytere av bistand. DAC former standarder, målsettinger og strategier til hjelp for givernes bistandspolitikk, samtidig som komiteen utarbeider statistikk over omfanget av bistand, gjeld og kredittforhold med videre. I sum utgjør dette et viktig grunnlag for OECDs vurderinger av medlemslandenes bistand.

OECDs omfattende standardsetting kan illustreres av deres retningslinjer og regelverk for god praksis på en rekke ulike virksomhetsområder:

• OECD Guidelines for Multinational Enterprises (multinasjonale foretak)
• OECD Benchmark Definition of Foreign Direct Investment (BMD) (utenlandske direkteinvesteringer)
• OECD Standard for Automatic Exchange of Financial Account Information (automatisk utveksling av finansielle konto-opplysninger)
• OECD Guidelines for the Testing of Chemicals (testing av kjemikalier)
• OECD Fruit and Vegetables Standards (frukt og grønnsaker)
• G20/OECD Principles of Corporate Governance (foretaksledelse)
• OECD/DAC Evaluation Quality Standards (evaluering av utviklingsbistand)
• G20/OECD Global Tax Reform (global skattereform for store flernasjonale konserner)

I årene etter årtusenskiftet har OECD særlig vært kjent for sitt arbeid for kvalitetsvurdering av utdanning i medlemslandene, blant annet Programme for International Student Assessment (PISA) og Teaching and Learning International Survey (TALIS).

OECD og G20-landene har i flere år samarbeidet om en løsning for håndtering av utfordringene knyttet til økt digitalisering i økonomien. I 2021 ble det oppnådd politisk enighet mellom OECD og G20 om endringer i det internasjonale rammeverket for beskatning av store flernasjonale konserner. Denne skattereformen skal blant annet sikre at slike konserner blir skattlagt med en minimumssats, uavhengig av hvor de driver sin virksomhet. Det blir innført rapporteringsplikt for de berørte selskaper.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 har OECD styrket samarbeidet med Ukraina og iverksatt et eget støtteprogram for Ukraina: Ukraine Country Programme. OECD har et kontor i Kyiv. Kontoret er finansiert av Latvia, Litauen, Polen og Slovakia.

I OECD er den øverste besluttende myndighet et ministerråd hvor landene har faste delegasjoner og hvert medlemsland én stemme. Rådets beslutninger, som skal være enstemmige, er bindende for medlemslandenes regjeringer.

Sekretariatet ligger i Paris. Fra 1. juni 2021 er Mathias Cormann fra Australia generalsekretær. Han er organisasjonens sjette generalsekretær, og den første fra Asia-Stillehavsregionen. Thorvald Moe fra Norge var visegeneralsekretær i 1998–2002.

• Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid (OEEC)
• Marshallplanen
• Den europeiske betalingsunion
• handel – historie
• Nuclear Energy Agency
• utviklingsbistand
• International Energy Agency (IEA)
• G20

• OECD
• Skatteetaten: Global skattereform

• Halvorsen, Tore; Simpson, Liv Hobbelstad; Skoglund, Tor: Nasjonalregnskapets historie i Norge: Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Sosiale og økonomiske studier 112. Statistisk sentralbyrå. Statistics Norway. Oslo–Kongsvinger: April 2011.
• Vanoli, André (2005): A History of National Accounting. Amsterdam: IOS Press.