Faktaboks

Offisielt navn
Mfuko la Malawwi (chichewa), Republic of Malawi (engelsk)
Norsk navn
Republikken Malawi
Hovedstad
Lilongwe
Statsform
Republikk
Statsoverhode
Lazarus Chakwera (stats- og regjeringssjef)
Landareal
94 280 km²
Totalareal
118 480 km²
Innbyggertall
19,4 millioner (nasjonalt estimat, 2022)
Offisielt/offisielle språk
Chichewa, engelsk
Religion
Protestantisk og katolsk kristendom, lokale religioner, islam
Nasjonaldag
6. juli
Valuta
Malawi Kwacha à 100 Tambala
Flagg
Riksvåpen
Malawi, plassering
Malawi (mørkegrønt) ligger i Afrika (lysegrønt).
Malawi, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Malawi med naboland rundt, kart
Malawi og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Malawi er en republikk i Sentral-Afrika. Det er en innlandsstat ved vest- og sørbredden av Malawisjøen, uten egen havn ved Det indiske hav. Landet grenser i sørøst og sørvest til Mosambik, i nordøst til Tanzania og i nordvest til Zambia.

Området som i dag er kjent som Malawi, ble fra 1500-tallet befolket av bantu-folk. David Livingstones ankomst til området i 1859 førte til britisk interesse for Malawi, britisk kolonistyre, og i 1907 ga britene Malawi navnet Nyasaland. Landet ble selvstendig i 1964, og er i dag blant verdens minst utviklede land.

Navnet Malawi betyr «flammene» på det lokale språket Chichewa og viser til lysrefleksene fra Malawisjøen. Malawis nasjonalsang er Mlungu dalitsani Malawi (Chichewa), O God Bless Our Land of Malawi (engelsk), med tekst og melodi av Michael-Fredrick Paul-Sauka.

Geografi og miljø

Malawi (hovedkart)

Malawi

Av /KF-arkiv ※.
Sebraer i Liwonde nasjonalpark i Malawi
Sebraer i Liwonde nasjonalpark i Malawi
Av .

Malawis landareal er 94 280 kvadratkilometer. Landet ligger i den tropiske klimasonen, men variasjonene i høyde og beliggenhet kan føre til store forskjeller i temperatur og nedbør over korte avstander. Lavere strøk har hovedsakelig tropisk savanneklima med tørketid fra juni til september.

Malawisjøen er Afrikas tredje største innsjø og utgjør vel en femdel av landets samlede areal. Fiske, turisme og handelsvirksomhet er knyttet til sjøen. Det er muligheter for olje- og gassutvinning i innsjøen, men dette er omstridt. Øyene Chizumulu og Likoma ligger i Mosambiks farvann, men tilhører Malawi.

Landet byr mange steder på vakkert kulturlandskap, og både Malawisjøen og områder innenlands rommer severdigheter av historisk interesse.

Store deler av Malawi er dekket av skog, og skogsdrift har et betydelig potensial. Forsøk på å utnytte denne naturressursen undergraves av omfattende ulovlig hogst, som også har konsekvenser for miljøet. Frivillige organisasjoner driver miljøprosjekter, blant annet med norsk støtte. Dette omfatter arbeid for å forebygge flom, tørke og jordskred.

Folk og samfunn

Malawisjøen

Malawisjøen ved Mangochi, Malawi.

Malawi

Typisk landsbybebyggelse.

Av /NTB Scanpix ※.

Malawi har i dag om lag 18 millioner innbyggere og er et av Afrikas tettest befolkede land. Landet har en ung befolkning hvor om lag halvparten av befolkningen under 18 år. Forventet levealder er 64 år.

Om lag 84 prosent av befolkningen bor på landsbygda og livnærer seg av jordbruk. Betydelig urbanisering øker presset på byene, det gjelder særlig Blantyre i sør og hovedstaden Lilongwe i sentralregionen. Malawi er utsatt for flom og tørke som i perioder gir alvorlig matmangel. Disse ugunstige værforholdene er blitt forverret av klimaendring.

Flertallet av befolkningen er av bantuopprinnelse. De største befolkningsgruppene er chewa, som hovedsakelig er bosatt i den sentrale delen av landet, yaoene som hovedsakelig er bosatt i sørenden av Malawisjøen, og tumbukaene, som for det meste bor nord i landet.

Malawierne er generelt religiøse, og mange trossamfunn engasjerer seg jevnlig i samfunnsspørsmål. Om lag 90 prosent av befolkningen er kristne, derav 17 prosent katolikker og 14 prosent presbyterianere, mens 14 prosent er muslimer.

Generelt er det små etniske og religiøse motsetninger, som sjelden kommer til uttrykk i voldshandlinger. Men ved politiske valg er etnisk og religiøs tilhørighet av stor betydning. Særlig to minoriteter har opplevd undertrykkelse og vold, homofile og albinoer.

Malawi er hardt rammet av hiv og aids. Fra et høyere nivå tidligere er om lag 10 prosent av befolkningen hiv-positive i dag.

Et stort antall barneekteskap har lenge undergravd myndighetenes satsing på utdanning. Lovendringer i 2015 om ekteskap, skilsmisse, familieforhold og menneskehandel har ført til at hundretusener av barn har vendt tilbake til skolen etter at ekteskapene deres er blitt annullert. Utviklingen hemmes imidlertid av at mange skolejenter fra fattige familier blir gravide og føder barn etter at de er blitt giftet bort eller tvunget ut i prostitusjon.

Kwacha (MWK) er landets valuta, og én kwacha utgjør 100 tambala. Engelsk og chichewa er landets offisielle språk.

Stat og politikk

Malawis parlament
Inngangen til parlamentsbygningen i Lilongwe.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0
Banda og Kenyatta
Hastings Banda var Malawis statsminister fra 1963 og president fra 1966 til 1994. På bildet står han til venstre sammen med Kenyas president Jomo Kenyatta, sannsynligvis på 1960- eller 1970-tallet (Kenyatta var president fra 1964 til 1978).
Av /National Archives of Malawi.
Lisens: CC BY SA 4.0

Etter forfatningen av 1995 er Malawi en republikk, der presidenten har vide fullmakter. Malawi hadde ettpartistyre fra uavhengigheten i 1964 og frem til 1994. Siden den gang har flerpartistyre vært praktisert. Lovgivende myndighet er lagt til en nasjonalforsamling med 193 medlemmer. Medlemmene velges for femårsperioder i enmannskretser. Presidenten har oppløsningsrett. Den allmenne stemmeretten er 18 år, man kan velges til Parlamentet ved fylte 21 år, gitt at man kan lese og skrive engelsk. For å kunne velges til president, må man være 35 år. Presidenten velges for fem år og kan gjenvelges én gang.

Da tidligere president Bingu wa Mutharika døde plutselig i 2012, tok Joyce Banda, som var visepresident, over presidentembetet. Hun grunnla sitt eget parti, People's Party (PP), da hun i 2010 ble ekskludert fra det daværende regjeringspartiet Democratic Progressive Party (DPP). Hun ble den første kvinnelige presidenten i landets historie og satt som president fram til valget i 2014 som hun tapte for Peter Mutharika, den yngre broren til Bingu wa Mutharika.

Administrativt er Malawi delt inn i tre regioner: Den nordlige, den midtre og den sørlige. Regionene er videre inndelt i 28 distrikter. Lokalenhetene ledes for det meste av representanter utpekt eller godkjent av de sentrale myndighetene. Lokalvalgene i 2005 og 2010 ble avlyst og grunnloven endret slik at landets president bestemmer når det skal holdes slike valg. I mai 2014 ble det avholdt valg til alle tre styringsnivåene i landet, president, parlament og distrikt.

Historie

John Chilembwe
John Chilembwe (til venstre) ledet et opprør mot kolonistyret i 1915, men ble drept av britiske styrker.
Av .

Det finnes spor etter mennesker i dagens Malawi fra mer enn 50 000 år tilbake, og funn viser at det hovedsakelig er ulike bantustammer sørfra som befolket området fram mot middelalderen. Omkring 1500-tallet dannet befolkningsgrupper omkring Malawisjøen ett rike, et storsamfunn under navnet Maravi. På 1800-tallet ble området invadert av yaoer fra det nordlige Mosambik, samt av ngoni-folket, som særlig etablerte seg nord i landet.

I 1907 ble Malawi gjort til britisk protektorat under navnet Nyasaland. Kampen for selvstendighet begynte for alvor i 1944 med etableringen av Nyasaland African Congress (NAC), som kjempet for jordreform, stemmerett og selvstyre. Malawi fikk selvstyre i 1963 og selvstendighet den 6. juli året etter, med Hastings Kamuzu Banda som statsminister.

Malawi var i perioden 1964–1993 en ettpartistat under en politisk konservativ ledelse, og til forskjell fra sine nabostater hadde Malawi et nært samarbeid med apartheid-regimet i Sør-Afrika. Diktatoren Hastings Banda beholdt makten i 30 år, fram til det første flerpartivalget i 1994 etter en folkeavstemning året før der et flertall vraket ettpartistyret.

Selskaper fra Storbritannia og De forente arabiske emirater har fått konsesjon for leting etter olje og gass i Malawisjøen. Denne utviklingen har skjerpet uenigheten mellom Malawi og Tanzania om hvor delelinjen i sjøen skal gå. Denne uenigheten har forstyrret forholdet mellom landene siden de begge ble uavhengige av britisk kolonistyre tidlig på 1960-tallet. Malawi hevder at hele den nordlige delen av Malawisjøen tilhører landet. Tanzania på sin side krever at delelinjen skal gå midt i innsjøen.

Når malawiske myndigheter med styrke har hevdet sine opplevde rettigheter, skyldes det blant annet at Tanzania har store fordeler av innsjøene Victoria og Tanganyika, samt kystlinjen mot Det indiske hav. Malawi må derimot stole på sin ene store innsjø for vann, transport, fiske, sysselsetting og turisme. Når store deler av Malawis befolkning ikke har tilgang på elektrisitet, er det av stor betydning at Malawisjøen gir vann til Shire-elven sør i landet der vannføringen i flere lokale anlegg står for mesteparten av landets elektrisitetsforsyning.

Økonomi og næringsliv

foto

Fiskere ved Monkey Bay sør i Malawisjøen. Denne fiskerike innsjøen ligger på grensen mellom Malawi, Mosambik og Tanzania.

Av /NTB Scanpix ※.

Malawi er et av Afrikas minst utviklede land, med utbredt fattigdom og store sosiale og økonomiske problemer. Landet har svak næringsstruktur og få eksportvarer. Kostbar import beslaglegger store ressurser og bidrar til valutaproblemer og høye priser på basale produkter. Samtidig som Malawi er avhengig av utenlandsk bistand, satser landets myndigheter på økte utenlandske investeringer. Fram til 2008 var Malawi ett av meget få afrikanske land som hadde diplomatiske forbindelser med Taiwan, ikke med Folkerepublikken Kina. Etter det diplomatiske skiftet har Kina overtatt og fullført flere utviklingsprosjekter initiert av Taiwan, herunder nytt parlamentsbygg i hovedstaden Lilongwe og et større veiprosjekt nord i landet.

Malawi har fruktbar jord og har i perioder kunnet øke eksporten fra jordbruk. Stor regnavhengighet og ensidig dyrking gjør imidlertid jordbruket sårbart overfor endringer i klima og priser på eksportmarkedet. Det siste gjelder særlig tobakk, som alene står for over halvparten av de samlede eksportinntektene. Malawi har siden 2015 hatt forbud mot eksport av mais og maisprodukter. En maisgrøt ved navn nsima er den viktigste delen av dietten for flertallet av befolkningen. Landet er ofte avhengig av matvarebistand utenfra.

Fiske er en viktig kilde til mat og arbeid. Landet har flere kjente mineralforekomster, men få gir grunnlag for kommersiell utvinning bortsett fra uran nord i landet. Men gruven ble senere nedlagt på grunn av fall i uranprisene.

Kunnskap og kultur

Fjell i Malawi
Av .

Det går ofte svært mange elever i hver klasse. Bildet er tatt ved en barneskole utenfor hovedstaden Lilongwe.

.
Lisens: fri

Siden 1994 har grunnutdanning vært gratis i Malawi, og siden 2014 er det obligatorisk å ta den for alle under 18 år. De aller fleste barn i skolepliktig alder begynner sin utdanning, men frafallet er stort. 48 prosent av barna fullfører grunnskolen, 22 prosent videregående opplæring (2022/2023). Landets fremste høyere utdanningsinstitusjoner er universitetene i Lilongwe, Blantyre og Zomba sør i landet og i Mzuzu i nord.

Til tross for omfattende fattigdom har Malawi en rik kulturarv. Dette gjelder byggeskikk, levesett og fortellertradisjoner med sang, dans og klesdrakt. En del kulturuttrykk var undertrykt under diktaturet fra 1964 til 1993, men er igjen blitt en del av den folkelige kulturen. Under diktaturet gikk mange av landets intellektuelle og forfattere i eksil. Siden har situasjonen bedret seg, men under Bingu wa Mutharikas styre fikk menneskerettighetene igjen trangere kår, særlig ytringsfrihet, og journalister fikk vanskelige arbeidsvilkår. Presidenskiftet i 2012 ga midlertidige forbedringer på disse områdene.

Malawi har et nytt ungt litterært miljø, med en aktiv forfatterforening og flere lokale forlag. En sentral skikkelse i landets litterære liv var forfatteren Steve Chimombo (1945–2015).

Musikken spenner fra tradisjonell musikk til moderne, vestlig orienterte slagere. I økende grad har landets radiostasjoner spilt utenlandsk musikk, og som en reaksjon på dette vedtok Parlamentet i 2016 en lov som pålegger radiostasjonene at 70 prosent av musikken de sender skal være av lokal opprinnelse. Samtidig ble det uttrykt håp om at malawiske musikere og sangere blir betalt royalties.

Teatertradisjon er viktig i Malawi, og selv under diktaturet ble sensitive spørsmål tatt opp og gitt en kunstnerisk form ved teatrene.

Landets to fremste dagsaviser er The Nation og The Daily Times, begge engelskspråklige. I tillegg utgis flere mindre aviser, mange av dem på chichewa eller andre lokale språk. Malawisk TV sender både på engelsk og chichewa.

Malawi og Norge

Malawi ble hovedsamarbeidsland for norsk bistand i 1996, og samarbeidet ble videreført og utvidet fra 2001. Norge er det eneste nordiske landet som er representert på ambassadørnivå i Lilongwe. Det norsk-malawiske utviklingssamarbeidet har særlig vært konsentrert om utbygging av helsetjenester og forvaltning av natur- og miljøressurser. Sentralt står også arbeidet for utvikling av styresett og demokrati og bedre vilkår for menneskerettighetene, med vekt på likestilling og kvinners rettigheter. Menneskerettsarbeidet gjelder blant annet bekjempelse av vold mot kvinner og kamp mot diskriminering av minoriteter, heriblant homofile.

Den politiske utviklingen og utstrakt korrupsjon i Malawi førte til at norske myndigheter i en periode stanset bistandsoverføringene, før de ble gjenopptatt i 2013. Den norske budsjettstøtten var knyttet til bærekraftig makroøkonomisk stabilitet og tiltak for fattigdomsreduksjon. Bare uker etter at den norske budsjettstøtten til Malawi ble gjenopptatt, ble det meste av bevilgningene frosset da det ble avdekket omfattende korrupsjon og tyveri av betydelige økonomiske midler i den malawiske sentraladministrasjonen.

I 2014 ble Malawi det første pilotlandet for den norske regjeringens satsing på utdanning. I samarbeid med FN-organisasjonene UNICEF, UNFPA og Verdens matvareprogram bevilget Norge et stort beløp for en treårsperiode, med særlig vekt på støtte til jenters skolegang. Programmet omfattet også bistand til etterutdanning for lærere, skolemat, helsetjenester, tiltak mot kjønnsrelatert vold samt seksualitets- og rettighetsbasert undervisning.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (3)

skrev Markus Østenstad

Det er en skrivefeil i syvende avsnitt. Det er skrevet 22015 ikke 2015.

svarte Marte Ericsson Ryste

Hei, takk for påpekning. Nå er det rettet. Vennlig hilsen Marte, redaksjonen

skrev Bjørn Johannessen

Tilbake fra reise takker jeg dere begge. Inkurie ! Mvh. Bj. J.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg