Los Angeles

Los Angeles har hatt flere perioder med svært stor befolkningsvekst. Viktige årsaker til dette var blant annet at jernbaneforbindelse ble opprettet i 1876 (Southern Pacific), etableringen av stabil vannforsyning (Los Angeles Aqueduct i 1913) og ikke minst at Hollywood ble en del av byen i 1910. Filmindustrien var allerede godt etablert her, og i 1921 var mer enn 80 prosent av verdens filmindustri lokalisert i Hollywood og omegn.

Industrien bidro sterkt til at Los Angeles ikke opplevde samme dramatiske nedgang som resten av USA under den økonomiske depresjonen i 1930-årene. Under andre verdenskrig var Los Angeles et vesentlig senter for krigsindustrien med så vel verft som flyproduksjon. Etter krigen vokste byen sterkt, særlig i utstrekning, og dekket etter hvert store deler av San Fernando Valley.

Utviklingen av Interstate Highway-systemet i 1950- og 1960-årene bidro ytterligere til forstadsutvikling og bruk av bil som primært transportmiddel.

Selve Los Angeles, som dekker et landareal på 1214 kvadratkilometer, brer seg vidt omkring på kystsletta mellom fjellkjeden San Gabriel Mountains og Stillehavet. Innenfor bygrensene ligger flere selvstendige byer, blant annet Beverly Hills, Culver City og Santa Monica. Byen omgis av et utall forsteder, og bebyggelsen strekker seg cirka 150 kilometer i retning vest–øst, fra San Fernando Valley til San Bernardino Mountains, og cirka 75 kilometer nord–sør fra fjellene ned mot stillehavskysten.

Los Angeles-området har et solrikt halvtropisk middelhavsklima. Middeltemperaturen i den kaldeste måneden (desember) er 14,8 °C, i den varmeste måneden (august) 24,1 °C. Den beskjedne nedbøren (379 millimeter) faller stort sett om vinteren. Den store biltettheten og en lav gjennomsnittlig vindstyrke fører til hyppige alvorlige luftforurensninger (fotokjemisk smog), som blant annet forårsaker øyelidelser.

Los Angeles er endepunkt for en rekke motorveier og tre transkontinentale jernbanelinjer, og er et betydelig knutepunkt for lufttrafikk. Los Angeles internasjonale lufthavn (LAX) er vestkystens travleste flyplass; i 2022 håndterte den 65 924 298 passasjerer. Byens havn ligger i San Pedro med en stor containerhavn. Den lokale transporten i Los Angeles-området er nesten helt basert på privatbilisme. Byggingen av et av verdens mest omfattende motorveisystemer har likevel ikke kunnet forhindre enorme trafikkproblemer med køer og opphopninger på hovedveiene. Kollektivnettet med trikk (light rail) og t-bane (rapid transit) er blitt betydelig utvidet siden det ble satt i drift i 1990.

Drikkevann hentes blant annet fra Coloradoelven gjennom den 385 kilometer lange Colorado River Aqueduct som ble fullført i 1939, men forsyningen av drikkevann er fortsatt et problem, og Los Angeles så vel som staten California, har stadig rettstvister gående med nabostater, særlig Arizona, om rett til vann fra Coloradoelven.

Los Angeles er det økonomiske sentrum for Sør-California og byens næringsliv er allsidig og dekker et vidt spekter, fra jordbruk, som en gang var dominerende, til fremstilling av industrivarer, bankvesen og transport. Los Angeles har også et oljefelt som tidligere var sentrum for Californias petrokjemiske industri, men som nå bygget over av bolighus og næringsbygg. Forsvarsindustrien har vært viktig i hele etterkrigstiden. Film- og fjernsynsindustrien spiller en stor rolle, og også turistindustrien bringer store inntekter. I omegnen dyrkes appelsiner, ferskener og annen frukt ved kunstig vanning. Etter at California legaliserte salg og distribusjon av cannabis for rekreasjonsbruk i 2016, har også cannabismarkedet vært en del av den lovlige økonomien.

Byen er sete for en rekke universiteter og andre høyere læresteder. Mest kjent er statsuniversitetet, University of California, som har en avdeling i Los Angeles (UCLA), og det metodistisk-episkopale University of Southern California. I forstedene ligger blant annet statsuniversitetets avdeling i Irvine.

Los Angeles er en vidstrakt by med brede avenyer og store parker og med overveiende eneboliger utenom de sentrale strøk. Bykjernen er mindre utviklet enn i de fleste andre amerikanske storbyer, og Los Angeles er ofte spøkefullt blitt betegnet som «tusen forsteder på jakt etter et sentrum». Bykjernen består for det meste av kontor- og bankbygg. Før 1958 var bygningshøyden begrenset til 13 etasjer, men etter den tid er det bygd en rekke høyhus i sentrumsområdet, blant annet First Interstate Bank (62 etasjer), Security Pacific National Bank (55), Crocker Center (53) og Atlantic Richfield Plaza (52). Her ligger også byens Music Center, med Walt Disney Concert Hall (tegnet av Frank Gehry) og kongressenteret.

Nord for bykjernen ligger filmbyen Hollywood og en rekke elegante villastrøk (Beverly Hills), i vest badestedet Santa Monica. Også San Fernando-dalen (inkludert Burbank og Glendale), på den andre siden av Santa Monica Mountains, hører til de velstående områder av byen, med en hovedsakelig hvit befolkning. De etniske minoritetsgruppene er konsentrert til bestemte områder. Således er den tallrike spansktalende befolkningen særlig konsentrert til East Los Angeles, mens den svarte befolkningsgruppen hovedsakelig bor i Los Angeles’ sørlige bydeler (blant annet Watts). Watts ble i 1965 hjemsøkt av alvorlige raseopptøyer, og i South Central var det i 1992 uro med store ødeleggelser, utløst av et video-opptak av politivold (Rodney King-saken).

Det har også vært gnisninger mellom svarte beboere og asiatiske grupper, særlig koreanere, som eier mange butikker i de fattige strøkene. Ellers bor de asiatiske gruppene gjerne i egne enklaver (Chinatown, Little Tokyo, Little Saigon). Innvandring fra Mexico (chicanos) har skapt mange spansktalende barrios eller colonias.

Mesteparten av industrien ligger i sør omkring havnebyen San Pedro og Long Beach.

Los Angeles ble grunnlagt av spanierne i 1781 som El Pueblo de Nuestra Señora la Reina de los Ángeles de Porciúncula, på et område som opprinnelig var befolket av urfolket tongva. Fransiskanerpresten Junípero Serra grunnla to misjonsstasjoner i Los Angeles-området: San Gabriel Arcángel (1771) og San Fernando Rey de España (1797). Byen ble innlemmet i Mexico da Ny-Spania ble oppløst i 1821, før den ble inntatt av amerikanske tropper i 1846 og California ble avstått til USA i 1848, etter den meksikansk-amerikanske krigen. Los Angeles fikk offisiell bystatus i 1850.

I 1876 åpnet Southern Pacific Railroad, og byen fikk jernbaneforbindelse med San Francisco. Ytterligere befolkningsvekst fulgte etter etableringen av jernbanestrekningen fra øst over Santa Fe i 1885. Olje ble funnet ved Long Beach i 1890-årene, og 1914 fikk byen en havn samtidig som Panamakanalen ble åpnet. Senere har film-, bil- og flyindustri fremmet byens vekst.

Etter andre verdenskrig har Los Angeles fått stadig større betydning som kulturell «trendsetter», ikke bare innen populærkulturer som film og musikk, men også innen arkitektur, formgivning og livsstil. Den eksplosive befolkningsveksten har for en stor grad kommet ved innvandring fra Latin-Amerika (og til dels fra Asia).

Los Angeles arrangerte olympiske sommerleker i 1932 og i 1984.

• California
• Californias historie
• nordamerikanske urfolk fra California
• Hollywood – bydel i Los Angeles
• Hollywood – amerikansk filmindustri
• USAs befolkning
• USAs geografi
• USAs historie
• økonomi og næringsliv i USA

• United States Census Bureau, QuickFacts: Los Angeles city, California.