høyhus

Det finnes ingen omforent definisjon av begrepet høyhus i Norge, verken av antall etasjer eller høyde, men det mest vanlige er å betegne bygg på mer enn 10–12 etasjer som høyhus. I flere av de største norske byene er det i de senere år utarbeidet høyhusrapporter eller -strategier som ledd i arbeidet med byutvikling, der dette nivået er benyttet.

Oppfatningen av hva et høyhus er, avhenger av hvor bygget står. Et høybygg i Oslo er naturlig nok noe annet enn i mindre byer eller tettsteder. Å definere noe som høyhus i den lave bebyggelsen i Trondheim sentrum vil avvike fra hva vi anser er et høyhus i Oslos sentrale strøk. I storbyer i utlandet vil byggehøyden være langt høyere for at betegnelsen høyhus skal benyttes.

Definisjonen av høyhus som et bygg på 10–12 etasjer har de senere år vært under betydelig press også i Norge. Det lanseres og oppføres stadig nye byggeprosjekter på 20–30 etasjer, selv om slike bygg som oftest møter stor motstand i lokalbefolkningen.

Motstanden begrunnes som oftest i at høyhus skaper lange skygger, at de forstyrrer viktige siktlinjer i bybildet, at de er uttrykk for private utbyggeres ønske om profilering, at de genererer sterke vinder eller vil være for dominerende i forhold til landskapet eller eldre, verdifull bebyggelse. Utbyggerne argumenterer gjerne for viktigheten av å utnytte kostbare sentrumstomter best mulig og at slike bygninger er fornuftige for å øke tettheten i nærheten av offentlige kollektivknutepunkter.

Den høyeste bebodde bygning i Norge i dag (2018) er Oslo Plaza hotell med 37 etasjer og en høyde på 117 meter, fulgt av Posthuset i Oslo på 26 etasjer og 112 meters høyde. Disse overgås imidlertid av Nexanstårnet i Halden, en fabrikkbygning på 120 meter, ferdigstilt i 2010.

Den dominerende materialbruk i høyhuskonstruksjoner har lenge vært stål og betong. I dag ser vi mange eksempler på at høyhus også kan bygges av trekonstruksjoner, gjerne ved bruk av massivtre og laminerte søyler/bjelker. Norge er blant de ledende land på dette området.

• arkitektur