Krigsskolen

Krigsskolen ble opprettet for å dekke et voksende behov for ingeniørkompetanse og artillerikunnskap i det norske offiserskorpset. Disse militærtekniske fagene rådde grunnen til 1770 da også allmenndannende fag, inklusive språk og realfag, ble tatt inn i undervisningen. Utdanningen gikk over tre år til 1798, da den ble utvidet til seks år; fem år fra 1804. Elevene ble tatt inn fra tolv års alder. I 1804 ble skolen omdannet til Det norske landkadettkorps. Ved kongelig resolusjon i 1815 ble det fastslått at ingen kunne utnevnes til offiser uten offiserseksamen fra Landkadettkorpset.

Skolen fikk en viktig rolle i nasjonsbyggingen etter løsrivelsen fra Danmark i 1814. Det gjaldt både utdanning av offiserer til det norske forsvaret, inklusive den tekniske fagkompetansen som ble utviklet, og som del av en nasjonal identitetsskaping. I andre halvdel av 1800-tallet ble undervisningen dreid fra allmenndannelse til en mer spesialisert militær retning. Fra 1858 ble rekrutteringen bredere. Fra å være dominert av barn av offiserer og sivile embedsmenn åpnet skolen for ungdom fra handel og håndverk; deretter også sjøfart og gårdsbruk. Fra 1880 ble Krigsskolen delt i to avdelinger. Den nederste besto av et ettårig kurs som utdannet reserveoffiserer, og forberede kadettene som ville ta øverste avdeling på to år.

Med hærordningen av 1887 ble nye, spesialiserte troppearter innført. Med større spesialisering ble nye faglinjer innført, og antall kadetter økt. Samtidig gjorde våpentekniske framskritt seg gjeldende, inklusive mitraljøse. Dette, så vel som erfaringer fra Boerkrigene, blant annet med nye våpen, ble tatt inn i undervisningen ved Krigsskolen.

De nasjonale stemninger som rådde i 1814 ble ytterligere forsterket ved unionsoppløsningen i 1905. Så også ved Krigsskolen, som imidlertid ikke ble berørt av beredskapstiltakene. En historisk kuriositet, som ble politisk alvor i 1940, var at en av kadettene i 1905 var Vidkun Quisling (uteksaminert i 1908). Det skulle senere vise seg at en uvanlig stor del av denne generasjonen offiserer endte opp i Nasjonal Samling.

Utbruddet av første verdenskrig medførte at undervisningen ble avsluttet før tiden, fordi det var behov for befal til nøytralitetsvakt. Samtidig som undervisningstiden ble redusert, økte inntaket av kadetter.

Etter 1905 var skolen treårig, delt i to avdelinger. Den ettårige nederste avdeling utdannet vernepliktige offiserer for alle våpen i fem spesialiserte linjer. Den forberedte samtidig kadetter for øverste avdeling, som utdannet faste offiserer til Hæren i en felles linje. Ved hærordningen av 1927 ble krigsskolen toårig med én linje. Nederste avdeling ble nedlagt i 1932, og erstattet av nye befalsskoler. Med det var ikke Krigsskolen lenger den eneste vei til offisersstatus, og det ble skilt mellom krigsskoleutdannede og befalsskoleutdannede offiserer (K-offiserer og B-offiserer).

Skolen ble i 1927 underlagt Generalinspektøren for infanteriet, og ikke lenger under Kommanderende general.

Ved invasjonen av Norge 9. april 1940 ble Krigsskolens lokaler i Tollbugata 10 evakuert samme ettermiddag. Skolen åpnet ild med mitraljøser mot tyske fly, men uten virkning. Da det ble klart at det ikke ble ført kamp i Oslo, ble skolen i tråd med evakueringsplanene evakuert til Terningmoen ved Elverum. Derfra fikk skolen ordre om å forsterke stillingene ved Midtskogen. Under felttoget deltok Krigsskolen også på Espa. 13. april ble kadett-troppene oppløst, og de enkelte kadetter fordelt på forskjellige avdelinger. En av skolens menn, løytnant Sven Holmsen (1913–1940), falt i kamp ved Lundehøgda 21. april.

Under krigen ble Krigsskolen reetablert i London, men bare for ett skoleår (kull); 1942–1943. Hensikten var først og fremst å utdanne offiserer med tanke på behovet i et frigjort Norge. Kadetter fra skolen deltok i flere operasjoner på kontinentet. Etter frigjøringen gjenopptok Krigsskolen virksomheten i Norge fra høsten 1945. Behovet for befal, påskyndet av framveksten av Den kalde krigen, førte til større opptak og til dels forsert undervisning. Fra 1946 ble Krigsskolen direkte underlagt Sjefen for Hæren.

Fra 1963 ble skolen treårig med to studieplaner, én realfaglig og én språk- og samfunnsfaglig. En ny skoleplan ble iverksatt fra 1980, med blant annet større vekt på etisk bevissthet, med internasjonal lov og rett. En formell akademisering skjedde i 1974, da den treårige utdanningen ved Krigsskolen ble godkjent som et uspesifisert mellomfag ved universitet. De første kvinnelige kadettene ble tatt opp i 1979.

I årene 1984–1995 var utdanningen delt i to nivåer, begge toårige: 1. avdeling (KS 1, Gimlemoen, Kristiansand) og 2. avdeling (KS 2, Linderud, Oslo). I 1995 ble de slått sammen og lagt til Linderud.

Det har flere ganger vært foreslått å slå sammen de tre krigsskolene til én felles institusjon. Dette har ikke skjedd, men fra 2017 er de underlagt Forsvarets høgskole.

I årene 1921–1924 var kronprins Olav kadett ved Krigsskolen. Hans sønn, kronprins Harald, tok Krigsskolen i 1957 til 1959.