Kaukasia er et landskap som omfatter området mellom Svartehavet i vest, Det kaspiske hav i øst, Manytsjsenkningen i nord og Tyrkia og Iran i sør. Området har et areal på rundt 440 000 kvadratkilometer, og ligger i landene Russland, Georgia, Armenia og Aserbajdsjan.
Kaukasia
Faktaboks
Kaukasia
russisk Kavkaz
- Uttale
- kaukˈasia
Kaukasia
Natur og klima
Landskap i den georgiske delen av Kaukasia, i landskapet Svaneti. Kaukasus-fjellene i bakgrunnen.
Kaukasia deles i Cis-Kaukasia eller Nord-Kaukasia nord for Kaukasus og Transkaukasia sør for fjellkjeden. Nord-Kaukasia hører etter klima og jordbunn naturlig sammen med sørlige Russland. Transkaukasia har derimot subtropisk klima, og vegetasjonen får en yppig karakter ved svartehavskysten, der nedbøren er rikelig. Mot øst avtar nedbøren raskt og er i Baki nede i 250 millimeter, i Makhatsjkala 90 millimeter. Steppevegetasjon er her det vanlige. I fjellene vokser hovedsakelig granskog, lenger ned eik, bøk og andre løvtrær.
Geografisk og politisk inndeling
Kaukasia har fra gammelt av vært et tilfluktssted og en gjennomfartsvei for mange folkeslag. Dette gjenspeiler seg i dag i den territorielle og politiske inndeling.
Nord-Kaukasia hører til Russland, og omfatter Kabardino-Balkaria, Nord-Ossetia, Dagestan, Karatsjajevo-Tsjerkessia, Adygia, Ingusjetia og Tsjetsjenia, som alle har status som republikker innenfor den russiske føderasjon, samt Krasnodar og Stavropol distrikter og Rostov fylke.
Det 186 100 kvadratkilometer store Transkaukasia er oppdelt i Georgia, Armenia og Aserbajdsjan. Store Kaukasus er betegnelsen på den 1200 kilometer lange fjellkjeden som skiller mellom Nord- og Sør-Kaukasia, med Elbrus 5642 meter over havet som høyeste topp.
Historie
Det finnes mange tidlige spor av mennesker i Kaukasia. Petroglyfene (billedskriften) fra steinalderen i Gobustan nasjonalpark i Aserbajdsjan er på UNESCOs verdensarvliste.
Oldtid og middelalder
Myten fra gresk mytologi om Prometevs og sagnet om argonautene viser at Kaukasia stod i et fjernt romantisk skjær for antikkens grekere, men fra 600-tallet fvt. hadde de gjennom sine kolonier ved Svartehavet en viss forbindelse med området. Allerede i det andre årtusen hadde de kaukasiske stammene dannet sine første stammeforbund, blant annet Kolkhis, Iberia og det kaukasiske Albania. I det siste hundreåret fvt. kom det sørlige Kaukasia under Armenia og så med Armenia under Romerriket, senere under de østromerske keiserne.
På 600-tallet evt. erobret araberne Kaukasia, og de brakte med seg islam og arabisk språk. Fra 800- til 1000-tallet oppstod det en sterk og kristen georgisk stat på befridd område, men væringene seilte på 900-tallet nedover Volga og herjet ved den kaspiske kysten. På 1000-tallet herjet så seldsjukkene i området, og mongolene på 1200-tallet. Fra 1400-tallet av var Kaukasia gjenstand for rivaliseringer mellom tyrkere og persere.
Nyere tid
Sjamyl (1797–1871) var leder for de kaukasiske folkenes kamp mot russerne. Foto av Sjamyl fra 1859, året han ble tatt til fange av russerne og forvist til Kaluga.
Den russiske fremtrengningen i Kaukasia ble innledet på 1500-tallet og skjøt fart da Peter den store i 1722–1723 tok Derbent og Baku fra Persia. Etter krigen med Tyrkia i 1768–1774 fikk Russland de kabardinske områdene, og russerne ble beskytter for de georgiske herskerne. I 1801 ble så Georgia annektert og innlemmet i Russland. Etter den russisk-persiske krigen i 1827–1828 erobret Russland hele kysten i øst og vest.
Fra 1816 innledet russerne systematisk krig mot de muslimske fjellstammene i Kaukasias indre, og det tok nesten femti år før motstanden var slått ned i 1864. Leder for opprørsflokkene var krigerpresten Sjamyl, som ble fanget i 1859. 50 000 tsjerkesser og abkhaser utvandret til Tyrkia. Landet ble deretter vidtgående russifisert, delvis også industrialisert, og det utviklet seg en arbeiderbevegelse i Kaukasia, især i Baku.
Etter bolsjevikrevolusjonen i 1917 prøvde georgierne og armenerne forgjeves å etablere selvstendige republikker, men hele området ble etter hvert innlemmet i Sovjetunionen. For videre historie, se Armenias historie og Georgias historie.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.