Baku

Oljeindustri danner grunnlaget for økonomien i Baku. Byen var, med basis i oljeindustrien, en kosmopolitisk by allerede rundt 1900. Oljefeltene ligger vesentlig i området Kirmaku nord for Baku og ute i Det kaspiske hav. Ved begynnelsen av 1900-tallet kom 59 prosent av verdens oljeproduksjon fra dette området. Senere avtok dette, og i 1990 var produksjonen redusert til kun 2,2 prosent av den samlede produksjonen i Sovjetunionen (som Aserbajdsjan da var en del av). Vestlige oljeselskaper har fra første del av 1990-årene engasjert seg i området. Om Equinors virksomhet i landet, se avsnittet om Aserbajdsjan og Norge i landartikkelen og avsnittet om energi i artikkelen økonomi og næringsliv i Aserbajdsjan.

I Baku ligger store oljeraffinerier med en betydelig og variert kjemisk industri, skipsverft, tekstil- og mekanisk industri, blant annet med produksjon av utstyr til oljeindustrien. Det går en 1768 kilometer lang oljerørledning fra Baku via Tbilisi til Ceyhan ved den tyrkiske middelhavskysten. 443 kilometer av rørledningen er i Aserbajdsjan, 249 kilometer i Georgia og 1076 kilometer i Tyrkia. Den samlede rørledningen ble operativ i 2006.

Det er en internasjonal flyplass 20 kilometer nordøst for byen. Det er jernbaneforbindelse mellom Baku og flere byer sør, vest og nord i landet. Det er fergeforbindelse mellom Baku og Astrakhan i Russland og mellom Baku og Krasnovodsk i Turkmenistan.

I den tatarisk-persiske gamlebyen ligger khanenes palass og mange andre bygninger fra 1400-tallet. I nybyen ligger jernbanestasjon, offentlige bygninger, boligstrøk og tunnelbane. Baku har universitet, konservatorium og andre høyere læreanstalter, og flere teatre og museer. Deler av bykjernen står på UNESCOs verdensarvliste.

Baku var persisk i tiden 1509 til 1723, så russisk, men igjen persisk i årene 1735 til 1806, deretter russisk. Byen var besatt av britiske tropper i 1918 til 1919, etter første verdenskrig. Fra 1918 var Baku hovedstad i Aserbajdsjan, som var en selvstendig stat en kort periode fra 1918 til 1920, før landet ble innlemmet i Sovjetunionen, som det var en del av fram til 1991.

Ved begynnelsen av 1900-tallet hadde armenerne en fremtredende plass i Bakus næringsliv. De hadde store kapitalinteresser, nesten 30 prosent av alle bedrifter tilhørte armenerne, dessuten en fjerdedel av fagarbeiderne. Aserbajdsjanernes rolle var mindre fremtredende enn armenernes, noe som førte til sosiale og etniske spenninger som resulterte i en pogrom mot armenerne i 1905.

13. til 14. januar 1990 ble den armenske befolkning i byen utsatt for en pogrom. 19. januar 1990 ble det innført unntaktilstand i Baku med sikte på «å slå ned den aserbajdsjanske uavhenigighetsbevegelse». Natten til 20. januar 1990 gikk vel 20 000 sovjetiske panserstyrker til angrep. Mellom 131 og 170 sivile ble drept og flere hundre sivile ble såret ifølge offisielle aserbajdsjanske kilder. Dette er senere blitt kalt «Bakus svarte januar».

• Aserbajdsjan
• Aserbajdsjans geografi
• Aserbajdsjans historie
• økonomi og næringsliv i Aserbajdsjan
• Det kaspiske hav

• UNESCO World Heritage Site: Walled City of Baku with the Shirvanshah's Palace and Maiden Tower
• Baku-Tbilisi-Ceyhan pipeline