Köln

Byen inngår i den større by- og industriregionen Rhein-Ruhr. Köln har fem havnebassenger og er Tysklands tredje største innlandshavn. Videre er Köln et viktig knutepunkt for jernbane- og veitransporten. Den internasjonale lufthavnen (Köln/Bonn) er den sjette største lufthavnen i Tyskland med 8,8 millioner passasjerer og 121 000 flybevegelser i 2022.

Köln har allsidig industri og er en av Tysklands fremste handelsbyer. Byen er dessuten et finanssentrum med en betydelig konsentrasjon av banker og forsikringsselskaper. Børsen ble grunnlagt i 1553, og Kölns industri- og handelskammer ble opprettet allerede i 1797.

Industrien omfatter i første rekke produksjon av biler (Ford), maskiner, elektrotekniske og kjemiske artikler (blant annet Eau de Cologne, tysk Kölnisch Wasser), konfeksjon og nærings- og nytelsesmidler, blant annet en betydelig ølproduksjon (Kölsch). I Wesseling ved Rhinen sør for byen ligger store oljeraffinerier, med rørledninger fra Rotterdam og Wilhelmshaven.

Vest for Köln ligger den tidligere brunkullgruven Vereinigte Ville, der utvinningen fant sted i dagbrudd. En del av dette området er blitt rekultivert og har fått status som naturpark. Forbundsdagen har vedtatt at utvinning av brunkull i delstaten Nordrhein-Westfalen skal utfases innen 2030.

Som messeby er Köln verdenskjent. Messeområdet på Rhinens høyre bredd er verdens sjuende største, med 11 enorme messehaller, to kongressentre og et friområde på 100 000 m2. I 2024 kan byen feire 100 år som messeby. Foregangsperson for Köln som messeby var Konrad Adenauer, daværende overborgermester og seinere Forbundsrepublikken Tysklands første forbundskansler (1949-1963).

Som sete for Tysklands største kringkastingsselskap, Westdeutscher Rundfunk, inntar Köln en sentral plass i tysk radio og fjernsyn. Den sentralt beliggende Media-Park rommer bedrifter innen telekommunikasjon, informatikk, film- og TV-produksjon, foruten forretninger og cirka 4000 leiligheter.

En rekke organer innenfor tysk administrasjon, næringsliv og kultur har sitt hovedsete i Köln. Universitetet er (med om lag 47 500 studenter i vintersemesteret 2022/23) blant de største i landet. Videre huser Köln musikkhøyskole, idrettshøyskole og en rekke andre høyere fagskoler og vitenskapelige institutter, mange museer og teatre, zoologisk og botanisk hage. Til sammen har Köln ca. 104 000 studenter (2020/21).

Blant museene kan nevnes Römisch-Germanisches Museum bygd over en romersk villa med den 70 kvadratmeter store Dionysos-mosaikken, Schnütgen-Museum (kirkekunst) og de sammenbygde Wallraf-Richartz-Museum (middelalderkunst) og Museum Ludwig (moderne kunst). I begynnelsen av juli finner det sted en stor årlig LHBT-festival (ColognePride), den største i Tyskland og den tredje største i Europa.

Storparten av byen ligger på vestre Rhinbredd. I Altstadt, innenfor ringgatene, hvor 90 prosent av bygningsmassen var ødelagt etter andre verdenskrig, er de mest interessante bygningene omhyggelig rekonstruert. Blant disse var det tolv romanske kirker med Gross St. Martin, St. Gereon og St. Maria im Kapitol som de fremste. Den gotiske Köln-domen var derimot ikke så sterkt ødelagt. Den ble i 1996 ført opp på UNESCOs verdensarvliste.

Det finnes ellers en mengde severdige bygninger og bygningsrester helt fra romertiden, Römerturm, det gamle rådhuset, festbygningen Gürzenich, flere byporter, mange patrisierhus og lignende.

Det er åtte store broer over Rhinen, som her er hele 400 meter bred. På østre Rhinbredd ligger industribydelen Deutz med blant annet Rheinpark (gondolbane over Rhinen) og messehallene. En tunnelbane binder sentrum sammen med de ytre bydelene.

Köln ble etablert som en by (oppidum) under keiser Augustus, som hadde latt området bli befolket av den romervennlige germanske folkegruppa ubierne. I 9 fvt. ble det etablert et stort alter for keiserkulten i byen og den gikk heretter under navnet Ara Ubiorum («ubiernes alter»).

Romerske tropper ble stasjonert her i forbindelse med en mislykket offensiv for å erobre Germania, men byen ble hovedstad i den romerske provinsen Nedre Germania. Keiser Claudius' kone Agrippina var født her og skal ha sørget for at byen ble befolket av romerske veteransoldater og fikk status som romersk koloni i 50 evt., noe som ga innbyggerne status som romerske borgere, i tillegg til andre privilegier. Som en hyllest til keiserinnen ble byen nå gitt navnet Colonia Claudia Ara Agrippiniensium, eller bare Colonia Agrippinensis, herav dagens navn Köln. Byen ble brent av alemannerne, men bygd opp igjen av Julian Apostata.

Köln, som var en betydelig by under frankernes herredømme, ble herjet av normannerne i 881. Dominikanerordenen grunnla sin høyskole i 1248, ledet av skolastikeren Albertus Magnus. Universitetet ble opprettet i 1388 på initiativ av byrådet. Det ble nedlagt under den franske okkupasjonen i 1798 og først gjenopprettet i 1919.

Byen stod under erkebiskopen av Köln til den gjorde seg fri i 1288. Byen ble da omgitt av festningsmurer som stod til cirka 1880. På 1600- og 1700-tallet led byen under de stadige krigene, var i fransk besittelse 1794–1815 og kom i 1815 under Preussen. Som jernbane- og handelssentrum vokste Köln sterkt i perioden 1870–1920.

De alliertes bombeangrep under andre verdenskrig ble vesentlig rettet mot hovedjernbanestasjonen, som ligger i den gamle bydelen, hvor de fleste bygningene ble totalskadd, deriblant mange av stor kulturhistorisk verdi. De fleste av de mange middelalderkirkene er senere gjenoppbygd. Bare domen ble mindre skadd og ble restaurert til 700-årsjubileet i 1948. I 1980-årene ble gamlebyen sør for Hauptbahnhof sanert, trafikken ledet under jorden, og parkbeltet langs Rhin-bredden ble anlagt.

• Tyskland
• Tysklands historie
• tysk