Java er en øy i Indonesia og er landets politiske, kulturelle, geografiske og økonomiske senter.
Java har et areal på 132 186 kvadratkilometer inklusive øya Madura og 153,4 millioner innbyggere (2019). Med 1160 personer per kvadratkilometer er Java et av verdens tettest befolkede områder og omfatter 56,7 prosent av Indonesias befolkning, på 7,3 prosent av arealet. Java er verdens 13. største øy.
Java er en av Indonesias største øyer. Her finnes en rekke vulkaner som fortsatt er aktive. Bildet viser vulkanen Lamongan. Asken fra utbruddene gir svært fruktbar jord. I forgrunnen arbeides det på rismarken.
Java er en langstrakt og smal øy beliggende rett sør for ekvator, mellom 6° og 9° sørlig bredde. Lengden øst–vest er over 1600 kilometer, bredden nord–sør varierer mellom 60 og 200 kilometer.
En kjede med høye vulkanske fjell strekker seg langs hele Java, og øya er en av verdens mest aktive vulkanske områder. I alt finnes 121 vulkaner på Java hvorav mellom 27 og 35 regnes som aktive med til dels hyppige utbrudd. Flere av vulkanene er over 3000 meter høye; høyest er Semeru på 3676 meter over havet. Vulkanen Merapi er den mest aktive med utbrudd i 1992, 2006, 2010, 2018 og 2021. I 2010-utbruddet omkom over 350 mennesker. Et utbrudd fra Raung-vulkanen og dannelse av askesky førte til at fire flyplasser ble stengt i 2015.
Java ligger også utsatt til for jordskjelv. Under et jordskjelv i mai 2006, målt til 6,2 på Richters skala, døde over 5000 mennesker og omkring 30 000 ble skadet. Jordskjelvets episenter lå sør for Yogyakarta ved Bantul. Vest-Java ble 21. november 2022 rammet av et jordskjelv med styrke 5,6 på Richters skala. Episenteret var ved byen Cianjur, 72 kilometer sørøst for Jakarta. Mer enn 200 mennesker omkom og flere hundre ble skadet.
Nordkysten av Java har opptil 40 kilometer brede sletter fylt med løsmasser. Ved sørkysten av øya er lavlandet smalere med sand- og myrområder. De vulkanske løsmassene gjør at områdene mellom vulkanene, samt store deler av nordkysten, er blant verdens mest fruktbare jordbruksområder.
Klimaet er tropisk, med temperaturer som varierer lite gjennom året. Langs kysten er middeltemperaturen 26–27 °C, i høylandet noe kaldere. Årlig nedbør er rundt 2400 millimeter i det vestlige og sentrale Java, og 1660 millimeter i østlige Java. Det østlige Java har en klar definert tørketid under sørøstmonsunen fra juni til august.
Javas vegetasjon er svært artsrik, men den er truet av hugst. Både vedsanking og behovet for nye jordbruksarealer medfører stort press på skogressursene. Nesten all skog under 2000 meter over havet er etter hvert hugd ned.
På Java er det fire steder som er oppført på UNESCOs verdensarvliste.
Tre av stedene er i provinsen Central Java. Det gjelder de buddhistiske templene fra henholdsvis det åttende og niende århundre (Borobudur Temple Compounds) og fra det tiende århundre (Prambanan Temple Compounds). Begge stedene ble oppført på verdensarvlisten i 1991. I 1996 ble fossile funn i Central Java av blant annet Homo erectus oppført på verdensarvlisten (Sangiran Early Man Site). Homo erectus er en utdødd art av primater i menneskefamilien.
I Ujung Kulon National Park på sørvestkysten av Java er øyas største gjenværende lavlands-regnskog. Nasjonalparken ble oppført på verdensarvlisten i 1991.
Folketallet på Java har økt meget raskt (1825: 6 millioner, 1900: 28 millioner og 1961: 63 millioner). Mye av folkeøkningen kan forklares med at svært rike jordbruksområder har kunnet forsyne opptil 2000 personer per kvadratkilometer med mat. Et intensivt familieplanleggingsprogram har til dels vært vellykket, og Javas befolkning øker forholdsmessig ikke lenger like raskt som i resten av Indonesia.
Befolkningen er malayisk og muslimsk med tre større etniske grupper som hver taler sine egne språk: javanesere (omtrent to tredeler) i sentrale og i østlige deler, sundanesere (rundt 20 prosent) i vest og maduresere på øya Madura og i de nærliggende områdene på Java. I tillegg kommer en rekke ikke-muslimske minoritetsgrupper. Befolkningen i Jakarta skiller seg ut ved å være sammensatt av innflyttere fra hele Indonesia.
Hovedvekten av folket er bosatt på landsbygda, men byene øker raskt i folketall. De største byene er Jakarta, Surabaya, Bandung og Semarang.
Indonesias hovedstad Jakarta ligger på Java. Jakarta har hatt rask økonomisk vekst og har et stadig økende antall innbyggere.
Java er Indonesias økonomiske vekstsenter, og står for over halvparten av landets BNP. Vulkanasken gir et fruktbart jordsmonn som utnyttes intensivt ved kunstvanning og terrassering høyt oppover fjellskråningene. Opptil tre risavlinger høstes årlig. I tillegg dyrkes blant annet maniok, mais, jordnøtter, soyabønner og søtpoteter. På grunn av den sterke befolkningsøkningen er jorden blitt splittet opp i svært små enheter, og mange bønder er endt opp som landløse. På flere av de tidligere nederlandske plantasjene, hovedsakelig i øst, dyrkes sukkerrør, te, kaffe, kryddernellik og tobakk. Petroleum utvinnes på nordkysten, dessuten forekommer svovel, gull og fosfat.
Java har stått for størstedelen av Indonesias industrielle vekst siden 1980-årene med både fly- og bilindustri samt produksjon av forbruksartikler. Det meste av den avanserte industrien er samlet rundt aksene Jakarta–Bandung i vest, og Surabaya–Malang i øst, med småskala håndverksindustri i Surakarta (Solo) og andre byer på det sentrale Java. Yogyakarta er med sin kulturelle historie Indonesias viktigste turistsenter etter Bali.
Veibro på Java.
Våtrisproduksjonen i terrasser går over 2000 år tilbake i tid og har gitt grunnlag for en rekke sentraliserte kongeriker basert på indisk kultur og religion, i alle fall fra cirka 700 evt. De eldste bosetningene hadde sitt maktsentrum på det sentrale Java, og fra dem stammer veldige tempelanlegg som Borobudur og Prambanan. Senere flyttet tyngdepunktet seg østover. Kongeriket Majapahit blomstret på 1300-tallet. Det omfattet Java og Bali, og hadde også sterk innflytelse ellers i Indonesia.
I 1619 grunnla Det nederlandske ostindiske kompani byen Batavia (senere Jakarta), og herfra utbredte det sin makt over hele Java. På 1700-tallet var øya helt på kompaniets hender, og det ble innført nye vekster (kaffe, te, sukker), som ble dyrket ved tvangsarbeid. Et opprør ledet av prins Diponegoro (1785–1855) fra Yogyakarta var en reell trussel mot det nederlandske herredømmet, men det ble slått ned etter fem års kamp i 1830. Samme år innførte generalguvernør Johannes van den Bosch (1780–1844) tvangsdyrking av eksportprodukter på de lokale bøndenes jord. I 1870 ble dette systemet avskaffet, og private selskaper fikk frihet til å dyrke eksportprodukter på plantasjer. Samtidig ble de tradisjonelle landsbynæringene beskyttet.
Både i kolonitiden og etter uavhengigheten har Java vært det demografiske, økonomiske, politiske og kulturelle tyngdepunktet i Indonesia. De radikale massebevegelsene (nasjonalisme og kommunisme) har også hatt hovedgrunnlaget sitt her.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.