Hugo Wolf var en østerriksk komponist som regnes som en av 1800-tallets største sangkomponister.
Wolf arbeidet fra 1884 til 1887 som musikkritiker i avisen Wiener Salonblatt. I 1887 fikk han utgitt sine første sanger og skrev med feberaktig skapertrang, avbrutt av depresjonsperioder, blant annet store sangsykluser:
- Gedichte von Eduard Mörike, 53 sanger, 1888
- Gedichte von Eichendorff, 20 sanger, avsluttet 1888
- Gedichte von Goethe, 51 sanger, 1888–1889
- Spanisches Liederbuch, 1889–1890
- Italienisches Liederbuch, to bind, 1890–1896
Han skrev også musikk til Henrik Ibsens Gildet på Solhoug (1891), operaen Der Corregidor (1895), Italienische Serenade for lite orkester (1893–1894) og korverker. I 1897 fikk han en alvorlig psykisk lidelse som gjorde ham ute av stand til å fortsette å komponere.
Wolf mottok sterke inntrykk fra Richard Wagners kunst. Med sin sterke sans for riktig deklamasjon, rytmisk finhet, evne til tolkning av vekslende stemninger og gjennomarbeidelse av temaene har han skapt et sluttet kunstverk av hver sang. Pianopartiet er hos Wolf et gjennomarbeidet, nesten selvstendig hele, men det er likevel et balansert forhold mellom sang og piano.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.