Hezekia, Hezekiah, Esekias
Hiskia var konge av Judariket fra cirka 725–697 fvt. Han var sønn av kong Ahas. Hiskias liv er godt dokumentert, både gjennom bibeltekster, assyriske annaler og arkeologiske funn.
I motsetning til sin far Ahas, som i bibeltekstene anklages for å ha vanhelliget tempelet i Jerusalem og for å ha praktisert fremmed kult, blir Hiskia omtalt som en gudfryktig og riktig handlende konge (Andre Krønikebok kapittel 29, vers 2).
På Hiskias tid var Judariket en slags vasallstat under Assyria. De første to tiårene av sin regjeringstid skal kong Hiskia ha opptrådt som en lojal undersått og betalt tributt til Assyria. Dette var en ordning som gikk tilbake til kong Ahas' tid, da Ahas hadde bedt assyrerkongen Tiglat-pileser 3 om hjelp til å bekjempe arameerne.
Men i år 701 fvt. marsjerte assyrerkongen Sanherib vestover for å knuse diverse oppstander i vasallstatene langs kysten. For å sikre vannforsyningen i tilfelle han også ville beleire Jerusalem, lot Hiskia hugge ut en tunnel fra Gihon-kilden og inn bak byens murer. Denne er fremdeles tilgjengelig. Inne i tunnelen har arkeologer funnet den såkalte Siloam-innskriften, der det fortelles hvordan arbeiderne hadde startet fra to sider, men klarte å møtes midt i tunnelen.
Etter at Sanherib hadde ødelagt og plyndret et stort antall byer og bystater, sto Juda for tur. I følge bibeltekstene erobret Sanerib 46 judeiske byer. Beleiringen av byen Lakish er også veldokumentert på relieffer fra palasset i Ninive. Deretter startet beleiringen av Jerusalem. Ingen av de overleverte tekstene gir opplysninger om hvor lenge beleiringen varte, men øyensynlig hadde innbyggerne hatt god tid til å styrke befestningene i forkant (Andre Krønikebok kapittel 32, vers 5). Det berettes også at profeten Jesaja var tilstede i byen under beleiringen og oppfordret befolkningen til å holde ut (Jesaja kapittel 36–37). Byen ble til slutt spart, Sanherib vendte tilbake til Ninive, men Hiskia måtte likevel betale tributt til assyrerkongen.
Ifølge bibeltekstene skal Hiskias far, kong Ahas, både ha fått laget støpte bilder av Baal-gudene, ha tent ild i Hinnom-dalen (Gehenna) og innført ofringer til andre guder enn Jahve, både i tempelet i Jerusalem og rundt om i landet. Hans sønn Hiskia skal derimot både ha ødelagt slike lokale offerhauger og ha renset tempelet for både gudebilder og Ashera-pæler (søyler eller statuer som kan ha representert gudinnen Ashera).
Bibeltekstene gir også Hiskia æren for å ha ødelagt den populære kobberslangen som, ifølge tradisjonen hadde fulgt israelittene helt siden Moses og vandringen gjennom Sinai. På Hiskias tid kan de lærde ha ment at et slikt dyresymbol ikke lenger ble ansett for å høre hjemme i tempelet (2. Kongebok kapittel 18, vers 4). Å ødelegge denne ble derfor ansett som passende.
Arkeologiske funn har vist at det kan ha vært stor forskjell på hva som ble praktisert innenfor folkereligionen på denne tiden, og ifølge bibeltekstene også innenfor kongehuset, og hva de lærde og bibeltekstenes forfattere anså som tillatt praksis. Disse var opptatt av å utvikle den rene Jahve-monoteismen, og anså all annen kult som en vederstyggelighet. Hiskias reformer preget derfor den videre utviklingen av den offisielle kulten.
(Tilhører) Hezekiah (sønn av) Ahaz konge av Juda. Israel Museum.
På 1980-tallet ble det funnet et avtrykk av et stempel som har tilhørt kongen selv. Teksten lyder: «Tilhører Hiskia (sønn) av Ahas, konge av Juda.» Stempelet var prydet med et egyptiskinspirert bilde av en bevinget skarabé. Det ble funnet i en privat samling, og funnstedet er ikke gjort rede for. I forbindelse med utgravningene av området syd for Tempelhøyden i 2015, fant arkeologen Eilat Mazar et nytt og fullstendig avtrykk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.