På Hiskias tid var Judariket en slags vasallstat under Assyria. De første to tiårene av sin regjeringstid skal kong Hiskia ha opptrådt som en lojal undersått og betalt tributt til Assyria. Dette var en ordning som gikk tilbake til kong Ahas' tid, da Ahas hadde bedt assyrerkongen Tiglat-pileser 3 om hjelp til å bekjempe arameerne.
Men i år 701 fvt. marsjerte assyrerkongen Sanherib vestover for å knuse diverse oppstander i vasallstatene langs kysten. For å sikre vannforsyningen i tilfelle han også ville beleire Jerusalem, lot Hiskia hugge ut en tunnel fra Gihon-kilden og inn bak byens murer. Denne er fremdeles tilgjengelig. Inne i tunnelen har arkeologer funnet den såkalte Siloam-innskriften, der det fortelles hvordan arbeiderne hadde startet fra to sider, men klarte å møtes midt i tunnelen.
Etter at Sanherib hadde ødelagt og plyndret et stort antall byer og bystater, sto Juda for tur. I følge bibeltekstene erobret Sanerib 46 judeiske byer. Beleiringen av byen Lakish er også veldokumentert på relieffer fra palasset i Ninive. Deretter startet beleiringen av Jerusalem. Ingen av de overleverte tekstene gir opplysninger om hvor lenge beleiringen varte, men øyensynlig hadde innbyggerne hatt god tid til å styrke befestningene i forkant (Andre Krønikebok kapittel 32, vers 5). Det berettes også at profeten Jesaja var tilstede i byen under beleiringen og oppfordret befolkningen til å holde ut (Jesaja kapittel 36–37). Byen ble til slutt spart, Sanherib vendte tilbake til Ninive, men Hiskia måtte likevel betale tributt til assyrerkongen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.