Hermann Gunkel var en tysk teolog, og representant for den religionshistoriske skolen som innførte sammenlignende religionshistorie i bibelforskningen.
Gunkels mest banebrytende verk var Schöpfung und Chaos in Urzeit und Endzeit fra 1895, hvor han påviste babylonsk innflytelse i den bibelske skapelsesfortellingen. Retningens program er utformet i Zum religionsgeschichtlichen Verständnis des Neuen Testaments (1903, 3. utgave 1930).
Hans kommentarer til Første Mosebok fra 1901 fikk stor og langvarig betydning. Ved siden av å utnytte religionshistoriske paralleller til de bibelske forestillingene og fortellingene, utviklet han de første formhistoriske betraktningene innenfor bibelforskningen. Inspirert av folkloristikk kartla han det han kalte en teksts Gattung (standardisert form, sjanger) som ikke er et uttrykk for enkeltforfatteres litterære ambisjoner, men heller reflekterer folkelig fortellertradisjon. Dette perspektivet fulgte han opp i sitt arbeid med Salmenes bok.
Gunkel var professor i Berlin fra 1894, i Giessen fra 1907, i Halle fra 1920 til 1927. Han ble også utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1911.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.