Hama er en by i Syria, som ligger på begge sider av elven Nahr al-Asi (Orontes), sentralt i landet. Byen ligger omkring 120 kilometer sørsørvest for Aleppo og er hovedstaden i guvernementet med samme navn. Befolkningstallet er anslått til i overkant av 460 000 innbyggere (2019), ved folketellingen i 2004 hadde byen 312 994 innbyggere. Hama er et handels- og administrasjonssenter og var før borgerkrigen som begynte i 2011, Syrias fjerde største by. Befolkningen består stort sett av sunnimuslimer med en større minoritet av syriske og ortodokse kristne.
Hama
Faktaboks
Hama
- Uttale
- hˈama
De eldgamle irrigasjonskanalene sentralt i Hama, som i oldtiden ble kalt Hamath.
Bybeskrivelse
Hama har lenge hatt industrier som har preget bybildet med kornmøller, spinnerier, veverier og garverier. Byen er berømt for sine frodige frukt- og grønnsakshager som vannes av store vannhjul i tre oppført på 1200-tallet. Flere av disse vannhjulene er stadig i bruk. Byen har en rekke moskeer, blant annet Nuri-moskeen som ble oppført i 1172, og det finnes flere villaer fra perioden under osmansk styre. Byen har et universitet med elleve fakulteter dannet i 2014.
Eldre historie
Bibelens Hamath hadde sin storhetstid under hettittene på 900–700-tallet fvt. Byen ble ødelagt i år 720 fvt. av assyrerne under Sargon 2. Den ble senere gjenoppbygd av selevkidene og fikk da navnet Epifaneia etter Antiokhos 4. Epifanes. Byen har vært under persisk, makedonsk og bysantinsk overherredømme.
Hama ble inntatt av araberne på 600-tallet, og under korstogene ble byen kontrollert av europeiske styrker. Hama ble utsatt for flere jordskjelv i 1157, som raserte en del av festningsverkene. I 1188 ble byen inntatt av Saladin og i 1260 av mongolene. I 1303 ble mongolene slått tilbake av mamelukkene, som gjorde slutt på mongolenes inntog i Syria, og Hama ble en del av mamelukkenes sultanat. På 1500-tallet ble Hama en del av Det osmanske riket. Dette varte frem til Det osmanske rikets oppløsning etter første verdenskrig da Hama ble en del av det moderne Syria.
Nyere historie
Etter at Hafez al-Assad kom til makten i Syria etter et kupp i 1970, ble Hama et kjernepunkt for motstand mot de nye myndighetene. Flere ønsket demokratiske reformer, og enkelte islamistgrupper utførte væpnede angrep mot myndighetene. Dette foregikk med varierende intensitet utover på 1970-tallet.
I 1982 var byen sentrum for et politisk-religiøst opprør som ble slått hardt ned av Assad-regimet. Muslimbrødrene utførte demonstrasjoner mot myndighetene som raskt utviklet seg til stridigheter. Om lag 25 000 mennesker ble drept, og en stor del av den gamle bykjernen ble ødelagt i det som blir kalt «Hamaopprøret» eller «Hamamassakren». Stormoskeen i Hama, bygget på 600-tallet, ble knust under bombingen og ble først gjenoppbygget tidlig på 2000-tallet.
Borgerkrigen
Som i flere store byer i Syria ble i Hama det demonstrert mot myndighetene under Den arabiske våren. Sommeren 2011 ble protestene større, og i juli dette året var det nærmere 400 000 demonstranter i gatene. Myndighetene svarte med å sette inn stridsvogner mot demonstrantene, hvor flere sivile ble drept. Demonstrasjonene ble kraftig redusert innen utgangen av august. I områdene rundt Hama ble det gjennomført en rekke større militære offensiver mellom ulike opprørsgrupper og syriske myndigheter – spesielt i 2013, 2016 og 2017.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer (2)
skrev Helene Ring Teppan
svarte Redaksjonen i Store norske leksikon
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.