Gro Bergslien

Gro Bergslien studerte i noen år ved tekstillinjen på Statens håndverks- og kunstindustriskole der hun tok diplomeksamen 1960. Omkring 1958 utlyste firmaet Helly Hansen en skolekonkurranse om mønster for trykking av plast i metervare for elevene i Tekstil I, II og III. Gro Bergslien ble innkjøpt med to forslag og ble premiert med 600 kroner. Senere hadde hun et tre måneders studieopphold ved Dannebrog håndveveri og stofftrykkeri. I 1964 utdannet Bergslien seg også ved Statens Lærerskole i forming.

I 1962 gikk flyttelasset til Fredrikstad og den unge brukskunstnerkolonien PLUS, etablert av Per Tannum. Et kreativt miljø med kunstnere som Tone Vigeland, Hermann Bongard og mange andre inspirerte Bergslien. Der begynte hun jobbe som designer ved PLUS stofftrykkeri under Kari Fronth, som var verkstedets kunstneriske leder.

PLUS var et yrende sted med mange likesinnede. Gro Bergslien hadde frie tøyler, men samtidig var det et hardt press om å produsere nye artikler. Mønsteret Tonje var antagelig primært tenkt til løpere. Det kom i en rekke fargekombinasjoner. Uttrykket er løst og organisk, og kan ligne på kunstneren Henri Matisses papirutklipp. Populære ble Bergsliens motiv til bordbrikker, som Strip. En annen av hennes slagere var Frø. Mønsteret er konstruert over en liggende oval med vertikale striper.

I 1964 begynte Gro Bergslien som designer for Christiania Glasmagasin og Hadeland Glassverk. Det var et kreativt miljø preget av store fremganger helt fra tidlig i 1950-årene. Bergslien ble kjent med Benny Motzfeldt, Severin Brørby, Willy Johansson og ikke minst Hadelands dyktige glassarbeidere. I tillegg til å formgi glass, tegnet hun emballasje for Christiania Glasmagasin. For et design ble hun tildelt emballasjeprisen Eurostar.

Albert Steen skrev i artikkelen «Reflekser» at «Hennes første arbeider har noe eterisk, lyrisk over seg. Det tynne glasset i gråblå, gulhvite og blekgrønne toner har mykt flytende former som om de nettopp har forlatt blåsepipen. Store uregelmessige fat med blærer og bobler bringer tanken til den sprø isen på myrpyttene tidlig på høsten. Det lette fargeinnslaget flyter som tåkedis inn i glasset og gir med sine fine skiftninger i nyanser liv og bevegelse. Gro Bergsliens senere arbeider er mer preget av dramatisk og kontrastrik fargebruk.»

Ekstra hyggelig må det ha vært da den norske kongefamilie ga seks asjetter designet av Gro Bergslien som gave til prins Charles og prinsesse Diana i anledning bryllupet 1981. Som kollegaen Severin Brørby brøt også Gro Bergslien med Hadeland Glassverk. I følge kunsthistoriker Fredrik Wildhagen var ikke Hadeland «lenger i stand til å holde fast ved de idealer som hadde gjort det til en spydspiss i norsk formgivningsindustri under gullalderperioden». Bergslien ble i 1986 engasjert av noen mesterblåsere ved Hadeland som etablerte Hallingglass, deriblant Odd-Ingar Karlengen.

Gro Bergslien jobbet også som emaljør for gullsmedfirmaet David-Andersen. Der skal hun ha tatt med kunnskapen rundt glasshåndverket. Anerkjennelse kom i form av utmerkelsen The best enamel, Artist Enamellers' 8th Exhibition, i London i 1978.

• glasskunst
• tekstil
• emballasje

• Amdam, Rolv Petter m.fl. (1989). Vel blåst! Christiania Glasmagasin og norsk glassindustri 1739-1989, Gyldendal
• Yvenes, Marianne, Steen Ory Bendtzen, Nasjonalmuseet for kunst og Fredikstad Museum. (2008). Et PLUS i norsk designhistorie: brukskunstorganisasjonen PLUS 1958-1978. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.