Egils saga er en islendingesaga som har livet til skalden Egil Skallagrimsson som hovedtema. Sagaen ble antakelig forfattet før 1240. Hovedhåndskriftet til Egils saga er Möðruvallabók (AM 132, fol.) fra første halvdel av 1300-tallet.
Faktaboks
- Også kjent som
- norrønt Egils saga Skallagrímssonar islandsk kortform Egla
Sagaens handling begynner i Norge med Egils bestefar Kveldulf og hans to sønner – den lyse Torolf og den mørke Skallagrim. Omtrent en fjerdedel av sagaen omhandler familiens forhold til kong Harald Hårfagre og bakgrunnen for konflikten som fører til deres utreise til Island. Resten av sagaen handler om Egil Skallagrimsson og hans omflakkende skaldeliv. Sagaen gir hele veien innblikk i norske forhold og behandler både kongene Erik Blodøks og Håkon Adalsteinsfostre.
Egils saga er ved siden av Njåls saga den mest betydningsfulle islendingesagaen og markerer sammen med denne et høydepunkt i genren. Egils saga viser likhetstrekk med kongesagaene både i tematikk (for eksempel er norske konger og forhold ofte omtalt) og struktur (for eksempel bruk av skaldestrofer som kilde for fremstillingen).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.