Bygdøy

Bygdøy kom under kronen på slutten av 1200-tallet, og tilhørte en tid dronning Eufemia, som fikk halvøya i morgengave av Håkon 5. Datteren Ingebjørg ga den tilbake til Hovedøya kloster, som tidligere hadde eid den. Etter reformasjonen kom Bygdøy ladegård under Akershus slott og ble kalt Ladegaardsøen. Navnet Bygdøy ble tatt opp igjen i 1877. I årenes løp ble forskjellige deler av øya solgt til private, men hovedgården (Bygdøy kongsgård) ble kongelig eiendom. Lystslottet Oscarshall ved Frognerkilen i øst ble oppført i 1847–1852.

I 1872 ble Drammensbanen åpnet, med stasjon ved Tyskestrand (senere Skøyen, en tid også kalt Bygdø station). Samme år ble det stiftet et Selskab for Ladegaardsøens Vel. Omkring 1900 begynte utbyggingen å skyte fart. Etter vedtekter skulle Bygdøy være et villastrøk med åpen bebyggelse. Bygdøy skole åpnet i 1926. Bygdøy kapell, oppført i 1876, brant ned i 1958 og ble erstattet av Bygdøy kirke, som ble oppført i 1968.

I 2012 ble store deler av Bygdøy vernet gjennom fredning av Bygdøy kulturmiljø og vern av Dronningberget og Hengsåsen naturreservater. Naturreservatene og det vesentligste av kulturminnefredningen omfatter Bygdøy kongsgård, som eies av Staten og forvaltes i fellesskap mellom Statsbygg og Norsk Folkemuseum.

Bygdøy kulturmiljø og Dronningberget og Hengsåsen naturreservater utgjør et areal på drøyt 2,2 kvadratkilometer, som er rundt to tredjedeler av Bygdøy.

• Oslo