Axel Salto var en dansk keramisk formgiver. Hans organiske arbeider fikk stor innflytelse på store deler av det skandinaviske keramikkmiljøet på midten av 1900-tallet. Salto var også ekspresjonistisk banebryter i sitt hjemland.
Axel Salto
Faktaboks
- Født
- 17. november 1889, København, Danmark
- Død
- 21. mars 1961, København, Danmark
Bakgrunn
Axel Salto vokste opp i en slekt der mennene valgte en militær karriere. Han ble derimot oppmuntret til en musikalsk og kunstnerisk utdannelse. I perioden fra 1909 til 1914 studerte Salto til billedkunstner på Kunstakademiet i København. Under en reise til Paris (1916) traff han Pablo Picasso og Henri Matisse. Det førte til at han ble opptatt av radikale ideer og initierte utgivelsen av det progressive tidsskriftet Klingen (1917–1920). Belysningsdesigner Poul Henningsen kom etter hvert også til å bli en av tidsskriftets medarbeidere.
Keramikk
I 1923 ble Salto kontaktet av porselens- og steintøysprodusenten Bing & Grøndahl. For firmaet formga han en rekke arbeider til Verdensutstillingen i Paris (1925) som resulterte i en sølvmedalje. Senere ble han kjent med keramiker Carl Hallier som hadde keramikkverkstedet «Københavns Stentøjsbrænderi». I fellesskap arbeidet de med å utforme vaser i et organisk formspråk.
I 1931 kom Salto i kontakt med Nathalie Krebs som drev keramikkverkstedet Saxbo. Der utviklet han vaser med drueklaseornamentikk og gjennombrutte vaser med trær og hjorter. På en separatutstilling hos «Winkel & Magnussen» det samme året fikk han overveldende positiv kritikk for sine arbeider.
Den Kongelige Porcelainsfabrik
Ved årsskiftet 1933/1934 begynte Axel Salto å arbeide som frilansdesigner for Den Kongelige Porcelainsfabrik. Der kom han igjen til å arbeide med Carl Hallier, og videreutviklet det organiske formspråket til tre ulike hovedgrener innenfor sitt keramiske virke – «den knoppede stil», «den spirende stil» og «den riflede stil». Den knoppede stilen kjennetegnes vanligvis av en sylindrisk grunnform hvorpå han modellerte små, halvt kuleformede knopper, tett satt sammen. Glasuren var vekselvis kontrollert og spontant påført, noe som resulterte i en variert og levende overflate. På Verdensutstillingen i Paris i 1937 fikk Salto «Grand Prix» for sine nye arbeider.
Den spirende stilen er i uttrykket mye voldsommere. Ut fra korpus vokser anemonelignende, spisse tentakler. Samtidig som stilen er brutal, er det keramiske materialet sårbart, da spirene lett knekker. Den riflede stil var derimot fundamentert i klassisismens idealer. Også i denne stilen spilte glasuren en avgjørende rolle for hvor vellykket det endelige resultatet ble.
Solfatara
Tidlig på 1940-tallet eksperimenterte en av de ansatte på Den Kongelige Porcelainsfabrik frem Solfatara, en svovelgul glasur med innslag av grønne og svartgrå nyanser. Den innholdt uran og var så giftig at man var nødt til å blande den til i laboratorium. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim gikk til innkjøp av en monumentalvase med denne glasuren i 1954.
Utstillinger
I 1950 utstilte Axel Salto i Oslo, Bergen og Trondheim. Han viste store deler av sin kunstneriske bredde som omfattet keramiske arbeider, tøytrykk, tegninger og grafikk. Selv om det var maler Salto aller helst ville bli, så er det som keramiker han blir husket.
De norske keramikerne Kåre Berven Fjeldsaa, Erik Pløen og Magne Kvilstad var alle inspirert av Salto.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Laurtrup-Larsen, Leif (2007). Stentøj: Den kongelige Porcelainsfabrik, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck
- Holm, Arne E. (1950). Axel Salto som kunsthåndverker, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, årbok 1949
- Bruhn, Susanne og Christina Rauh Oxbøll (2017). Axel Salto: Stentøjmesteren, CLAY Keramikmuseum Danmark
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.