Kvinesdal er en kommune i Agder fylke som i sør omfatter traktene omkring Fedafjorden, og lenger nord Kvinas (Storånes) dalføre (Kvinesdalen eller Vesterdalen) med sidedalen Austerdalen med Litleåne fra øst og heiene omkring. I nord omfatter Kvinesdal hei- og fjelltraktene frem til grensen mot Sirdal og Bygland i Setesdalsheiene.
Kvinesdal ble opprettet som kommune i 1837 som ledd i innføringen av det lokale selvstyret; den ble i 1841 tillagt Fjotland kommune, som omfattet øvre del av Kvinas og Litleånes dalfører. Kommunen hadde med dette fått den utstrekningen den har i dag, men i 1858 ble Fjotland igjen opprettet som egen kommune. Den gjenværende delen av Kvinesdal ble i 1900 delt i to kommuner, Liknes, som i 1917 fikk navnet Kvinesdal, og Feda lengst sør.
Sine nåværende grenser fikk Kvinesdal i 1963 ved sammenslåing av de daværende kommunene Feda, Fjotland og Kvinesdal.
Kvinesdal grenser i vest mot Flekkefjord og Sirdal, i nord mot Sirdal og Bygland, i øst mot Åseral og Hægebostad og i sør mot Lyngdal og Farsund.
Natur
Berggrunnen i hele kommunen hører til grunnfjellet; det aller meste består av ulike arter gneis. Både Fedafjorden og Kvinesdalen innenfor har bratte sider. Dalbunnen i Kvinesdalen er vid fra Øye ved Kvinas munning til administrasjonssenteret Liknes der dalen deler seg i Vesterdalen og Austerdalen.
Mellom de to dalene og i grensetraktene til nabokommunene på begge sider er det store heiområder; disse når 300–600 meter over havet sør for Sørlandsbanens trasé gjennom kommunen. Videre nordover blir heiene gradvis høyere og heiområdene mer sammenhengende, og lengst nord er det mest snaufjell. Høyeste punkt er Venehei (993 meter over havet) nordøst for Knaben gruver.
Klima
Kaldeste måned er februar med normal på 1,0 °C, og varmeste måned er juli med normal på 16,1 °C. . Målingene er gjort ved lyngdal målestasjon.
Bosetning
Bosetningen er spredt i dalene, tettest i sør, ikke minst i og omkring rundt administrasjonssenteret Liknes som ligger noe innenfor botnen av Fedafjorden. Det tidligere Fjotland i nord har relativt tynn bosetning; her bor 11 prosent av kommunens nåværende befolkning på 62 prosent av arealet (2019). Kommunens andre tettsted, Feda, ligger på vestsiden av Fedafjorden lengst sør i kommunen. I alt 49 prosent av kommunens befolkning bodde 2019 i tettsteder mot 79 prosent i Agder fylke.
Folketallet i Kvinesdal har svingt i takt med forholdene for næringslivet, og det har i perioder vært en omfattende oversjøisk utvandring fra kommunen. Dette avspeiles ikke minst i utviklingen av folketallet som i begynnelsen av 1970-tallet ikke lå høyere enn hundre år tidligere, det vil si rundt 5300 innbyggere (med dagens grenser). Siden har folketallet stort sett vist stigning, i tiårsperioden 2010–2020 med gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig mot 1,0 prosent i Agder som helhet.
Næringsliv
Kvinesdal har et allsidig næringsliv. Kommunen er, etter Farsund, fylkets viktigste jordbrukskommune etter jordbruksareal. Jordbruket har hovedvekt på storfe- og sauehold. De største jordbruksarealene ligger på den brede elvesletta mellom elvemøtet mellom Kvina og Litleåne og Kvinas munning i botnen av Fedafjorden.
Industrien er betydelig med 14 prosent av kommunens arbeidsplasser, 26 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2019). Industrien domineres av primær jern- og metallindustri (Eramet Norway Kvinesdal, tidligere Øye smelteverk) som sysselsetter rundt tre fjerdedeler av de ansatte i industrien i Kvinesdal (2019). Ellers har verkstedindustrien 15 prosent og næringsmiddelindustrien fire prosent av industriens sysselsatte i kommunen (2019). Fiskeoppdrett (piggvar) i Fedafjorden nytter spillvarmen fra smelteverket.
Det var gruvedrift ved Knaben molybdengruver nord i kommunen frem til 1973. Disse gruvene var største molybdenprodusent i Europa på 1940- og 1950-tallet og hadde i sine beste år 7–8 prosent av verdensproduksjonen av molybden. I 2005 ble det laget en plan for fortsatt drift i gruvene, og fra 2007 er det på nytt drift, men foreløpig bare i en meget beskjeden skala.
Kvinesdal er en mellomstor kraftkommune, med i alt 13 vannkraftverk med en samlet maskininstallasjon på 235 MW og midlere årsproduksjon på 929 gigawattimer (GWh) per 2019. Største fallhøyde har Kvinesdal kraftverk i Kvina med 278 meter. Kraftverket med høyest midlere årsproduksjon er Solhom kraftverk i øvre del av Kvina (i drift fra 1974) med 810 GWh.
Rundt 43 prosent av de bosatte yrkestakerne i Kvinesdal har arbeid utenfor kommunen, 16 prosent i Flekkefjord/Sirdal, åtte prosent i Farsund/Lyngdal/Hægebostad, sju prosent i Rogaland hvorav fire prosent i Stavangerområdet, fire prosent i Kristiansandsområdet og to prosent i Agder for øvrig.
Samferdsel
E39 (Kristiansand – Stavanger) krysser kommune i sør og går i høybro over indre del av Fedafjorden. Lenger nord krysser fylkesvei 42 (Arendal–Evje–Egersund) kommunen. Disse tverrgående forbindelsene bindes sammen av flere fylkesveier nord–sør. Den viktigste er fylkesvei 465 som kommer fra fylkesvei 43 ved Farsund, løper sammen med E39 over Fedafjorden til Hangeland og går så nordover forbi til Liknes til Kvinlog ved fylkesvei 42. Derfra fortsetter den videre nordover til Knaben gruver. Fra Liknes fører fylkesvei 4090 på østsiden av Fedafjorden til E39 og fylkesvei 465 til Farsund. Fra Handeland ved E39 og Vemestad ved fylkesvei 43 i Lyngdal går fylkesvei 461 til Liknes. Fra Liknes til Birkeland i Hægebostad går fylkesvei 4166/4168/4184.
Sørlandsbanen krysser kommunen mellom E39 og fylkesvei 42, og har faste stopp på Storekvina stasjon, som ligger ved fylkesvei 465, ni kilometer nord for Liknes.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Kvinesdal hører til Agder politidistrikt, Agder tingrett og Agder lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Lister interkommunale politiske råd sammen med Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Lyngdal og Sirdal.
Kvinesdal kommune tilsvarer de tre soknene Feda, Fjotland og Kvinesdal i Lister og Mandal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Kvinesdal til Lister fogderi i Lister og Mandals amt.
Delområder og grunnkretser i Kvinesdal
For statistiske formål er Kvinesdal kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 28 grunnkretser:
- Kvinesdal ytre: Feda vest, Feda øst, Øye ytre, Øye øvre, Egeland ytre, Førland, Åse, Opofte
- Kvinesdal sentrum: Gullestad, Faret, Liknes, Utsikten, Egeland øvre, Åmodt
- Kvinesdal midtre: Træland, Rafoss, Gjemlestad, Moi, Haugland, Røynestad, Storekvina, Senland
- Kvinesdal øvre: Helle, Veggeland, Fjotland, Kvinlaug, Lindefjell, Knaben gruver
Historikk og kultur
To kilometer nord for Liknes ligger «Sarons dal», et viktig sentrum for pinsebevegelsen i Norge. Herfra drives en lang rekke aktiviteter i inn- og utland, og sommerstevnet her samler tusenvis av mennesker.
Fra «Utsikten» ved E39, om lag tre kilometer øst for Liknes, er det utsyn over bygda og fjorden. Her står statue av skalden Tjodolf fra Kvine (laget av Ståle Kyllingstad). Kvinesdal kirke er en åttekantet trekirke i nyklassisistisk stil fra 1837, tegnet av slottsarkitekten, Hans D. F. Linstow. Fjotland kirke er en langkirke i tre, bygd i 1836.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent i 1985) har et sølv gaffelkors; dannet ved taggesnitt, mot en blå bakgrunn; gjenspeiler kommunens topografi: De to dalførene Vesterdalen og Austerdalen møtes i Liknes og fører ned til Fedafjorden.
Navnet Kvinesdal er etter elven Kvina, av norrønt hvína, ‘hvine’.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Alsvik, Marit Karin & Jan Alsvik: Kvinesdal-bilder: fotoglimt fra gamle Feda, Kvinesdal og Fjotland, 1993, 2 b.
- Egenes, Liv Grini, Bjørn Eie og Jan Rob: Knabens historie, 2004–2007, 4 b.,
- Jerstad, Johan & Tor Veggeland: Gards- og ættesoge: Fjotland, 1979
- Løyland, Margit: Fjordfolk: Fedas historie fra de eldste tider og fram til 1963, 1999
- Veggeland, Tor: Kultursoge frå Fjotland, 1983
- Årli, Ånen: Feda: gards- og slektshistorie, 1980
- Årli, Ånen: Kvinesdal: ei bygdebok, 1964–72, 3 b.