Versjon 49 av Moss – Store norske leksikon

Moss er en kommune i Viken (tidligere i Østfold), på østsiden av Oslofjorden, rundt 60 kilometer sør for Oslo. Kommunen fikk nye grenser fra 1. januar 2020 etter at tidligere Moss kommune ble slått sammen med Rygge som del av kommunereformen.

Moss omfatter Jeløya , fastlandet mellom Vansjø og Mossesundet og et stykke sørover til Kurefjorden, og den store Dillingøya i Vansjø . 84 prosent av innbyggerne (2019) bor i tettstedet Moss . Moss grenser til Vestby i nord, Våler i nordøst og Råde i sørøst og sør.

Natur

Berggrunnen i fastlandsdelen består av grunnfjell som danner et småknauset, skogkledd og temmelig jevnhøyt landskap. Jeløya tilhører geologisk sett Oslofeltet med permiske lavaer, enkelte steder i vest med de underliggende kambrosiluriske skifrene blottlagt. En forkastning langs Mossesundet stammer fra den geologiske urotiden i perm. Den resulterte i at landet i øst hevet seg rundt 2000 meter sammenlignet med landet vest for forkastningslinjen. På den måten har senere erosjon gjennom millioner av år slitt kraftigere på landet i øst og blottlagt grunnfjellet her. Det er rester av dette erosjonsmaterialet, den særegne bergarten rombeporfyrkonglomerat, som vi finner igjen i berggrunnen på de mindre øyene i Oslofjorden, som på Missingene.

De harde, permiske lavaene på Jeløy danner kommunens høyeste åser (Rambergåsen eller Ramberghøgda 140 meter over havet).

Tvers gjennom kommunen går Raet, som demmer opp Vansjø i sør, går tvers over Mossesundet og Jeløys søndre del og på den måten har gjort øya landfast. På og utenfor raet finner vi det aller meste av jordbruksarealene i kommunen. En kanal er gravd gjennom Raet for båttrafikken i sundet. Raets oppdemming av Vansjø har blokkert sjøens naturlige løp sørover og tvunget Mosseelva vestover der den danner flere fosser på vei til fjorden.

Strendene langs Vansjø ble vernet som Vestre Vansjø naturreservat i 1992, og innsjøen er drikkevannskilde for Moss og omegnskommunene. På Jeløy ligger Søndre Jeløy landskapsvernområde (4 kvadratkilometer) med blant annet herregårdslandskap og edelløvskog.

Befolkning og bosetting

Bysenteret Moss ligger på fastlandet, ved Kanalen som forbinder Mossesundet med Værlebukta. Befolkningen er konsentrert til områdene like rundt bykjernen og på søndre del av Jeløya, men tettstedet Moss omfatter store deler av kommunen.

Tettstedet Moss rommer 84 prosent av innbyggerne i Nye Moss kommune (Moss og Rygge). I tillegg strekker tettstedet seg nordover inn i Vestby (Son/Store Brevik). Nyere boligområder finnes like øst for bysenteret (Melløs, Krapfoss, Ørejordet med flere), i Mosseskogen og Kambo i nord, og på søndre Jeløya. Øvrige tettsteder i kommunen er Ryggebyen i sørøst som også så vidt strekker seg over grensen til Råde, Kirkegrenda på Raet, boligfeltet Såstadbråten, Larkollen og Fuglevik i sør ved Oslofjorden, og Møvik i sør ved Kurefjorden.

Hele Nye Moss hatt jevn vekst i folketallet etter andre verdenskrig, fra 23 111 i 1951 til det dobbelte (46 409) i 2014. I tiårsperioden 2010–2019 økte kommunens folkemengde med 10,3 prosent, mot 9,5 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Moss er en tradisjonell industriby som også spiller en sentral rolle som fergehavn og som regionalt handelssenter. Byen er også sete for Fylkesmannen i Oslo og Viken.

Industrien (inkludert bergverk og kraft- og vannforsyning) omfatter 8,3 prosent av arbeidsplassene i Nye Moss (per 2018), i hele Østfold var industriarbeider-andelen på 11,6 prosent. Den største andelen av de 1863 industriarbeidsplassene finnes i næringsmiddelindustri (14,1 prosent). Dessuten er gummivarer (6,2 prosent) og mineralprodukter (14 prosent), maskinindustri (9,2 prosent) og elektroteknisk industri (9,7 prosent) også betydelig.

Med konkursen ved hjørnesteinsbedriften M. Peterson & Søn i 2012 forsvant den tradisjonelle treforedlingen i byen. Konsernets virksomhet på emballasjesektoren er videreført av Peterson Packaging AS med bedrifter i blant annet Sarpsborg, Trondheim (Ranheim) og Sykkylven. Andre viktige industribransjer i Moss er produksjon av gummi, plast og mineralske produkter (blant annet produksjon av Rockwool steinull) og næringsmiddelindustri (blant annet Regal Mølle og tidligere Moss Aktiebryggeri, samt Felleskjøpet Østlandet).

0,9 prosent av arbeidsplassene i kommunen er innenfor primærnæringene, mot 1,6 prosent i hele Østfold. Til tross for tettstedsbebyggelsen var særlig Rygge en viktig jordbrukskommune med dyrking av korn, poteter og grønnsaker. Av kommunene i Østfold hadde Rygge størst areal både av poteter, bærdyrking, grønnsaker på friland og av areal under glass (særlig salat og blomster). Også Jeløya er et grønnsakområde.

I Moss kommer det ut en dagsavis: Moss Avis. Byens andre avis, Moss Dagblad, ble nedlagt i 2009.

Moss har bare beskjeden kraftproduksjon. Det er bygd ut ett verk, Mossefossen i Mosseelva, med en midlere årsproduksjon på 22 gigawattimer (GWh) per årsskiftet 2015/16. Dette utnytter et fall på 22,4 meter mellom Vansjø (25,5-22,6 meter over havet) og Oslofjorden.

Samferdsel

Gjennom Moss går Østfoldbanens vestre linje. E6 (Oslo–Svinesund) går som motorvei øst for bysenteret. Fergesambandet Moss-Horten over Oslofjorden er en del av fylkesveg 19, og er landets mest trafikkerte bilferge. Fylkesveg 120 går fra Mosseporten nordøstover til Våler, Hobøl og Lillestrøm.

Internt i kommunen går fylkesveg 119 sørover Larkollen og fylkesveg 118 sørøstover langs Raet til Ryggebyen. Like sør for Vansjø ligger Moss Lufthavn Rygge der den regulære sivile rutetrafikken ble nedlagt 2016.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Moss er sete for Fylkesmannen i Oslo og Viken. I Moss ligger Sykehuset Østfold Moss, og flere videregående skoler. Rygge flystasjon er en av de større avdelingene i Luftforsvaret. Det er et ungdomspsykiatrisk behandlingshjem på Larkollen.

Moss hører til Øst politidistrikt, Moss tingrett og Borgarting lagsmannrett. Moss kommune svarer til de fire soknene Jeløy, Moss, Ekholt og Rygge i Vestre Borgesyssel prosti i Borg bispedømme i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Mosseregionen sammen med Råde og Våler.

Mot slutten av 1800-tallet hørte både Moss og Rygge til Moss fogderi i Smaalenenes amt.

Delområder og grunnkretser i Moss

For statistiske formål er Moss kommune (per 2016) inndelt i ni delområder med til sammen 87 grunnkretser:

Sydvestre Jeløy: Bergersborg, Refsnes 1, Refsnes 2, Refsnes 3, Refsnes 4, Refsnes 5, Tronvikskogen, Tronvik, Søndre Jeløy
Nordre Jeløy: Mossesundet vest, Krossern/Rosnes 1, Krossern/Rosnes 2, Balaklava, Orkerød Hageby 1, Bellevue/Helgerød, Hoppern/Torderød, Varden, Orkerød Hageby 2, Refsnesskogen 1, Refsnesskogen 2, Ramberg/Orkerød, Orkerød, Kjellandsvik, Ramberg, Nordre Jeløy
Sydøstre Jeløy: Fiske, Grimsrød/Vårli, Grimsrød 2, Hoppern/Grimsrød, Bråten, Framnes 1, Framnes 2, Framnes 3
Melløs/Øre: Teglverksjordet, Kallum 1, Kallum 2, Dyre, Melløs, Klommesten 1, Ørejordet, Ørehavna, Østre Øre, Solielunden, Vestre Øre, Høyden
Sentrum: Værla, Mossesundet øst, Sentrum 1, Sentrum 2, Møllene, Bjerget/Næsset, Hollenderbjerget, Malakoff, Skarmyra, Klommesten 2, Klommesten 3, Verket
Mosseskogen vest: Tigerplassen/Gamlevegen, Kleiva, Molbæk 1, Molbæk 2, Molbæk 3
Kambo: Kambo 1, Kilsbakken, Nøkkeland nord, Nøkkeland, Nøkkeland øst, Kilsåsen
Mosseskogen øst: Trolldalen/Grindvold, Trolldalen syd, Trolldalen nord, Grindvold, Skredderåsen, Åvangen, Åvangen øst, Mossemarka, Åvangen vest
Mosseelva/Dillingøya: Krapfoss 1, Krapfoss 2, Gunhildåsen, Gjerrebogen 1, Gjerrebogen 2, Gjerrebogen 3, Gjerrebogen 4, Solgård skog, Torbjørnsrød, Nore/Vanem/Dillingøya
Halmstad: Vansjø, Såstad, Voldskogen, Halmstad, Ryggebyen, Vestlia, Eskelund, Blomsholm, Rørskogen, Solberghøgda.
Ekholt: Feste, Bjerke, Dyre, Kallumlia, Ryggeheimen, Carlberg, Fredensborg, Nordskogen, Ekholt, Hadeland, Dilling, Heimdal, Årvold, Øråsen K, Øre, Øreåsen E, Øreåsen F D, Øreåsen A B C, Øreåsen M
Huseby: Fuglevik, Værne kloster, Botner, Larkollen, Vang, Grefsrød, Melleby, Kirkegrenda, Møvik.

Historikk og kultur

Moss ble opprettet som bykommune i 1837 da det lokale selvstyret ble innført. Kommunen ble utvidet i 1943 ved en sammenslåing med omlandskommunen Jeløy (tidligere kalt Moss landsogn og Moss landdistrikt). Det hadde tidligere være tre grensejusteringer mellom de to kommuene. Det ble i 1840, 1876 og 1923 overført områder til byen med henholdsvis 340, 631 og 30 personer. På samme måte ble det i 1938 overført et område med 2154 personer fra Rygge.

Rygge ble opprettet som kommune 1837. Bortsett fra grenseendringen i 1938 hadde kommunen uendrede grenser til og med 2019.

Kommunen har gammel bosetning; her er gjort mange oldfunn, og her finnes tallrike gravhauger. På storgården Værne kloster er det rester etter et johannitterkloster trolig fra 1190. Rygge kirke er en steinkirke fra 1100-tallet med rik steinskulptur.

Moss vokste fram ved munningen av Mosseelva, hvor det var kverner og saltkokerier alt i middelalderen, fra 1500-tallet sagbruksdrift og trelasthandel. Moss omtales 1560 som ladested og ble kjøpstad i 1720 etter at Moss Jernverk var satt i drift (1704). Jernverket ble nedlagt i 1876, men hovedbygningen, Konventionsgaarden fra 1778, hvor Mossekonvensjonen ble undertegnet i 1814, er fredet.

Den moderne industrialisering startet i Moss i siste tredjedel av 1800-tallet med etablering av blant annet hermetikkfabrikk, fabrikk for oljeklær (Helly Hansen), treforedlingsvirksomhet (M. Peterson & Søn) og glassproduksjon (Moss Glasværk).

På sørsiden av Jeløy ligger Alby gård med kunstgalleriet Galleri F 15. Her er det også opprettet et naturvernsenter. Rød Gård har allsidige kulturaktiviteter. På vestsiden ligger Refsnes Gods, som nå er hotell.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpen for nye Moss fra 2020 er Rygges gamle våpen. Det har en gull spore mot en rød bakgrunn og viser til gullfunn fra vikingtiden. Bykommunens gamle kommunevåpen fra 1954 til 2019 hadde en kråke i gull mot en rød bakgrunn. Det skulle vise til kallenavnet på byens innbyggere, «mossekråker».

Navnet kommer av norrønt Mors, opprinnelig navn ikke bare på Mosseelva nedenfor Vansjø, men også på Hobølelva fra sjøen Mjær på grensen til Akershus (Enebakk) til Vansjø. Navnet er dannet etter en rot mer, dele, splitte, antagelig med henblikk på at nedre del av elvas dalføre og i særlig grad Vansjø er svært oppdelt og fliket. Se ellers Mossevassdraget.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Andressen, Leif T. & Nils Johan Ringdal: Moss bys historie, 1984-94, 3 bind, isbn 82-991219-2-2, Finn boken
Berg, Frank: Byoriginaler og andre kjentfolk i Moss. 1996. 237 s. isbn 8299403502.
Brandsæter, Lars Olav: Mosseskogen – Kambo : fra Mossefossen til fylkesgrensa : geologien, fornminner, naturen – den verneverdige skogen, stedshistorien, rekreasjonsområdet. 2017. 368 s. isbn 978-82-303-3904-6.
Flood, Ingeborg m.fl.: Rygge, 1957-90, 3 bind.
Johannessen, Arnulf og Ragnar Onsaker: Mossekvinner : en kompliment til deres innsats, flid og gode forstand! 1996-1998. 3 bind.
Johansen, Ketil: Rygge – bosteder og slekter. 2018-2019. 2 bind
Opstad, Lauritz: Moss jernverk. 1950. 301 s.