Ødipus er en gresk sagnskikkelse og mytisk konge i Theben, som ifølge sagnet drepte sin far og giftet seg med sin mor. Sagnet om Ødipus ble ofte behandlet av antikkens tragediediktere Aiskhylos, Sofokles, Evripides og Seneca. Særlig er Sofokles' behandling av sagnet i Kong Ødipus og Ødipus i Kolonos berømt.
Ødipus var sønn av kongeparet Laios og Iokaste. Da et orakel hadde spådd Laios at hans sønn ville drepe sin far og gifte seg med sin mor, ble Ødipus satt ut på fjellet Kithairon med gjennomborede føtter kort etter fødselen. Ødipus ble funnet av en gjeter og brakt til kong Polybos av Korint, hvor han vokste opp i den tro at han var dennes sønn. Da Ødipus siden fikk vite at han ikke var Polybos' ekte sønn, forlot han Korint for å rådspørre orakelet i Delfi. Orakelet varslet ham om at han skulle drepe sin far og gifte seg med sin mor, og derfor dro han ikke tilbake til Korint.
På vei mot Theben møtte Ødipus sin virkelige far, Laios, som han kom i krangel med og drepte. Etter at han siden hadde løst Sfinksens gåte, ble han konge i Theben og giftet seg med sin egen mor, Laios' enke. Med henne fikk han fire barn, Eteokles, Polyneikes, Antigone og Ismene, men ble etter flere år klar over sin virkelige avstamning. I fortvilelse drepte både han og Iokaste seg.
Etter en annen tradisjon blindet Ødipus seg da han oppdaget sammenhengen, og flakket lenge omkring inntil han fant sin død ved høyden Kolonos utenfor Athen.
Kommentarer (3)
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Hvorfor blander artikkeltittelen gresk og latinsk skriveform? Oi- er jo den greske stavemåten (kontra Oe-), mens -us er den latinsk nominativendelsen, kontra -os/-ous (her -ous) som er gresk. Etter mi mening burde artikkeltittelen være enten Oidípous eller Ødipus.
svarte Eirik Welo
Hei Tor-Ivar,
navnet er Oidipus er som mange greske personnavn sammensatt av to deler: Det betyr '(den som har en) oppsvulmet fot' og er satt sammen av leddene oidi-, som betyr 'oppsvulmet' (jf. verbet οἰδέω 'være oppsvulmet' og pus (πούς), som er det greske ordet for 'fot'. -us er altså her en transkripsjon av den greske digrafen ου, som ble uttalt som en lang vokal i klassisk gresk. Den har dermed ingenting med den latinske -us-endelsen (som kommer fra -os, i andre deklinasjon). Det kan alltids diskuteres om ου bør transkriberes som u eller ou, men transkripsjonen er uansett direkte fra gresk.
svarte Tor-Ivar Krogsæter
Takk for svar, det var meget oppklarende. Jeg kan ikke gresk noe særlig i det hele tatt, og mistolket det som en variant av os. Takk!
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.