For å skape en internasjonal enhet i terminologien, inviterte den tyske anatomiforeningen (Deutsche Anatomische Gesellschaft) i 1889 ni anatomer fra England, USA, Frankrike og Italia, foruten Tyskland, til sammen å skape en internasjonal norm for nomenklaturen. I 1895 hadde arbeidet med dette kommet så langt, at det ble godkjent under et fellesmøte i Basel, under betegnelsen Baseler Nomina Anatomica, forkortet BNA. Det var et omfattende og grundig opprydningsarbeid.
Men i de påfølgende årene hadde det innkommet adskillig kritikk, og det oppsto stadig forslag til endringer. Under et nytt møte ble de nye forslagene vedtatt i 1935, denne gang i Jena som Jenaer Nomina Anatomica, forkortet JNA. Noen av de viktigste endringene var å i større grad erstatte greske betegnelser med latinske, samt at man fjernet personnavn (eponymer) fra nomenklaturen – noe som i ettertid har vist seg vanskelig å gjennomføre konsekvent.
Den siste større revisjon fant sted under den sjette internasjonale anatomkongressen i Paris 1955. Vedtakene fra dette møtet, kalt Pariser Nomina Anatomica (PNA), er fremdeles retningsgivende. I 1960 ble det imidlertid vedtatt å opprette en kommisjon – The International Anatomical Nomenclature Committee (IANC) – som fortløpende overvåker utviklingen og med visse mellomrom har utgitt i bokform den til enhver tid gjeldende nomenklatur-normen (Nomina Anatomica). Siste gjeldende utgave er kalt Terminologia Anatomica (TA) og er fra 1998. Det er også utgitt en Terminologia Histologica (fra 2008) og en Terminologia Embryologica (fra 2009).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.