Basel – by – Store norske leksikon

Faktaboks

Basel

fransk Bâle

Uttale: bˈasel

Basel er en by i Sveits i kanton Basel (Basel Stadt), hovedstad i halvkantonen Basel-Stadt. Byen ligger på begge sider av Rhinen, ved Rhin-kneet, en sving i Rhinen der Frankrike, Sveits og Tyskland møtes, 265 meter over havet.

Basel har 176 300 innbyggere (2024) og utgjør kjernen i agglomerasjonen Basel, som har i alt 568 200 innbyggere. Denne består i tillegg til byens omegnskommuner i Sveits også av Saint Louis i Frankrike og Lörrach, Weil med flere kommuner i Tyskland, og danner på den måten en internasjonal byregion. Basel er Sveits' tredje største by etter folketallet både i den sentrale kommunen og i agglomerasjonen Basel (etter Zürich og Genève).

Samferdsel

Basel er et av Europas viktigste vei- og jernbaneknutepunkter. Den er endepunkt for skipstrafikken på Rhinen og er eneste havn i Sveits. Den internasjonale lufthavnen ligger i Saint-Louis, på fransk side av grensen, 13 kilometer nordvest for bysenteret i Basel.

Næringsliv og kultur

Basel er en betydelig finans- og industriby, men er kanskje mest kjent som det fremste senteret for produksjon av kjemikalier og legemidler i Sveits (blant annet Novartis, Hoffmann–La Roche og Sandoz). Byen har også andre viktige industribransjer som produksjon av elektrisk utstyr, maskiner og tekstiler (silke).

Basel har universitet fra 1460, det eldste i Sveits, dessuten botanisk og zoologisk hage.

Bybeskrivelse

Marktplatz, et torg midt i gamlebyen, domineres av rådhuset, som er sete for regjeringen og parlamentet i kanton Basel-Stadt. Den imponerende og karakteristiske røde bygningen er bygget i rød sandstein.

Rådhuset i Basel.

Av Kaare Øster.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Rhinen deler Basel i to: Grossbasel («Store-Basel») sør for elven, og det sentrale forretningsstrøket; Kleinbasel («Lille-Basel») nord for elven, med havnen og industri- og messeområdet.

Bykjernen domineres av den fem-skipede domkirken (1010–1019). Andre interessante bygninger er rådhuset (1508–1527), med rikt dekorert fasade, og Spalentor (1370), en av landets vakreste byporter. «Basler Fasnacht» er navnet på den kjente karnevalsfeiringen som finner sted hvert år, seks uker før påske.

Historikk

Eldste spor etter bymessig bebyggelse i Basel er keltisk og fra rundt år 100 fvt. Fra 44 fvt. er det funnet spor av en romersk koloni, som omkring 24 fvt. ble etablert som militærforlegning. Fra 374 evt. er kolonien nevnt som Basilia (kongelig residens).

Basel ble bispesete på 600-tallet, og i 917 ødelagt av madjarene. Byen kom senere på 900-tallet under Burgund, i 1033 under det tyske rike. Baselkonsilet (1431–1449) ble holdt i domkirken. Byen ble tidlig på 1500-tallet et senter for reformasjonen i Sveits. I 1795 ble freden mellom Frankrike og Preussen, den såkalte Basel-freden, sluttet her.

Erasmus av Rotterdam, som var en ledende nederlandsk teolog og humanist på starten av 1500-tallet, flyktet på grunn av inkvisisjonen til Basel i 1521. Da reformasjonen ble innført i Basel i 1529, flyttet han til Tyskland, men vendte i 1535 tilbake til Basel, der han døde i 1536.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Turistinformasjon (tysk)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Byer og områder i Sveits

Geir Thorsnæs

Mag. art.