NO128136B - - Google Patents

Description

Sjampo.

Foreliggende oppfinnelse angår en ny

type sjampo. I de siste år har de tidligere

brukte alkalisåpebestanddeler i sjampos

blitt overgått fullstendig av syntetiske

rensemidler (se f. eks. «Neue Erkenntnisse

der Haarforschung» av Hirsch, publisert i

Bern 1955, side 142). Sjampos som inneholder de vanlige brukte syntetiske rensemidler, slik som syntetiske sulfater og sulfonater lider av den ulempe at de utøver

en for sterkt avfettende virkning på håret

som må behandles med sjampoen, hvorved

for mange næringsmidler fjernes fra håret.

På den annen side vaskes hår lettere med

disse rensemidler enn såper, fordi bruken

av de sistnevnte krever at de fjernes så

grundig som mulig fra håret ved en etter-følgende skylling med vann, hvilket fremdeles kan etterlate en uønsket grad av al-kalinitet i hodebunnen.

Den ovenfor nevnte ulempe i forbindelse med den sterke avfettingsvirkning av

syntetiske sulfater og sulfonatrensemidler

som f. eks. er nevnt i «bas Haar und seine

Krankheiten», Koln 1954, sidene 198 og 199,

fører til en videre ulempe ved at håret som

er behandlet med sjampo, blir stivt og derfor vanskelig å gre. Videre har hår som

er behandlet på denne måte en tendens til

å vise elektrostatiske ladninger. På dette

område har man derfor forsøkt å finne

andre rensemiddelblandinger som egner

seg for sjampos. I «Textilhilfsmittel und

Waschrohstoffe» ved Lindner (1954) sidene

324—327, er det beskrevet blandinger av

syntetiske rensemidler med såper som

imidlertid synes å ha liten verdi som sjampo. F. eks. dannes det når slike blandinger

bringes i kontakt med kalsiumioner i van-net kalksåper som igjen må fjernes ved hjelp av syntetisk rensemiddel. Som et resultat går ikke bare en del av såpen tapt ved å binde kalsium når ioner av det sistnevnte er tilstede, men også en del av det syntetiske rensemiddel forbrukes som dispergeringsmiddel for kalksåpen og ta-pes derfor for rensevirkning i sjampoen. Man må huske på at ved hårvask bruker endog en frisør springvann.

Det er derfor en hensikt med foreliggende oppfinnelse å skaffe en ny sjampo som består av syntetiske rensemidler og som har slike egenskaper at det sjampobehandlede hår ikke er stivt og derfor lett kan gres, er fritt for sterke elektrostatiske ladninger og avfettes i mindre grad enn med de kjente shampos. Denne hensikt oppnås og ulempene ved de kjente shampos unngås ved hj elp av en ny shampoblanding som som rensemiddel inneholder en blanding av

A) ett eller flere salter mellom en enverdig anorganisk eller organisk base og minst en organisk syre som har den generelle formel: hvor R er et alkyl eller cykloalkylradikal inneholdende minst 8 kullstoffatomer eller et aryl eller alkylarylradikal eller en blanding av de nevnte radikaler og hvori R' er en alkylengruppe inneholdende fra 1 til 3 kullstoffatomer, m er et helt tall 2 eller 3 og n er et helt tall fra 1 til 10, og B) minst en forbindelse som har den generelle formel:

hvori R og m har samme betydning som i den generelle formel A), mens n' er et helt tall fra 0 til 10 og kan være forskjellig fra n, og hvori X er en sulfat eller sul-fonatgruppe.

Ved forsøk er det blitt funnet at bestemte rensemidler av alkylpolyoksyalky-lenkarbonsyregruppen, hvori alkylgruppen inneholder mer enn 8 kullstoffatomer, egner seg meget godt som sjampobestand-deler på grunn av at de oppviser en mere begrenset avfettende virkning enn de hit-til anvendte syntetiske rensemidler av sulfat og sulfonattypen.

Disse alkylpolyoksyalkylenkarbonsyrer kan fremstilles f. eks. som beskrevet i det amerikanske patent nr. 2.183.853 ved å la en høymolekylar alkohol reagere med en polyoksyalkylenkarbonsyre eller ved å kon-densere høyere alkoholer med alkylenoksy-der og la det dannede mellomprodukt reagere med en halogenkarbonsyre eller ved å oksydere dens endelige endestående alkohol-iske gruppe til en karbonsyregruppe. Det er blitt fastslått at disse forbindelser kan anvendes som rensemidler generelt i form av deres alkalimetallsalter.

Denne gruppe rensemidler har imidlertid aldri vært brukt som sjampobestand-deler. En grunn for dette kan være den forholdsvis høye pris; videre har karbonsyrederivater generelt en mindre utpreget skumkraft enn de tilsvarende sulfonater og sulfater, idet en skumdannelse er et primært krav for bruk som rensemiddel som sjampobestanddel sammenliknet med andre bruk, for eks. industrielle bruk.

Det er nu blitt funnet ved forsøk at det fås utmerkede sjampos med fullstendig

j tilfredsstillende skumegenskaper ved i sjampo å innføre som aktivt rensemiddel en blanding av de to komponenter A og B som er beskrevet ovenfor, av hvilke komponenter en består av det ovenfor nevnte salt eller salter av en eller flere alkylpoly-oksyetylen- eller polyoksypropylenkarbon-syrer av den beskrevne type, mens den annen bestanddel består av et sulfat eller sulfonat.

I den første av de ovenfor angitte generelle formler, dvs. i karbonsyrekompo-nent A, er m fortrinsvis 2, dvs. karbonsyren er fortrinsvis en polyoksyetylenkarbonsyre. Optimumsverdien for n avhenger av stør-relsen av radikalet R. Jo større R, jo høy-ere skulle verdien for n være. Hvis f. eks. m er lik 2, R gruppen CI2H23 og R' CH,, varierer verdien n fortrinsvis mellom 2 og 4. I praksis er det hensiktsmessig å anvende blandinger av forbindelser som har forskjellige verdier for n som utgangsma-teriale således at det blandede produkt som fås ved epoksyalkylering ikke behøves å utskilles med har en gjennomsnittsverdi for n som hovedsakelig faller innenfor området fra 2 til 4.

Det enverdige kation i saltet eller sal-tene som dannes med den ovenfor nevnte karbonsyre eller syrer kan være en hvilken som helst egnet enverdig anorganisk eller organisk base. Særlig er natrium og kalium-ioner og organiske ammoniumderivater, slik som f. eks. isopropanolamin, blitt funnet å være utmerkede.

I flere av de etterfølgende eksempler anvendes isopropanolaminsaltene av kar-bonsyrer som har formelen:

i form av 8,8 pst.'s vandige oppløsninger og det refereres til dem i disse eksempler i overensstemmelse med antallet av sur-stoffatomer som inneholdes pr. molekyl, bortsett fra surstoffatomet i karboksyl-gruppen, slik som f. eks. «(n + l)EO syrer», dvs. hvis n er lik 1, kalles syren (2 EO syre», hvis n er lik 2 kalles den «3 EO syre» etc. Hvis komponenten består av en blanding av syrer kan n være brøk, slik som f. eks. 3,7 eller liknende. Bortsett fra de ovenfor nevnte alkyl-■komponenter kan komponenten B også bestå av et aryl- eller et alkylaryl-sulfon-syresalt eller en blanding av flere slike salter med hverandre, eller en blanding av aryl- eller alkylarylsulfonsyresalter, med alkylsulfonsyresalter. I et antall av de føl-gende eksempler er det blitt brukt triety-lolaminsalt av en alkylbensolsulfonsyre med den generelle formel:

hvori R er lik C8<H>17.

Dette salt refereres for korthets skyld

i de følgende eksempler som ABS.

Den annen bestanddel i rensemiddelblandingen ifølge foreliggende oppfinnelse som er sulfat eller sulfonatkomponenten ifølge den generelle formel B kan variere stort i struktur innenfor det område som er angitt ved formelen. Således fører en

blanding av n;atriumsulfatderivater som har formelen:

hvori x har en gjennomsnittsverdi i området fra 2 til 3 til de mest tilfredsstillende resultater. En 8,8 pst.'s oppløsning av denne blanding i vann ble anvendt i et antall eksempler som angitt i det følgende, og skal refereres til som «EO 20» for korthets skyld.

I det tilfelle at R er en alkylaryl-gruppe, er resten av molekylet i syren ifølge foreligegnde oppfinnelse bundet til aryldelen av R og ikke til alkyldelen. Fortrinsvis er bindingen av den resterende del av molekylet til aryldelen for eks. - C,;H4 -, i para-stilling i forhold til alkyldelen i R.

Minimumskonsentrasjonen av rensemiddelblandingen når den anvendes i vandig oppløsning, avhenger naturligvis av den ønskede rensevirkning. Den ønskede mengde rensemiddelblanding skal ikke inneholdes i større mengde vandig blanding enn det som kan påføres hodet i en første og annen vask. For praktiske formål skulle konsentrasjonen være minst ca. 1 pst. Den øvre grensen for konsentrasjonen for praktiske formål er i første instans avhengig av rensemidlenes oppløselighet. I noen tilfelle er oppløseligheten ganske høy. For eksempel gir isopropanolaminsalt av lauryl 4 EO-syre ved romtemperatur klare vandige oppløsninger i konsentrasjoner opp til 30 pst., skjønt viskositeten øker sterkt. Imidlertid er maksimumskonsentrasjonen ikke absolutt begrenset av oppløseligheten. Det er mulig å fremstille pastaaktige sjam-poer som inneholder den synergistiske blanding ifølge oppfinnelsen, idet denne sjampo kan fortynnes av forbrukeren.

Rensemiddelblandingen som skal inn-føres som rensemiddel i en ny sjampoblanding, kan fåes ifølge fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse ved å be-handle en alkohol som inneholder minst 8 kullstoffatomer med alkylenoksyd, delvis å føre produktet i separate deler til den tilsvarende karbonsyre og delvis til den tilsvarende svovel- eller sulfonsyre, idet de ønskede salter av begge typer syrer fremstilles og de to dannede salter blandes i et bestemt forhold.

Det er blitt funnet at blandingsforhol-det mellom karbonsyresaltbestanddel og sulfat- eller sulfonkomponent kan variere innenfor forholdsvis vide grenser, idet det alltid må forstås at det oppnås en blanding som er fri for for sterkt avfettende virkning, mens den samtidig skal vise utmerkede skumegenskaper og etterlate det sjampobehandlede hår glatt og lett for kjemming og vesentlig fritt for tendens til å akkumulere elektrostatiske ladninger. Idet man har dette for øye er det blit funnet at for de beste resultater kan forholdet mellom de to komponenter A og B variere mellom 30 til 70 vektspst. av karbonsyre-saltkomponenten til 70 til 30 vektspst. av sulfat- eller sulfonatkomponenten.

Ved bedømmelse av de fordelaktige trekk ved en sjampo som inneholder rensemiddelblandingen ifølge foreliggende oppfinnelse, må man betrakte følgende faktorer: 1) Mengden av sjampo som kreves for å oppnå tilstrekkelig mengde skum på en persons hode avhenger både av hårets tilstand og av personen og av sjampoens natur. Forskjellen mellom mengdene av bestanddelene A og B som er nødvendige for å danne tilstrekkelig mengde skum for hodet for samme person, kan utgjøre så meget som 20 vektpst. Det er blitt funnet at en blanding av komponentene A og B viser en høyere grad skumdannelse enn gjennomsnittet for bestanddelene når de anvendes alene, således at det må antas en synergetisk virkning ved anvendelse av blandingen. 2) Stabiliteten av det dannede skum ved å anvende den nye sjampo. Det er blitt funnet at stabiliteten for skummet er større når det anvendes karbonsyrederivater alene enn i tilfelle av sulfater og sulfonater som anvendes alene, mens en blanding som inneholder et forhold på ca. 50 : 50 av begge komponenter gir et skum som er omtrent så stabilt som for karbonsyrederivater, mens sjampoen viser de andre fordeler som ikke oppnås med bare kar-bonsyrederivat. Dette antyder igjen en synergetisk virkning på blandingen. 3) Den letthet med hvilken det friskt sjampobehandlede hår kan kjemmes mens det fremdeles er vått. Vasking med vanlig anvendte sulfater og sulfonater alene medfører at håret blir stivt og vanskelig å kjemme, hvilken ulempe antas å skrive seg fra for sterk avfettende virkning. Når kar-bonsyrederivatet anvendes alene kan håret lett kjemmes og viser faktisk talt ingen stivhet, mens det etter en sjampobehandling med blanding ifølge foreliggende oppfinnelse heller ikke kan fastslås noen stivhet. 4) Akkumulering av elektrostatisk ladning i håret etter tørkning. Etter vasking med sulfater eller sulfonater viser det behandlede hår meget sterk tendens til å bli ladet elektrostatisk, mens slike ladninger mangler praktisk talt fullstendig når det anvendes karbonsyrederivater alene og tendensen til å akkumulere elektrostatisk ladning er liten etter sjampobehandlingen med blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse. 5) Mengde støv som samles på kammen når håret kjemmes etter sjampobehandling og tørking.

Når det anvendes sulfater og sulfonater som i vanlige sjampos er den mengde støv som dannes og etterpå oppsamles på kammen praktisk talt ubetydelig. Bruk av karbonsyrederivater alene fører imidlertid til langt større uønsket støvakkumu-lering i håret. I motsetning til dette viser hår som er sjampobehandlet med blanding ifølge foreliggende oppfinnelse bare liten akkumulering av støv som bare kan opp-dages med meget nær undersøkelse f. eks. under et mikroskop, og er praktisk talt like så ubetydelig som det som akkumu-leres ved behandling med sulfater eller sulfonater. Igjen kan man i denne forbindelse tale om en synergetisk virkning av blandingen som inneholder både sulfater eller sulfonater og karbonsyrederivater.

Foreliggende oppfinnelse vil i det føl-gende illustreres ved hjelp av sammenlik-nende eksempler hvor følgende fremgangsmåte ble fulgt: Et antall personer som hadde garan-tert at deres hår ikke skulle vaskes mellom to etterfølgende forsøk, ble med bestemte mellomrom underkastet prøvesjampobe-handling. Mellomrommet mellom to etter-følgende sjampobehandlinger utgjorde en-ten 18 eller 28 dager, som angitt i eksemplene. Sjampobehandlingene ble utført av en frisør og en del av forsøkene ble utført ifølge den såkalte «halv-hode» fremgangsmåte, hvor håret på hodet ble delt i en høyre og venstre halvdel, og hver halvdel behandlet forskjellig. Alle sjampobehandlinger i eksemplene 1 til 33 ble utført med en sjampokonsentrasjon på 8,8 vektspst. vandig oppløsning. Da mengden av sjampo som kreves varierer fra person til person ble den spesielle mengde som ble krevet for hver person for å oppnå tilfredsstillende skumdannelse bestemt ved en forutgående prøve før behandlingen av en prøveperson med en sjampo som inneholdt bare en av de to komponenter i blandingen ifølge foreliggende oppifnnelse. Når prøvene ble ut-ført med blandingen ble summen av de respektive mengder som ble krevet for halv-hode-prøvene for de separate komponenter anvendt.

I noen av eksemplene ble sjampobe-

handlingen delt i en første vaskning hvor håret ble renset grundig mens skumdan-nelsen fremdeles var begrenset eller praktisk talt ikke eksisterende, og en etterføl-gende annen vaskning hvor det oppsto skumdannelse. Den første vaskning krevet ca. ys av den totale mengde av sjampo som skulle anvendes i det spesielle forsøk. I de resterende forsøk ble det anvendt en eneste sjampobehandling.' Resultatene fra sjampoprøvene ble bedømt uavhengig av to eksperter og i de tilfelle hvor det var en meningsforskjell mellom dem, ble avgjørel-sen tatt av den frisør som hadde utført sj ampobehandlingen.

Ca. 18 til 20 dager før for hvert par forsøk hadde de prøvede personer fått en sjampobehandling med EO-20 som definert ovenfor, slik at det ble etablert en ut-gangsbetingelse for samtlige.

Eksempler I — VII.

Felles sammenlikning av EO- 20, 2 EO- syre

og blandinger av disse.

Eksempel I — (Prøveperson A).

Første forsøk:

Venstre side av hodet: 12 cc 2 EO-syre. Resultat: Rikelig skumdannelse som er meget stabil, håret kjemmes lett i våt tilstand og det har ingen statisk ladning i tørr tilstand; det blir imidlertid tilbake en del hvitt støv i kammen.

Høyre side av hodet: 10 cc EO 20. Resultat: tilstrekkelig skum, som er

noe slapt.

Vått: håret er vanskelig å kjemme og

sprøtt og det filtrer seg.

Tørt: stor statisk virkning, men en mindre mengde hvitt støv på kammen.

Annet forsøk: (18 dager etter det første)

Hele hodet ble vasket med en blanding

av 12 cc 2 EO-syre og 10 cc EO 20.

Resultat: Rikelig skum, meget stabilt.

Kan økes ved tilsetning av en del cc vann. Etter en stund kan dette gjentas inntil 5— 6 timer før mengden av skum avtar.

Vått: håret kjemmes lett, føles mykt og er ikke sterkt avfettet.

Tørt: håret oppviser en liten statisk ladning og gir lite støv på kammen.

Eksempel II — (Prøveperson B).

Første forsøk:

Venstre: 9 cc 2 EO-syre.

Resultat: skummer men ikke rikelig.

Håret er temmelig mykt.

Vått: Det kjemmes lett.

Tørt: ingen statisk virkning, en del

hvitt støv.

Høyre: 9 cc EO 20.

Resultat: Mere skum enn på venstre side, men skummet er mindre stabilt, håret føles stivt og er vanskelig å kjemme i våt tilstand.

Tørt: sterkt elektrostatisk virkning, en del hvitt støv.

Annet forsøk: (28 dager etter det første).

Hele hodet vaskes med 9 cc 2 EO-syre

og 9 cc EO 20.

Resultat: dosen syntes å være for lav.

2 cc 2 EO-syre og 2 cc EO 20 ble deretter

tilsatt. Det ble nu dannet rikelig mengde skum som kan økes ved tilsetning av noe vann.

Vått: håret er lett å kjemme.

Tørt: håret oppviser vesentlig ingen statisk ladning og gir en del hvitt støv på kammen.

Bemerkning: i lys av det faktum at disse forsøk ble utført 28 dager istedenfor 18 dager etter det første er det klart at det skulle gjøres en liten økning av dosen.

Eksempel III. — (Prøveperson D).

Første forsøk:

Venstre: 11 cc EO 20.

Resultat: dosen er for liten, gir for

lite skum.

Vått: håret er stivt.

Tørt: statisk ladning, en del støv. Høyre: 14 cc 2 EO-syre.

Resultat: fast skum som kan økes med

vann.

Vått: håret er grovt.

Tørt: ingen statisk virkning men støv.

Annet forsøk: (28 dager etter det første).

Hele hodet blir vasket med 11 cc EO 20 og 14 cc 2 EO-syre. Denne mengde syntes ikke å være tilstrekkelig, det ble tilsatt 2 cc EO 20 og 2 cc 2 EO-syre. Det ble nu dannet en rikelig mengde skum.

Vått: håret føles mykt og kjemmes lett. Tørt: meget liten mengde støv, i det

vesentlige ingen statisk ladning.

Bemerkning: Den økede dose tilskrives igjen det faktum at det annet forsøk ble ut-ført 28 dager istedenfor 18 dager etter det første forsøk.

Eksempel IV. — (prøveperson E).

Første forsøk:

Venstre: 20 cc 2 EO-syre.

Resultat: Tilstrekkelig mengde skum.

Vått: håret er mykt og er ikke sterkt avfettet.

Tørt: ingen statisk ladning og nesten

intet hvitt støv.

Høyre: 16 cc EO 20.

Resultat: tilstrekkelig mengde skum. Vått: føles noe mere stivt, filtrer seg

mindre enn på den venstre side.

Tørt: statisk ladning, nesten intet hvitt støv.

Annet forsøk: (18 dager etter det første). 20 cc 2 EO-syre og 16 cc EO 20 påført hele hodet. Denne mengde er fullstendig tilstrekkelig for prøvepersonen.

Vått: håret kjemmes lett.

Tørt: gir meget liten mengde støv og har vesentlig ingen ladning.

Eksempel V. — (Prøveperson G).

Første forsøk:

Venstre: første vaskning: 5 cc 2 EO-syre; skummer litt; annen vaskning: 10 cc 2 EO-syre; danner skum men noe slapt; ved tilsetning av vann dannes mere skum.

Vått: lett å kjemme.

Tørt: håret oppviser liten statisk ladning og gir hvitt støv.

Høyre: første vaskning: 4 cc EO 20;

intet skum. Annen vaskning: 8 cc EO 20;

mere skum enn på venstre side men mere løst; skummet forsvinner ved tilsetning av vann.

Vått: håret føles stivt.

Tørt: en sterk statisk ladning, en del støv.

Annet forsøk: (18 dager etter det første).

Første vasking: hele hodet behandles i første vaskning med 5 cc 2 EO-syre og 4 cc EO 20; skummer litt.

Annen vaskning: 10 cc 2 EO-syre og 8 cc EO 20. Skummer, men kunne være bedre, dannelsen av skum kan økes noe ved tilsetning av vann.

Vått: kjemmes lett.

Tørt: intet hvitt støv; liten statisk ladning.

Eksempel VI: — (prøveperson H).

Første forsøk:

Venstre: første vaskning: 4 cc EO 20;

skummer litt. Annen vaskning: 8 cc EO 20;

skummer mere tilstrekkelig, men føles stivt.

Tørt: stor statisk virkning.

Høyre: første vaskning: 5 cc 2 EO-syre; skummer litt. Annen vaskning: 10 cc 2 EO-syre; skummer meget tilstrekkelig Annet forsøk: (18 dager etter det første), men føles litt fett ved kjemming. Hele hodet vaskes med 11 cc 2 EO-Tørt: ingen statisk virkning, en del syre og 8y2 cc EO 20.

st^V- Resultat: Skummer rikelig; kan økes flere ganger med vann.

Annet forsøk: (18 dager etter det første).

Første vaskning: hele hodet vaskes Vått: kjemmes lett.

med 4 cc EO 20 og 5 cc 2 EO-syre. Skummer Tørt: intet støv, liten statisk ladning, litt. Annen vaskning: 8 cc EO 20 og 10 cc

2 EO-syre. Skummer rikelig, vakkert hvitt

og fast skum; håret kjemmes lett. Det fremgår av de foregående eksemp-Tørt: liten mengde hvitt støv, lav ler I—VII at med hensyn til de fem oven-elektrostatisk ladning. for nevnte egenskaper er blandingen ifølge

foreliggende oppfinnelse mere tilfreds-Eksempel VII — (Prøveperson I). stillende enn de enkelte komponenter således at den egner seg bedre som sjampo. Første forsøk: De følgende eksempler illustrerer ved

Venstre: 11 cc 2 EO-syre. Skummer til- sammenlikning skumegenskapene for 2 strekkelig. Håret har en fast følelse. Ingen EO-syrer, som anvendes for seg med skum-el ektrosta tisk ladning. En del støv. Høyre: egenskapene for en del andre EO-syrer, 8V2 cc EO 20. Skummer tilstrekkelig; håret også anvendt alene, og den overlegne virk-blir mere stivt. ning av blandinger av 3 EO-syre med en

Tørt: en liten mengde støv, men sta- del sulfater og sulfonater sammenliknet tisk ladning. med komponentene når de anvendes alene.

Eksempler VIII — XIV.

( A) Sammenlikning av 2 EO- syre

med 3 EO- syre.

Venstre halvdel av hodet. Høyre halvdel av hodet.

Eksempel XIV — (Prøveperson H)

12 cc 3 EO-syre. 12 cc 2 EO-syre.

Tilstrekkelig mengde fast skum. Meget rikelig mengde fast skum.

Av resultatene i eksemplene VIII—

XIV fremgår det at den mengde skum som

dannes av 2 EO-syre og 3 EO-syre er vesentlig den samme. Maksimummengden av

dannet skum kommer fortere med 2 EO-

syre enn med 3 EO-syre. Skummets stabi-litet er imidlertid større med 3 EO-syre enn med 2 EO-syre. Skummet føles mere fett og er mere fast og stivt.

Eksempler XV— XVII.

( B) Sammenlikning av 2 EO- syre med 4 EO- syre.

Eksempler XVIII— XX.

C) Sammenlikning av 2 EO- syre med 5 EO- syre.

Av det ovenstående fremgår det at biliteten av dette er 2 EO-syre og 5 EO-med hensyn til mengden av skum og sta- syre praktisk talt ekvivalente.

Eksempel XXI— XXVI.

( D) Sammenlikning av 3 EO- syre med blandinger av 3 EO- syre og EO 20 ifølge oppfinnelsen.

Igjen er fordelene som det fremgår av disse eksempler XXI—XXVII med blandingen med hensyn på de separate komponenter som angitt i den innledende del klare. Blandingen gir større mengde skum enn komponentene og dessuten er det mere stabilt. Håret kan i våt tilstand kjemmes like så lett som med vaskning med 3 EO-Isyre, mens det gir mindre hvitt støv i tørr tilstand enn etter bruk av 3 EO-syre og har mindre eller ingen elektrostatisk ladning. Videre kan det bemerkes at kombi-nasjonen av 3 EO-syre med EO 20 har bedre virkning enn blandingen av 2 EO-syre med EO 20.

Eksempel XXVIII— XXXIII.

( E) Sammenlikning av isopropanolaminsa. lt av laurylsulfat med blandinger av det med 3 EO- syre.

Isopropanolsaltet av laurylsulfat i en sterk elektrostatisk ladning. Av de fore-disse eksempler XXVIII—XXX, skummer gående forsøk fremgår det at det oppnås lite per se og gir når det anvendes som en generell forbedring ved tilsetning av sjampo, meget støv og noen ganger også 3 EO-syre.

Eksempel XXXI— XXXIII.

( F) Sammenlikning av 3 EO- syre med blandinger av denne med trietanolamin-salt av alkylbensolsulfonsyre ( ABS).

I eksemplene XXXI— XXXIII, danner trietanolaminsaltet av alkylbensolsulfonsyre alene neppe noe skum. Blandingen av dette med 3 EO-syre danner imidlertid ikke mindre skum enn den sistnevnte alene. Videre er kalsium-motstandsevnen for alkylbensolsulfonatet ikke så stor, således at det var ventet at håret etter vaskning med blandingen ville inneholde mere støv enn etter vaskning med 3 EO-syre anvendt alene. Det ble imidlertid overraskende funnet at akkumulering av støv i håret var mindre når det ble anvendt blanding ifølge foreliggende oppfinnelse. Videre oppviser det sjampobehandlede hår etter vaskning med denne blanding, en langt mindre elektrostatisk ladning enn etter vaskning med EO-syre alene. I dette tilfelle iakttas det altså en generell synergetisk virkning for komponentene i blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse. Følgende eksempler viser den synergetiske virkning av en blanding av forbindelser med formelen hvori n har en gjennomsnittsverdi på 0,8 (i det følgende kalt 1,8 EO-syre) med mo-noetanolaminsalt av bensolsulfonsyre (i det følgende kalt sulfonat). 1.8 EO-syre 14 pst; konsentrasjon av sulfonatet 5 pst.

Annet forsøk.

Hele hodet vaskes med 9,5 cc 1.8 EO-syre og 30 cc sulfonat.

Tilstrekkelig og fast skum.

Vått: myk følelse.

Tørt: ikke noen synlig statisk ladning og lite støv.

Det følgende eksempel viser den synergetiske virkning av en blanding av dietyl-aminsaltet av syren som har formelen

(i det følgende kalt 10 EO-syre) med mo-noetanolaminsaltene i forbindelser som har formelen hvori x har en gjennomsnittsverdi på 3.3 (i det følgende kalt 3.3 EO sulfat). Konsentrasjonen av 10 EO-syren 6 pst.; konsentrasjonen av 3.3 EO sulfat 15 pst.

Annet forsøk.

Hele hodet vaskes med 38 cc 10 EO-syre og 11 cc 3.3 EO sulfat.

Rikelig og tilstrekkelig fast skum, kan økes med vann.

Vått: håret er mykt og kjemmes meget lett.

Tørt, intet støv, nesten ingen statisk

ladning.

Det følgende eksempel viser den synergetiske virkning av en blanding av natriumsalt av isooktylcykloheksyl 4 EO-syre (i-C8H,7-C0H10-(OC2HJ3-OCH2COOH, (i det følgende kalt CH 4 EO-syre)" anvendt i en konsentrasjon på 15 pst. og decylsulfat (natriumsalt) konsentrasjon 12 pst.

Annet forsøk.

Hele hodet vaskes med 10 cc CH 4 EO-syre og 8 cc decylsulfat.

Tilstrekkelig og fast skum.

Vått: håret er mykt og kjemmes lett.

Tørt: ikke noen synlig statisk ladning og støv.

De følgende eksempler XXXVII og XXXVIII viser en vanlig fremgangsmåte for fremstilling av en blanding ifølge oppfinnelsen og den synergetiske virkning av den således erholdte blanding.

Eksempel XXXVII.

Idet man går ut fra diisobutylen og fenol og anvender bortrifluorid som kata-lysator fremstilles den tilsvarende alkyl-

fenol den fremgangsmåte som er beskrevet i C.I.O.S. rapport nr. 22, file XXVI-2, side

15 og følgende. Produktet etoksyleres ved

hjelp av etylenoksyd på den måte som også er beskrevet i den ovenfor nevnte rapport. Halvparten av den erholdte oksyetyl-erte fenol inneholdende 4 oksyetylgrupper behandles på kjent måte med metallisk natrium og kloreddiksyre for å fremstille tilsvarende karbonsyre. Denne syre refereres i det følgende som alkylfenol 5 EO-syre og natriumsaltet av syren anvendes. Den annen halvpart av produktet behandles på kjent måte med klorsulfonsyre og natriumsaltet av 4 EO-sulfatet fremstilles. De to nevnte sluttprodukter sammenliknes i følgende forsøk:

Annet forsøk.

Hele hodet vaskes med en blanding av de ovenfor nevnte oppløsninger, dvs. 19 cc 8 pst. alkylfenol 5 EO-syre og 20 cc 8 pst. 4 EO sulfat.

Fast rikelig skum som har en myk fø-lelse.

Vått: håret har en myk følelse og filtrer seg ikke.

Tørt: ingen synlig statisk ladning og intet støv.

Følgende eksempel viser den synergetiske virkning av en blanding av isopropanolaminsaltene av syrer med formelen

hvori n har en gjennomsnittsverdi på 2.5

(i det følgende kalt myristyl 3.5 EO-syre)

med isopropanolaminsalt av forbindelser med formelen

hvori n også har en gjennomsnittsverdi på 2.5 (i det følgende kalt 2.5 EO sulfat). Myristyl 3.5 EO-syre ble anvendt i en konsentrasjon på 21 pst. og 2.5 EO sulfat ble anvendt i en konsentrasjon på 24 pst.

Annet forsøk.

Hele hodet vaskes med 7 g myristyl 3.5 EO-syre og 5.3 g av 2.5 EO sulfat.

Rikelig skum av meget god struktur, kan økes med vann.

Vått: håret er mykt og kan lett skjem-mes.

Tørt: nesten intet støv, ingen statisk ladning.

Eksempel XXXIX.

Skjønt en sjampobehandling ifølge

«halv-hode»-fremgangsmåten slik som beskrevet i de foregående eksempler, setter

en ekspert i stand til å iaktta forskjeller

ved skumningsegenskaper for de to sjampos på en tilfredsstillende måte, ble det

utført kvantitative prøver for sammenlikning av skumegenskapene for isopropanolaminsalt av lauryl 3 EO-syre, natriumlauryl

2.2 EO-sulfat og 50:50 blanding av disse

forbindelser. Prøvene ble utført ifølge Ross og Miles på vesentlig samme måte, idet det ble anvendt vesentlig den samme apparatur som beskrevet i standardmetoden for prø-ving av skumegenskaper for overflateaktive midler A.S.T.M. D 1173.

Ved den første prøve ble 1 g av hvert rensemiddel oppløst i bløtgjort vann (0°DH). Følgende tabell gir skumhøyden i millimeter ved begynnelsen av prøven og 5 min. etter.

For å kunne sammenlikne skumegenskapene i nærvær av fettaktive stoffer ble

det foretatt en annen prøve hvor et gram

av rensemidlet som skulle prøves, ble opp-

løst i en blanding av 950 vann, 5 g para-finolje og 45 g dioksan.

Resultatene er vist i følgende tabell.

Det fremgår av det ovenstående resultat at skumegenskapene for blandingen er

like så god eller bedre enn det beste for

de to komponenter.

Det skal bemerkes at en normal sjampobehandling tar betydelig mindre enn 5

min.

Claims (5)

1. En synergetisk blanding for bruk som rensemiddel i en sjampoblanding, be-stående av

(A) minst et salt av en enverdig base, f. eks. isopropanolamin, med minst en syre som har den generelle formel hvori R er et alkyl- eller cykloalkylradikal inneholdende minst 8 kullstoffatomer, aryl og alkylarylradikaler og blandinger av de nevnte radikaler, og R' er en alkylengruppe som inneholder fra 1 til 3 kullstoffatomer, idet m er 2 eller 3 og n et helt tall fra 1 til 10 inklusive og (B) minst en forbindeles med formelen hvori n' er et helt tall fra 0 til 10 inklusive og X er hvori P er et kation.

2. Den synergetiske blanding ifølge påstand 1, karakterisert ved at komponent (A) er et enverdig salt av karbonsyre med den nevnte formel hvori R er et dodecyl-radikal, m = 2 og n har en verdi i området fra 2 til 4.

3. Den synergetiske blanding ifølge påstand 1, karakterisert ved at komponent (A) er en blanding av salter av flere kar-bonsyrer av den ovenfor nevnte generelle formel.

4. Den synergetiske blanding ifølge påstand 1, hvori mengden av komponent (A) i blandingen ligger i området fra 30 til 70 vektspst.

5. Fremgangsmåte til fremstilling av den synergetiske blanding ifølge påstand 1 ved at en alkohol inneholdende minst 8 kullstoffatomer behandles med et alkylenoksyd, karakterisert ved en del av det dannede produkt omdannes til den tilsvarende karbonsyre og at den resterende del behandles med svovelsyre, således at denne sulfoneres, hvoretter de dannede produkter blandes og omdannes til enverdige salter.