NO124608B - - Google Patents

Description

Innretning for fortetning av vandrende arkformede materialer.

Den foreliggende oppfinnelse angår sammentrekning av arkmateriale og inn-befatter krepping av en papirbane eller annet deformertbart arkmaterial og sammenpressing av fibrene eller andre bestanddeler av arkmaterial. Spesielt angår oppfinnelsen en ny og forbedret anordning for sammentrekning av arkmaterial i en eneste kontinuerlig prosess, enten på langs eller tvers, eller i enkelte tilfeller, i begge retninger samtidig.

For å unngå misforståelser benyttes følgende terminologi: Sammentrekning av en bane angir i alminnelighet krepping, sammenkrølling eller sammenfolding av denne og/eller sammentrenging av fibrene eller andre bestanddeler av denne med eller uten bibringelse av nevneverdig permanent krepping, krusing eller sammenfolding av det ferdige produkt.

Langsgående krepping eller sammentrekning angir en krepping, folding, sam-menkrølling eller korrugering i banens lengderetning idet denne sammentrekkes på tvers og omfatter således en sammenpressing av dets fibre eller andre bestanddeler fra sidene, med eller uten bibringelse av nevneverdig permanent krepping, sam-menkrølling eller folding i det ferdige produkt.

Tversgående krepping eller sammentrekning angir tversgående krepping, folding eller korrugering av banen idet denne sammentrykkes i lengderetning og omfatter således en sammenpressing av dets fibre eller andre bestanddeler i banens lengderetning med eller uten bibringelse av nevneverdig blivende krpping, krusing eller folding i det ferdige produkt.

Uttrykket bane vil bli brukt som be-tegnelse for en hvilken som helst sammen-hengende bane av arkmaterial som kan fremstilles i en innretning i henhold til oppfinnelsen.

Det er et formål for den foreliggende oppfinnelse å skaffe en forbedret innretning for å forandre tetthetsgraden av en bane, enten i tversgående eller langsgående retning, eller begge, på en måte som ikke bare gir et bedre produkt, men også en mer effektiv, økonomisk og rask pro-duksjon.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en forbedret innretning for sammentrekningen av en bane hvorved denne kan sammentrekkes både i lengderetningen og på tvers samtidig som graden av sammentrekningen i begge disse retninger 'ett kan reguleres.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en ny innretning hvorved •let er mulig å sammentrekke en bane av arkmaterial med meget lav fuktighetsge-halt, hvorved behovet både for en forut-gående fukting av banen og en etterføl-gende tørking av det ferdige produkt enten 'fan gjøres fullstendig overflødig eller re-duseres i meget vesentlig grad.

Ennå en ytterligere hensikt med oppfinnelsen ifølge en spesiell utførelsesform er å skaffe en ny innretning for sammentrekning av fibre eller andre bestanddeler av en bane eller et annet material med eller uten nevneverdig permanent krepping eller sammenfolding av denne.

Ennå en hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en ny innretning for å muliggjøre sammentrekning av en bane av sådant material som er vanskelig å behandle, som f. eks. slike som inneholder glass eller andre skjøre fibre, eller meget tykke og stive, eller også dublerte materialer.

I overensstemmelse med oppfinnelsen benyttes en anordning for tversgående krepping etterfulgt av en anordning for langsgående krepping, idet banen føres progressivt gjennom dem begge. I den før-ste anordning blir den sammentrukket fra sidene, og i den annen blir den sammentrukket i lengderetning. Det er truffet for-holdsregler for å kunne la banen passere den første anordning ubehandlet for det tilfelle at man bare ønsker å sammentrekke materialet i lengderetningen.

Innretningen i henhold til foreliggende oppfinnelse for endring av tetthetsgraden for en vandrende bane av arkformet material i dens lengderetning omfatter i kombinasjon en drevet valse som er forsynt med avvekslende omkrets-ribber og -riller, anordninger for å føre banen frem til valsen på et sted på denne, og anordninger som stuver opp banen og deretter fjerner den i lengderetningen fortettede materialbane fra innretningen, og det sær-egne ved innretningen er at materialbanen føres over en del av omkretsen av den med ribber og riller forsynte valse som banen trykkes mot ved hjelp av en slepesko etter det sted hvor materialbanen føres inn på valsen, hvoretter banen fjernes fra valsen av en avtagerkam hvis tenner strekker seg inn i rillene nær skoens bakkant idet banen herunder stuves opp i sin lengderetning.

I en spesiell utførelsesform av oppfinnelsen er slepeskoen forsynt med en rekke glatte tinner eller fremspringende ribber som tjener til å trykke deler av banen i det minste delvis ned i rillene på den drevne valse. Slepeskoen er anbrakt slik at den muliggjør regulering av det frembrakte trykk. Hvis banen på forhånd er blitt forsynt med langsgående korrugering bør rillene og ribbene på den roterende valse fortrinsvis svare til de avvekslende på hverandre følgende fordypninger og forhøynin-ger som allerede er dannet i banen. Disse korrugeringer vil derved vedlikeholdes og fikseres og når materialet fjernes av kammen vil det være sammentrykket i begge retninger. Det kan benyttes en tynn, bøye-lig metallplate som ligger omkring en del av kreppingsvalsen, rager frem over banens innføringsside og presser banen mot valsen for ytterligere å kunne kontrollere banens bevegelse under den fremføring, samt kreppingens art. Avtagerkammen anord-nes fortrinsvis regulerbar således at avstanden mellom slepeskoens avtagerside og kammen lettvint kan forandres for således å kunne variere tettheten av de tversgående folder. Under visse forhold kan den oppnådde tetthet ved sammentrykningen være slik at arkmaterialets bestanddeler er blitt presset sammen på en slik måfte at det fremkomne produkt er sammentrukket eller forhåndskrympet uten å frem-vise synlig krepping eller foldning i den ferdige form. Under visse forhold når det bare tilsiktes tversgående krepping, kan nedtrykningsanordningen bestå av en glatt slepesko uten fremstående tinner. Ennvidere kan den drevne valse ha en ubrutt overflate og være fremstillet av fjærende eller deformerbart materiale som kan trykkes inn av tinnene på en fast avtager-kam slik at disse bare forbigående frembringer de sirkulært forløpende ribber og fordypninger som kammen danner på avtagersiden. Oppfinnelsen omfatter også en spesiell valsekonstruksjon for krepping som frembyr særlige fordeler ved bruk i den tversgående kreppingsanordning.

Andre gjenstander, spesielle trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse av den foretrukne utførelsesform i tilknytning til de vedføyete tegninger i hvilket ett og samme nummer betegner den samme gjen-stand i de forskjellige figurer og hvori: Fig. 1 viser en foretrukken utførelses-form av hele maskinen, omfattende både langsgående og tversgående kreppingsan-ordninger i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser et lengdesnitt langs linjen

2—2 på fig. 1.

Fig. 3 viser et delvis gjennomskåret snitt i noe forstørret målestokk av den tversgående kreppingsanordning, langs linjen 3—3 på fig. 1. Fig. 4 viser den langsgående kreppingsanordning sett ovenfra, tildels i snitt, langs linjen 4—4 på fig. 2. Fig. 5 viser et delvis gjennomskåret snitt gjennom en del av den tversgående kreppingsanordning og viser en forandring av anordningen for nedtryknig av banen mot den roterende valse. Fig. 6 viser et snitt i likhet med fig. 5

og viser en modifikasjon.

Fig. 7 viser i noe større skala en del av en endret korrugert valse og tinnenes anordning ved den tversgående kreppingsanordning hvor det sammentrukne materiale fjernes fra valsen ved hjelp av en fast kam istedenfor det roterende kam ved den foregående anordning.

Fig. 8 viser i sideriss, tildels i snitt langs linjen 8—8, anordningen i fig. 7. Fig. 9 viser et vertikalt lengdesnitt i forminsket størrelse i likhet med fig. 2, en annen modifisert utførelsesform av maskinen ifølge oppfinnelsen, og omfatter et par strekkvalser som også tjener til styring av materialbanen før denne ledes inn i den tversgående kreppingsanordning. Fig. 10 viser i grunriss en ytterligere modifisert form av den tversgående kreppingsanordning hvor en deformerbar valse erstatter den sirkulært utsparte valse ved de foregående anordninger, i forbindelse med fast kam istedenfor en roterende kam, hvorunder kammens tinner forbigående presses inn i valsen for dannelse av de på hverandre følgende ribber og riller. Fig* 11 viser et tverrsnitt langs linjen 11—11 på fig. 10. Fig. 12 viser et utsnitt langs linjen 12 —12 i fig. 10 og viser reguleringsanordnin-gen for kammen.

Fig. 13 viser i forstørret målestokk et parti av den spesielle utførelsesform av den faste kam vist på anordningen i fig. 10. Fig. 14 viser et utsnitt som illustrerer arbeidsmåten av anordningen i fig. 10. Fig. 15 viser et riss tilsvarende fig. 14, i noe forminsket størrelse, og viser en modifisert form av slepeskoen som kan benyttes ved den tversgående kreppingsanordning i figurene 10—14. Fig. 16 viser et tilsvarende riss (omvendt for å unngå optisk bedrag) av en del av den modifiserte slepesko i fig. 15. Fig. 17 viser i et skjematisk riss det spesielle krumningsforhold mellom den buede stang og den krumme valseanordning i fig. 1—4. Fig. 18 viser i vertikalt utsnitt en modifisert langsgående kreppingsanordning som kan erstatte den buede stang og valseanordning i fig. 1—4 og 17. Fig. 19 viser et skjematisk riss av den således endrede anordning sett ovenfra som antydet ved linjen 19—19 i fig. 18. Fig. 20 er en fotostatisk reproduksjon av en papirbane som bare er sammentrukket i lengderetningen (dvs. tversgående kreppet) under anvendelse av anordningen i henhold til oppfinnelsen som vist i fig. 1—4, idet banens bevegelsesretning har vært ovenfra og nedover av det ark som er vist på tegningen. Fig. 21 viser en papirbane som er blitt kreppet i begge retninger. Fig. 22 viser på lignende måte som fig. 20 en papirbane med en-veis tversgående krepping ifølge oppfinnelsen under anvendelse av en glatt slepesko uten tinner som vist i fig. 5, istedenfor nedtrykkingstinnene vist i fig. 1 og 2. Fig. 23 viser en bane sammentrukket på samme måte som på fig. 22, men kreppet i begge retninger. Fig. 24 viser i enderiss, tildels i snitt, en ytterligere utførelsesform av en tversgående kreppingsanordning og viser mere detaljert en forbedret framgangsmåte for anbringelse av slepeskoen under anvendelse av et bøyelig metallplate for å under-støtte slepeskoens virkning. Fig. 25 viser et oppriss sett bakfra av

en del av anordningen vist i fig. 24.

Fig. 26 viser det sylindriske emne hvor-av segmentene for kreppingskoen er utskå-ret. Fig. 27 er en perspektivskisse (delvis gjennomskåret) som viser sammenstillin-gen av de deler som danner kreppingsvalsen. Fig. 28 viser et lengdesnitt gjennom

valsen i fig. 27.

Fig. 29 viser et tverrsnitt i forstørret målestokk av en del av den tversgående kreppingsanordning i fig. 24 og viser kreppingsmåten. Fig. 30 er et riss i likhet med fig. 29 hvor metallplaten er trukket lenger frem under slepeskoen. Fig. 31 er et vertikalt snitt langs linjen 31—31 i fig. 30. Med henvisning til fig. 1, 2 og 4 anbringes den rriaterialbane som skal behandles, f. eks. papir, i form av en for-rådsrull 12, fritt dreibar på en aksel 14. Banen 16 føres fra forrådsrullen 12 under en strekkbom 18 som ved hjelp av armene 20 er opphengt nedsvingbar om tappene 22. Banen betegnes etter langsgående krepping med nummer 16a og etter tversgående krepping med 16b. Før behandlingen kan banen 16 om ønskes fuktes ved hjelp av anordninger som ikke er vist på tegningen.

Etter å ha passert under strekkbom-men 18 beveger banen seg mot den første del av den langsgående kreppingsanordning, den buede styreinnretning 24 som kan være en krum stang eller bom. Banen tilføres den konvekse side av denne buede bom som reduserer materialbanens bredde og som har en glatt overflate som byr forholdsvis liten friksjonsmotstand. Som det fremgår av tegningen, er denne bom 24 krummet således at dens konvekse side vender nedad, og banen 16 føres tangentialt inn over denne konvekse del og ledes rundt bommen 24 over en bue på ca. 90°. Derfra løper den vertikalt oppover til det etterfølgende trinn i den langsgående kreppingsanordning.

Dette neste trinn i kreppingsmaskinen består, i den her beskrevne utførelsesform, av et par parallelle, krumme aksler 26 og 28 hvorpå den er anordnet en rekke ved siden av hverandre anbrakte, fritt dreibare, avsmalnende skiver eller ruller 30 og 32. Den tynne periferi på rullene i den ene serie griper inn i mellomrommene i den annen serie, slik at anordningen i sin vir-kemåte består av et par riflete krumme valser som griper inn i hverandre, begge med den konvekse side vendt nedover og med valseåpningen mot bommen 24 der sem nevnt tjener til å redusere material - banens bredde. De bøyede aksler 26 og 28 er montert i holdere 34 og 36, 38 og 40. Hol-derne 34 og 38 kan presses mot de tilsvarende holdere 36 og 40 ved hjelp av fjæ-rene 42 og 44 på boltene 43 og 45 idet trykket av disse fjærer kan innstilles ved å dreie mutterne 46 og 48 for derved å variere trykket mellom de to rekker av ruller.

Fig. 17 viser krumningsforholdet mellom akslene 26 og 28 som bærer rullene og den krumme stang 24 som er vist på fig. 1 og 2.. Det har vist seg at det er av stor betydning at de har et felles krumningssentrum 0 for å oppnå en ensartet tversgående kontraksjon av materialbanen og unngå feilaktig strekking som kan føre til istykkerrivning av denne.

Etter å ha passert mellom de to rader av ruller blir banens bevegelsesretning igjen forandret ca. 90° og trekkes over den konkave side av rekken med ruller 32 og føres til den transversale kreppingsanordning.

Denne anordning omfatter en drevet valse 50 (også omtalt som hovedkreppingsvalsen) som trekker banen gjennom den foregående anordning i henhold til oppfinnelsen. Valsen 50 er anordnet på en drivaksel 52, som blir drevet ved hjelp av transmissionen 54 som på egnet måte drives av akselen 56. Valsen 50 består fortrinsvis av gummi eller er på annen måte forsynt med en gripeflate med god friksjon mot materialbanen. Valsen 50 er i denne utførelsesform av oppfinnelsen forsynt med permanente, på hverandre følgende ribber 58 og riller 60 langs omkretsen. Disse avvekslende ribber og riller tilsvarer i antall de avsmalnende ruller 32 på akselen 28. De langsgående fordypninger som er dannet i banen i maskinens første trinn vil således naturlig føye seg inn i rillene

60 på valsen 50 (fig. 2). Banen føres tangentialt til oversiden av den omdreiende valse 50 og blir umiddelbart deretter trykket fast mot valsen ved hjelp av en egnet mekanisk nedtrykningsanordning for derved å sikre at den blir grepet og ført fremover ved friksjonen mot valsens overflate. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen slik det er vist i fig. 1—3, består denne nedtrykningsanordning av en rekke glatte metalltinner eller fingre 62 på en stang 64 som strekker seg over hele lengden av valsen 50. Stangen 64 presses ned av en annen stang 66 som ligger oppå' den og denne siste presses ned ved begge ender av spi-ralfjærene 70, hvis trykk kan reguleres véd å skru til mutterne 72 på de gjengete bol-ter 74. Like bak tinnene 62 er det anbrakt en avtagerkam 76 som i den her beskrevne utførelsesform av oppfinnelsen bftstår av en rekke hjul 78 med knaster eller tenner som dreies rundt av en aksel 80 og er skilt fra hverandre med avstandsstykkene 82. Frem- og tilbake-svingende bærearmer 84 og 86 er ved deres midtparti dreibart

anordnet på akselen 52 nær begge endene

av denne. Ved den øvre ende er armene 84 og 86 festet til akselen 80 og på den

andre enden til akselen 88. Akselen 88 er en kamaksel forsynt med et par kammer 90 og 92 som ligger an mot endene av armene 84 og 86 slik at de kan forskyve kammen 76 en viss vinkel om aksen på den drevne valse 50, hen imot eller bort fra avtagersiden av tinnene 62. Bevegelsen

av kammene 90 og 92 kan styres manuelt ved en knapp 94.

De tre aksler 52, 80 og 88 er alle opp-lagret i den ene ende ved en egnet anordning 96 antydet ved stiplede linjer i fig.

1, og ved den andre ende i en transmi-sjonskapsel 54. Kapselen 54 er gjennom-brutt ved 98 (fig. 3) for å muliggjøre vin-kelforskyvningen av lageret 100 som bærer

akselen 80. Akselen 80 kan drives ved hjelp av en hvilken som helst flexibel drivan-ordning som tillater en slik vinkelforskyv-ning under dens omdreining. Transmisjonen 54 er også forsynt med en regulerings-knapp 102 for å regulere den relative omdreiningshastighet av akslene 52 og 80.

Transmisjonen 54 kan være av en hvilken som helst kjent standard-konstruksjon og behøver derfor ikke å beskrives i detalj.

Ved drift av maskinen som vist i fig. 1—4 blir den materialbane som skal knep-pes tilført fra forrådsrullen 12 og blir ført rundt stangen 24 opp mellom radene av ruller 30 og 32 og derfra bort på valsen 50 under tinnene 62. Drivanordningen startes og den bane-gripende overflate av ribbene 58 vil føre banen frem under tinnene 62. Avtagerhjulene 78 vil rekke frem under papiret og løfte dette fra valsen 50. Da den perifere omdreiningshastighet hos hjulene 78 er mindre enn hos valsen 50, vil papiret bli tversgående kreppet, dvs. langsgåenSe sammentrykket som illustrert i fig. 20. Som tidligere beskrevet vil det dannes en langsgående bølgning i materialbanen ved virk-ningen av de i hverandre gripende ruller 30 og 32 før banen når frem til valsen 50. Disse langsgående bølger vil bli ytterligere utdypet og fiksert ved påvirkning av tinnene 62 og avtagerkammen 78 under frem-bringelse av et produkt som illustrert i fig. 21.

Hvis det bare ønskes å sammentrykke eller kreppe banen i dens lengderetning og i hovedsaken uten dannelse av langsgående korrugering, kan stangen 24 og rullene 30 og 32 forbigås som antydet ved striplede linjer i fig. 2. I dette tilfelle fø-res banen 16 forbi den krumme stang 24 og rundt den rette, glatte stang 24a, deretter over en annen glatt stang 24b og frem til valsen 50 som tidligere. Det vil da bare oppstå svært liten tversgående sammentrekning av banen når den langsgående bølgningsanordning således blir forbigått, og et papirprodukt som blir fremstillet på denne måte vil ha utseende og egenskaper som vist i fig. 20.

Ved anordningen ifølge oppfinnelsen som vist i fig. 5 som er særlig egnet for ensrettet, tversgående krepping, er tinnene 62 erstattet av en glatt, metallisk slepesko 104, som er fjærende nedtrykket ved hjelp av den porøse gummiplate 106 som igjen holdes nede av trykkbjelken 66a og fjæren 70. Avtagerkammen 78 arbeider som tidligere og det har vist seg at den med meget godt resultat vil sammentrykke eller fin-kreppe banen hvis den under påvirkningen av kamhjulene 90 og 92 ju-steres slik at den kommer meget nær inn til avtagerKanten av skoen 104. En slik regulering foretas under driften lett av en øvet arbeider. I denne utførelsesform har det vist seg fordelaktig å anbringe en av-tagerplate 108 for å føre bort den ferdig-kreppede materialbane og forhindre at den krøller seg tilbake ved avtagerinnretnin-gen. En slik avtagerføring eller plate vil i alminnelighet være nødvendig ved forar-beidelse av materialer som er mindre stive enn de fleste papirsorter for å bibeholde materialet i tett sammentrykket form for den etterfølgende behandling.

Anordningen som er vist i fig. 6 ligner den i fig. 5 med unntagelse av at den viser

sammentrekning i begge retninger, hvor fordypningene ved den langsgående bølge-dannelse blir forsterket ved anbringelse av en riflet valse 109 som presser den bølgete bane 16 ned i rillene 60 på valsen 50 på det sted hvor banen 16 legges på valsen 50, like før den passerer under den glatte, blankpolerte slepesko 104.

Fig. 7 og 8 viser et spesielt arrangement hvor en slepesko med tinner, i likhet med den som er vist på fig. 2, kan benyttes i forbindelse med en fast montert avtager-kam. Holderen for tinnene er av samme type som vist på fig. 1 og 2. Bjelken som holder slepeskoen med tinner er som helhet betegnet med 64 og tinnene med 62. Som det sees svarer tinnenes antall og avstand til rillene 60 som ved anordningen på fig. 1 og 2. Også i anordningen for den langsgående krepping er den fremadskri-dende materialbane forsynt med langsgående bølger som i antall og innbyrdes avstand tilsvarer både tinnene 62 og rillene 60, som vist til venstre i fig. 7.

Avtagerkammen 76a består av en plate med fremstående tenner 78a som når inn i rillene 60 på valsen 50. Platen 76a holdes av bærebjelken 84 (og en liknende bjelke som ikke sees, på den annen side av maskinen), som kan svinges om aksen 52 ved enden av valsen 50. Platen 76a holdes på plass ved hjelp av klem-skruer 101. Det fremgår av tegningen at avstanden mellom enden av tinnene 62 og oversiden av tennene 78a på kammen 76a kan reguleres ved å dreie kamhjulet 90 som ligger an mot den ene ende av den frem- og tilbake-svingende arm 84, ved hjelp av ek-senterakselen 88. Ennvidere kan heldnings-vinkelen av kammen 76a og dens tenner 78a i forhold til overflaten av valsen 50, reguleres ved hjelp av justerskruene 103, idet kammen 76a kan svinges om tappene 105. Det på forhånd langsgående kreppede arkmateriale 16a føres i anordningene i fig. 7 og 8 inn under slepeskoen 64 og tinnene 62 hvis innbyrdes avstand fortrinsvis tilsvarer avstanden mellom bølgene som materialbanen allerede er blitt forsynt med. Disse folder blir ytterligere forsterket ved å presse materialet ned i rillene 60 på valsen 50 ved hjelp av tinnene 62 hvoretter banen, ved avtagerkanten av disse tinner 62, blir underkastet tversgående krepping under påvirkning av tennene 78a pa kammen 76a. Det er funnet at forskjellige virkninger helt fra en meget lett krepping til en mer eller mindre løs, enkel sammenfolding kan oppnås ved å forandre vinkelen av avtagerkammen med justerskruen 103, og også ved å forandre avstanden mellom enden av tinnene 62 og avtagerkammens tenner 78a ved hjelp av kamhjulene 90. Disse forskjellige regule-ringsmuligheter for å oppnå den ønskede virkning har således arbeideren som betje-ner maskinen fullstendig i sin hånd.

Ennå en annen modifikasjon ved maskinen ifølge den foreliggende oppfinnelse er illustrert i fig. 9.

Denne figur viser et arrangement hvorved forrådsrullen 12 av det materiale som skal behandles for å spare plass er anbrakt under den tversgående kreppingsanordning 122 istedenfor å være plasert i den motsatte retning slik som vist i fig. 2. Maskinens forskjellige deler er her anbrakt på en ramme 120 hvor forrådsrullen er betegnet med 12 og holdes av akselen 14. Banen 16 ledes fra rullen 12 over en rett føringsstang 124 i en bue på 180° rundt en rekke ruller 128 der er dreibart anordnet på den buede aksel 126 og som alt sammen er anbrakt lavere enn den tversgående kreppingsanordning 122. Det fremgår av tegningen at akselen 126 er bøyet med den konkave side oppad og rullene 128 som er av samme type som rullene 32 ved den forannevnte anordning, følger denne form. Banen 16 passerer over raden med ruller 128 og løper tilbake etter 180° avbøyning og føres inn mellom et par rette valser 130 og 132 som griper inn i hverandres riflede overflater. Disse valser kan være udelte eller bestå av avsmalnende skiver som er satt ved siden av hverandre, og er dreibart anbrakt på stengene 134 og 136.

Disse valsene 130 og 132 er ikke selv-drevne, men materialbanen 16a trekkes frem mellom dem av den tversgående kreppingsvalse 50. Når banen 16a kommer fra valsene 130 og 132 føres den oppover og tangentialt inn på overflaten av den riflete kreppingsvalse 50 under den glatte slepesko 138, idet banen blir tversgående kreppet av den roterende avtagerkam 76 på samme måte som vist på fig. 1 og 2. Det har vist seg at overflaten på valsen 50 ikke behøver å ha slike markerte friksjons-egenskaper for å kunne befordre materialbanen hvis føringsvalsene 130 og 132 er anbrakt slik at de bringer banen 16 frem på valsen 50 i en innfallslinje som ligger lenger borte fra avtagerkammen enn ved de tidligere omtalte anordninger. Den stør-re berøringsflate med valsen sikrer tilstrekkelig friksjon til at banen hefter ved valsen og blir trukket fremover av denne selv om det benyttes glatte metallvalser.

I fig. 10—16 er vist ennå en annen ut-førelsesform av oppfinnelsen hvor det benyttes en deformerbar drevet valse istedenfor den permanent riflede valse i de tidligere omtalte anordninger. Som det vil fremgå av beskrivelsen er imidlertid virkemåten prinsipielt den samme, da maskinen er forsynt med anordninger som forbigående deformerer valsen under frem-bringelse av riller på overflaten på grunn av trykket fra tennene på avtagerkammen som forårsaker den tversgående kreppings-virkning.

Drev-valsen i denne anordning består av en deformerbar sylindrisk valse 50b som kan være laget av gummi eller annet materiale med tilsvarende egenskaper. Den er anbrakt slik at den dreies rundt av akselen 52. Denne aksel 52 drives av en trans-misjon 54 som ved den tidligere omtalte anordning, og den bane av arkmateriale 16 som skal kreppes føres inn på dens overflate under forkanten 140 på en spesielt formet slepesko 62b som presser det jevnt ned mot overflaten av valsen og i fast kontakt med denne slik at materialet føres sikkert frem uten å kunne gli. Slepeskoen 62b fremstilles fortrinsvis av en glatt bøyelig metallplate som ved forkanten 140 holdes fast av en stang 142 og som er festet til og trekkes nedover mot valsen ved dens bakre slepekant 144 av en annen stang 146. Trykket av denne stang mot skoen 62b kan forandres ved regulering med den spesielle anordning 148 som er anbrakt ved begge ender. Konstruksjonen og virkemåten av den spesielle monterings-anordning for stangen 146 er vist i de to fig. 11 og 12. Hvert feste består av to deler 150 eller 152 holdt sammen av maskin-skruer 154. Delene 150 og 152 er laget slik at det dannes en spalteåpning mellom dem hvori det kan anbringes en forskyvbar del 156. Denne del kan forestilles ved å føres frem og tilbake i tangential retning til valsens overflate. Hver av delene er forsynt med en utsparing 158 for å danne et utløstbart feste for hver ende av stangen 146 så denne kan reguleres inn mot og ut fra oversiden av slepeskoen 62b. Justerin-gen av den innsatte del 156 i tangential retning foretas ved omdreining av stillskruen 160, mens justering av stangen 146 perpendikulært til overflaten av valsen 50fo foretas ved omdreining av stillskruen 162. Begge ender av stangen 146 trykker sammen en spiralfjær 165 som holder den fjærende på plass i sporet 158.

Som det fremgår av tegningen vil sam-virket av stengene 142 og 146 medføre at den tynne fjærende metallplate til slepeskoen 62b blir lagt rundt et stykke av overflaten på valsen 50b, i motsetning til den udeformerbare slepesko og tinnekon-struksjon som er beskrevet ved de tidligere omtalte utførelsesformer.

Ved anordningene i fig. 10—14 er det anbrakt en spesielt formet avtagerkam som er vist i fig. 13, til å trekke banen av valsen 50b og samtidig bevirke en tversgående krepping. Kammen er betegnet med 76b og dens tenner med 78b. Kammen er laget av en metallplate og holdes i regu-lerbare fester 164 på begge sider av den drevne valse 50b. Hvert feste 164 tilsvarer de liknende anordninger som før er beskrevet og tillater regulering av kammen inn mot og ut fra overflaten på valsen 50b samt også svingebevegelse av denne om akselen på den drevne valse hen mot og bort fra kanten 144 av skoen 62b. Denne sistnevnte bevegelse frembringes naturlig-vis ved å svinge armen 86 som er svingbart anbrakt om akselen 52 ved hjelp av kam-hjulet 92 som er festet på akselen 88 slik som i fig. 1—4. Kammen 76b hviler på en svingbar bæreanordning 166 som kan dreies om bolten 168, idet omdreinin-gen reguleres ved hjelp av stillskruen 170. Kammen er festet til holderen 172 ved hjelp av et par skruer 174 som har romme-lig klaring i hullene 176 i kammen 76b. Bolten 168 har nøyaktig pasning men er fritt dreibar i hullet 178 og muliggjør fri dreining av platen i urviserretningen som det ses i fig. 11. Hullet 176 er fritt boret slik at det er tilstrekkelig klaring for en sådan bevegelse. Ennvidere er skruene 174 forsynt med fjærer 180 som tillater kammen å gi etter oppover når skruen 170 trekkes til. Som det fremgår herav er den spesielt utformede avtagerkam 76b meget fleksibelt festet slik at den muliggjør en rekke forskjellige reguleringsmåte, ikke bare loddrett inn mot og bort fra overflaten på valsen 50, men også forskyvbar i retning langs omkretsen av denne og tillater dessuten forandring av helningsvin-kelen mot overflaten.

Virkemåten av denne anordning fremgår tydelig av fig. 14 hvor det ses at hver enkelt tann 78b trykkes inn i overflaten på den elastiske valse 50b idet den forbigående danner en periferisk orientert rille i denne og stikker inn under overflaten av materialbanen 16 således at den derved løfter denne fri fra overflaten på den drevne valse 50b mens den samtidig ut-fører den tversgående kreppingsprosess. I tidens løp vil muligens slitasjen av tennene 78b mot valsen 50b danne permanente riller i denne, således at maskinens vir-kemåte da vil bli den samme som ved de tidligere beskrevne anordninger.

Fig. 15 og 16 viser en annen utførel-

sesform av slepeskoen 62c som kan benyttes istedenfor den bøyelige sko 62b på fig. 10—14. Denne sko 62c er laget med inn-vendige riller 182 som tjener til å oppta de opphøyede folder på banen 16a som allerede har vært underkastet den langsgående kreppingsprosess for en kreppingsbe-handling i begge retninger. Avtagerkammen 76b som benyttes sammen med den riflede sko 62c er den samme som illustrert på fig. 13.

I fig. 18 og 19 er vist ennå en annen modifikasjon av dens langsgående kreppingsanordning som kan benyttes istedenfor arrangementet i fig. 1 og 2. Ved denne endrede utførelsesform av oppfinnelsen er fremgangsmåten prinsipielt den samme, men man oppnår større elastisitet og noe bedre utnyttelse av plassen, og med enkelte materialer får man bedre kontroll med banen som behandles.

I denne anordning anbringes flere krumme valser i siksak i forhold til hverandre og lar banen passere mellom dem i rekkefølge idet banen følger et sinuslig-nende spor. Uttrykket «valse» er noe upre-sist, mere nøyaktig består den underste valse av en krum stang 200 som tjener samme formål som den glatte, bøyede stang 24 ved de andre utførelsesformer. Som vist i fig. 18 føres den ukreppede bane 16 tangentialt inn på den nedad konvekse nedre overflate til den glatte stang 200, ledes omkring denne ca. 180°, får motsatt retning, og føres så inn på den nærmeste ovenforliggende valse 202. De øverste valser 202, 204 og 206 er bygget opp på samme måte som valsene 30 og 32. Med andre ord består hver av dem av en krum aksel 208, 210 og 212 hvorpå det er anbrakt en rekke dreibare skiver 214, 216 og 218. Den glatte, krumme stang 200 kan være laget av et enkelt stykke med buet form eller den kan være sammensatt av en hylse 220 på en krum aksel eller stang 222. Krumningssen-trene av akslene 222, 208, 210 og 212 ligger alle på samme linje, som vil være loddrett på arket som vist i fig. 19, slik at banen ved å passere over de på hverandre føl-gende valser vil løpe jevnt sammen og bli utsatt for et ensartet strekk over hele bred-den. Valsens krumningsforhold er således i prinsippet det samme ved denne utførel-sesform som det der er vist på fig. 17 med hensyn til de tidligere omtalte anordninger. Dette spesielle krumningsforhold må alltid overholdes når den langsgående kreppingsanordning omfatter mer enn en enkelt krum valse, dvs. at når banen skal passere flere etterhverandre følgende valser, må disse ha samme krumningssentrum som den første valse. Under alle omsten-digheter må banen passere den ene eller flere valser gjennom en bue på ialt 180° eller et multiplum av 180°. Ved anordningen ifølge fig. 18 og 19 er således hele buen fire ganger 180° da det benyttes fire valser og banen passerer 180° for hver valse. På den annen side er i fig. 1, 2 og 17 hele buen bare 180°, — nemlig 90° for hver av de to valser. Ved anordningen i fig. 9 brukes bare en enkelt valse og banen føres rundt den i en total bue på 180°. Det er klart at dette prinsipp, når det først er erkjent, kan anvendes på en rekke forskjellige måter, og oppfinnelsen er selv-følgelig ikke begrenset til de spesielle anordninger som her er vist.

Ved drift av anordningene som er vist i fig. 18 og 19 føres således banen nedenfra frem og tilbake rundt valsene og kommer frem fra den øverste valse 206 som en langsgående bølget bane 16a, ferdig til inn-føring i en eller annen tversgående kreppingsanordning i henhold til oppfinnelsen. Ingen av valsene i dette aggregat blir drevet rundt og banen trekkes bare gjennom anordningen • ved trekk-kraften fra den drevne valse i den tversgående kreppings-maskin.

Fig. 24, 25, 29, 30 og 31 viser en spesiell utførelsesform av oppfinnelsen hvor virk-ningen av den riflete slepesko blir under-støttet ved bruk av en tynn metallplate som vist i fig. 11. Også ved den anordning som er illustrert i disse figurer er det be-nyttet en spesielt formet slepesko og en ny befestigelsesmåte for denne, likesom de viser en foretrukken utførelsesform av selve kreppingsvalsen.

Under henvisning til fig. 24 og 25 som bare viser den tversgående kreppingsanordning i henhold til oppfinnelsen, betegner 250 bærerammen hvorpå de øvrige ele-menter er montert. På hver ende av ram-men 250 (bare den ene ende er vist i disse figurer) er det anbrakt en feste-plate 252 med de nødvendige åpninger og lågere for anbringelse av hoved-akselen 52 som bærer kreppingsvalsen 50, en korrugert pressean-ordning i form av en valse 109a, og anordningen for beskjeftigelse og regulering av slepeskoen betegnet generelt med 254. For enkelthets skyld er den riflede nedtryk-kingsanordning 109a avbildet som en korrugert valse, men den er festet slik til platen 252 at den ikke kan rotere og det fremgår tydelig at denne del også kan gis annen form enn en valse. De påhverandre følgen-de ribber og riller presses mot den frem-adskridende bane slik at den leder denne til de tilsvarende rifler i hovedvalsen 50. Det fremgår av tegningen at valsen 109a er lagret i et spor 310 i platen 252 slik at den kan reguleres inn mot og ut fra overflaten på hoved-kreppingsvalsen 50. Når den flyttes over til den stilling som er vist med punkterte linjer i fig. 24, leder press-anordningen 109a banen under trykk inn i rillene på hovedkreppingsvalsen 50. Den bremsevirkning som derved fremkommer forhindrer dannelse av blærer eller krus-ning av materialbanen når den føres fremover av flatene 58. Tannhjulene 256, 258 og 260 forbinder akselen 52 på kreppingsvalsen 50 med akselen 80 på avtagerkammen 76. Slepeskoen 62d (i hovedtrekkene identisk med den som er vist på fig. 15) som anvendes ved denne utførelsesform av oppfinnelsen er laget av segmenter, av en innvendig riflet sylinder 181 vist i fig. 26, snittet langs de angitte linjer. Disse segmenter er forkrommet og blir anordnet på en bæreplate 262 ved siden av hverandre i tilstrekkelig antall til å dekke hele bred-den på maskinen. Platen 262 er igjen festet til et par plater 264 på hver side av maskinen. Disse er igjen svingbart festet til festeplaten 252 ved hjelp av bolten 266. I toppstykket 270 på platen 252 er det anbrakt en aksel 268 som rekker fra den ene side av maskinen til den andre, og hvortil det er festet en hevarm 274 og to hevarmer 272. Den ene av armene 272 er anbrakt i en avstand av en tredjedel fra den ene ende av valsen 50 og den andre arm 272 (ikke vist på tegningen) er anbrakt i tilsvarende avstand fra den andre enden av valsen 50. Til den ytre ende på hver av armene 272 er det svingbart festet en fritthengende forbindelsesstang 276 som er fast forbundet med forkanten av platen 262 ved hjelp av bolten 278. Til den ytre ende av armen 274 er det festet en gjenget stang 280 som kan dreies ved hjelp av håndtaket 282. Den gjengede del av stangen 280 går gjennom et oppgjenget hull i festet 284 på platen 252. Da både armene 272 og 274 er fast forbundet med stangen 268, kan det trykk som slepeskoen utøver på materialbanen reguleres ved dreining av håndtaket 282 i den ene eller annen retning.

Hovedkreppingsvalsen 50 kan bli drevet rundt på en passende måte slik som tidligere beskrevet. Avtagerkammen 76 drives av tannhjulet 260 på hovedakselen 52 over tannhjulet 258 til tannhjulet 256 som dreier kammen rundt. Ved valg av egnet tannhjulsdiameter kan man oppnå et hvilket som helst ønsket hastighetsforhold mellom kreppingsvalsen og avtagerkammen. Som i den tidligere beskrevne utførelses-form er avtagerkammen anordnet slik at den- i sin helhet kan svinges om aksen på hovedkreppingsvalsen til stillinger tettere ved eller lenger bort fra utmatningskanten på skoen. Ved denne utførelsesform av oppfinnelsen er en slik dreibar anordning oppnådd ved anbringelse av akselen 80 i lågere på den ene ende av armen 86a. Den annen ende av denne arm svinger seg frem og tilbake om hovedakselen 52. En tilsvarende anordning er anbrakt på den andre siden av maskinen. Den frem- og tilbake-gående svingning av armen 86 oppnås ved en vektstanganordning 286, 288 og 290 som er festet til maskinens bæreramme 250.

Ved denne utførelsesform av oppfinnelsen anvendes fortrinsvis den bøyelige metallplate 62 b vist i fig. 10 og 11, som er festet til en stang 142 som igjen er festet i tilhørende hull i festeplaten 252.

Av fig. 29 som er tegnet i noe større målestokk fremgår det at platen 62 b tjener til å opprettholde friksjonskontakten mellom materialbanen 16a og overflaten 58 av hovedkreppingsvalsen 50 helt frem til den angitte linje som er betegnet med bokstaven A, hvor ribbene på slepeskoen krysser overflatene 58. Når derfor banen når så langt frem som til linjen A, har den vært i friksjonskontakt med gripeflåtene 58 på et tilstrekkelig langt stykke til i alt overveiende grad å ha eliminert enhver strekk- eller trekk-virkning forårsaket ved at kreppingsvalsen også er fremdriftsmid-delet som trekker materialbanen fremover. Etter å ha kommet frem under forkanten av metallplaten 62 b blir banen gradvis presset ned i rillene på hovedkreppingsvalsen av de glatte ribbene 183 og blir så presset frem under forkanten 292 av den sammensatte slepesko. Ved det høye trykk som slepeskoen utøver på hele materialbanen dannes først en fin krepping eller krusing på denne av den taggete overflate 58 på kreppingsvalsen. Papiret trykkes ned i fordypningene på denne og sikrer derved at kreppingsvalsen får et fast tak på banen og trekker den fremover. Etter å ha blitt presset frem under skoen, blir banen løftet fri fra kreppingsvalsen av de taggete overflater 78 på avtagerkammen 76, hvor virkemåten i hovedsaken er den sammen som ved de tidligere omtalte anordninger. Grovreguleringen av den lengde metall-plater 62 b skal strekke seg inn under skoen 62 d oppnåes ved passende valg av platestørrelse. Platen kan også vikles om stangen 142 slik at den kan rulles ut i ønsket lengde. Den viktigere regulering av slepeskoens stilling og vinkel og det trykk den skal utøve utføres ved hjelp av hånd-hjulet 282 og likeså ved å regulere den gjengede bolt 294 frem- eller bakover alt etter den virkning man tilsikter.

Fig. 30 viser en utførelse hvor platen 62 b går helt frem til linjen B. I denne stilling presses selve metallplaten ned av slepeskoens ribber, slik at den, i det minste delvis, får samme form som banen 16 a under behandlingen. Denne korrugerings-virkning fremgår tydelig av utsnitt vist i fig. 31. Det fremgår også at når platen brukes på denne måte, er dens forkant såvidt synlig ved maskinens utmatningsside når man ser ned mellom ytterkanten av slepeskoens ribber. Det har vist seg at bruken av platen 62 b på den måte som er vist i fig. ^9 hjelper til å lede materialbanen jevnt og sikkert inn på kreppingsvalsen slik at man derved forhindrer ujevnheter i den frembrakte krepping og unngår at banen rives opp ved kantene. Banen ledes jevnt og rett inn på valsens overflate og enhver tilbøye-lighet til å trekke seg mot kantene, hva der kan føre til istykkerrivning og øde-leggelse, således unngås. Platen virker herunder på materialbanen helt til den kommer i kontakt med slepeskoen. Hva angår anordningen som er vist i fig. 30, så har det vist seg at bruken av en tynn metallplate mellom undersiden av skoen og oversiden av den bane som skal kreppes også reduserer påkjenning og slitasje på selve skoen. Den bøyelige metallplate gjør således tjeneste som en billig ,utskiftbar sko som ved lave omkostninger kan byttes ut og erstattes med korte mellomrom hvis det er nødvendig.

I fig. 27 og 28 er vist en foretrukken måte for oppbygning av hovedkreppingsvalsen med sikte på å redusere fremstil-lingsomkostningene. Istedenfor å dreie ut de påhverandre følgende riller og ribber i

en massiv valse kan man fremstille en like anvendelig valse ved å sette sammen en

rekke forholdsvis billige enkeltdeler på en hul aksel. Det fremgår her at den hule

aksel, betegnet med 296 er forsynt med en

rekke grunne periferiske riller 298 (fig. 28)

med mellomliggende ribber 300. I rillene 298 settes det inn fjærende, splittede rin-ger 302, hvis ytre omkrets så danner overflatene 60 som representerer bunnen av rillene i kreppingsvalsen. Avvekslende med ringene 302 anbringes skivene 304 hvis taggete periferi danner overflatene 58 på kreppingsvalsen. Den sentrale boring 306 i akselen 296 er innrettet til å oppta hoved-akselen 52 som festes i boringen på en eller annen passende måte. For å gi overflatene 58 lang levetid er de ved flammesprøyting

påført molybden som gir dem en meget hård og motstandsdyktig overflate.

I alt vesentlig er virkemåten av de anordninger som er vist i fig. 24, 25, 29, 30

og 31 den samme som de som er vist i fig.

1 og 2, likesom også slepeskoen i hovedtrekkene er den samme som skoen 62c på

fig. 16. Ved bruk av denne utførelsesform av oppfinnelsen kan man om ønskes oppnå spesielle fordeler ved å anbringe skoen svingbart på en aksel bakenfor hoved-

akselen 52 slik at trekket av banen som føres fremover bidrar til å trekke skoen nedad og således øker det trykk den ut-

øver på materialbanen. Det er funnet at skoen selv er utsatt for betydelig påkjen-

ning under kreppingsprosessen og at den spesielle anordning som er vist på fig. 24

og 25 forebygger at skoen blir ødelagt av dette trykk. Envidere muliggjør den for-delaktige mekaniske skrue- og hevarman-ordning for frem- og tilbakebevegelse av slepeskoen en enkel og lettvint regulering av det trykk den utøver. Ved å anbringe stengene 276 symmetrisk over maskinens bredde, vil det trykk som frembringes på

skoen ved omdreining av håndtaket 282 bli jevnt fordelt og det er ingen fare for at skoen skal bli ødelagt.

Skjønt oppfinnelsen i første rekke om-handler en sammentrykking av en ført materialbane i en eller begge retninger, er det ikke desto mindre klart at maskinen i henhold til oppfinnelsen også kan brukes slik at materialbanen føres gjennom den langsgående kreppingsanordning i omvendt retning hvorved den strekkes på tvers og hvorunder det benyttes en omdreiende av-takerkam i den tverrsgående kreppingsanordning, hvis periferihastighet gjøres større enn driv-valsens, således at den medfører en forlengelse eller strekking,

eller forminsker sammentrykningsgraden av banen i dens lengderetning.

Claims (16)

1. Innretning for endring av tetthets-

graden for en vandrende bane av arkformet material i dens lengderetning, og som i kombinasjon omfatter en drevet valse som er forsynt med avvekslende omkrets-ribber og -riller, anordninger for å føre banen frem til valsen på et sted på denne og anordninger som stuver opp banen og deretter fjerner den i lengderetningen fortettede materialbane fra innretningen, karakterisert ved at materialbanen (16a) føres over en del av omkretsen av den med ribber (58) og riller (60) forsynte valse (50) som banen trykkes mot ved hjelp av en sko (64) etter det sted hvor materialbanen føres inn på valsen, hvoretter banen fjernes fra valsen (50) av en avtagerkam (76) hvis tenner (78) rager inn i rillene (60) nær skoens bakkant idet banen herunder stuves opp i sin lengderetning.

2. Innretning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at kammen (76) er dreibar og innrettet til å dreies i samme retning som, men med en annen omfangs-hastighet, enn valsen (50).

3. Innretning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at skoen (64, 62c, eller 62d) er forsynt med en rekke avvekslende fremspring og spor, idet fremspringene strekker seg i det minste delvis inn i rillene i valsen (50) slik at banen trykkes inn i rillene og mot toppen av ribbene (58) etterhvert som den føres fremover ved hjelp av valsen, og at den side av skoen som vender ned mot valsen er tildannet slik at den yter liten friksjon mot banen (16a).

4. Innretnings som angitt i påstand 1 og 3, karakterisert ved at skoen er forsynt med en rekke fingre (62) som ligger ved siden av hverandre med innbyrdes avstand, er anbragt i forut bestemt forhold til overflaten av valsen (50) og er innrettet til å trykke banen inn i rillene (60) og mot gripeflater på ribbene (58) etterhvert som den beveges fremover ved hjelp av valsen.

5. Innretning som angitt i påstand 1— 4, karakterisert ved at den omfatter inn-stillingsanordninger for å variere avstanden mellom kammen og bakkanten av skoen.

6. Innretning som angitt i påstand 5, karakterisert ved at innstillingsanordnin-gene omfatter en vektarm (86) for kammen (76) slik at denne kan svinge om akselen (52) for valsen (50).

7. Innretning som angitt i påstand 1— 6, karakterisert ved at den omfatter en metallplate (62b, fig. 10, 11, 29) festet ved hjelp av anordninger (142) i nærheten av valsen (50b) foran banens påføring på valsen og at platen strekker seg med sin bakkant i det minste delvis under skoen (62d, fig. 29) og er innrettet til å styre banen inn på valsen.

8. Innretning som angitt i påstand 7, karakterisert ved at den bakre kant av platen ligger i området for det parti av skoen som ligger an mot banen og mot omkretsen av omkretsribbene på valsen (fig. 29).

9. Innretning som angitt i påstand 7, karakterisert ved at den bakre kant av metallplaten ligger omtrent ved bakkanten av skoen (fig. 30).

10. Innretning som angitt i påstand 7 —9, karakterisert ved at skoen har anordninger for å trykke metallplaten (62b, fig. 10, 11) mot valsen (50b) ved utgangskan-ten for materialbanen (16). 1.

Innretning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at ribbene og rillene i valsen (50b, fig. 13, 14) er tildannet ved at tennene (78b) på kammen (76b) kommer i inngrep med <p>g deformerer overflaten på valsen, før banen (16) når kammen, idet tennene kommer inn under og løfter banen fra valsen og samtidig stuver den sammen i lengderetningen.

12. Innretning som angitt i påstand 1 —11, karakterisert ved at den omfatter minst en krum stang (24, fig. 1, 2 og 4) eller aksel (126, fig. 9) som er anordnet i avstand fra den drevne valse (50), anordninger for å lede banen inn på den kon-veks buete side av stangen eller akselen og å trekke banen mot den annen side av stangen eller akselen, krumme eller rette valseanordninger (30, 32, fig. 2, henholds-vis 130,132, fig. 9) som griper inn i hverandre og er anordnet mellom den krumme stang eller aksel og den drevne valse, og gjennom hvilke valseanordninger banen føres inn på den drevne valse (50) på det sted av denne som er nevnt i påstand 1.

13. Innretning som angitt i påstand 12, karakterisert ved at den krumme valseanordning omfatter en rekke av ruller (128) ved siden av hverandre på en krum aksel (126).

14. Innretning som angitt i påstand 12, karakterisert ved at innretningen omfatter minst en aksel (28) anordnet på den konkave side av stangen (24) og i avstand fra denne, idet akselen (28) er bøyet i samme retning som stangen (24) slik at dens akse ligger i et plan som er parallellt eller faller sammen med pla-net gjennom aksen for stangen (24), idet stangen (24) og akselen (28) har sine krumningssentre i samme punkt (0, fig. 17), en rekke ruller (32) som er fritt dreibare på akselen (28), styreanordninger (18) for å lede banen (16) opp på stangen (24) idet banen (16) trekkes av valsen (50) først rundt stangen (24) over en bue på minst 90° og så rundt rekken av ruller (32) over en bue på minst 90°, idet banen (16a) når den kommer fra rekken av ruller (32) ligger på den konkave side av akselen (28) og den samlede bue over hvilken banen er i berøring med stangen og rekken av ruller er tilnærrmet 180°.

15. Innretning som angitt i påstand 12, 13 og 14, karakterisert ved at den inneholder en annen aksel (26, fig. 1, 2) som er parallell med den første aksel (28) og forsynt med en annen rekke ruller (30) som griper inn mellom rullene (32) på den før-ste aksel for å bølge banen mellom seg.

16. Innretning som angitt i påstand 12 —14, karakterisert ved at den inneholder flere bøyde aksler (208, 210 og 212, fig. 18 og 19) anordnet forsatt i forhold til hverandre på den konkave side av stangen (222) og hver forsynt med en rekke ruller (214, 216 og 218), idet stangen (222) og akslene (208, 210 og 212) har sine akser liggende i parallelle plan og er anordnet slik at banen (16) kan føres rundt dem i rekke-følge fra den konvekse til den konkave side av hver av dem over en bue på tilnærmet 180°.