Hopp til innhold

Waterford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Waterford
Port Láirge (ga)
Fra toppen, venstre til høyre: Havnen i Waterford, katedralen Holy Trinity, Reginald's Tower, et stykke waterfordkrystall, og Waterford om natten

Flagg

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsMunster
GrevskapWaterford
StatusBy (city)
Retningsnummer051
Areal41,58 kvadratkilometer
Befolkning53 504 (2016)
Bef.tetthet1 163,28 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.0 meter
Nettsidewww.waterfordcouncil.ie
Posisjonskart
Waterford ligger i Irland
Waterford
Waterford
Waterford (Irland)
Kart
Waterford
52°15′30″N 7°07′08″V
Waterford på Commons

Waterford (fra norrønt: Veðrafjǫrðr; irsk: Port Láirge) er en havneby beliggende sørøst i Irland i grevskapet Waterford. Det ligger i provinsen Munster og var tidligere administrasjonsby for grevskapet, men utgjør nå kjernen i et eget grevskap. Byen er forstått som den eldste i Irland[1][2] og er den femte mest folkerike byen i Irland. Den er også den niende mest folkerike bosetningen på øya Irland som helhet. I henhold til folketellingen av 2016 har byen en befolkning på 53 504 innbyggere,[3] Med den bredere storbybefolkningen talt med utgjør befolkning 82 963 innbyggere. Waterford City and County Council er den lokale myndigheten for byen.

Byen som ble grunnlagt av norrøne nordboere i vikingtiden på midten av 800-tallet er idag mest kjent for sin produksjon av ulike artikler i krystallglass ved det verdenskjente waterfordkrystall. Produksjonen av glass går tilbake til sine røtter i byens sentrum fra 1783 og fram til 2009 da fabrikken der ble lagt ned. Det meste av produksjonen er nå framstilt utenfor Irland. Igjen er et stort besøkssenter under nye eiere, åpnet i juni 2010 etter pådrivelse av lokalmyndighetene innenfor Viking Quarter med verdens største samling av waterfordkrystall. Varemerket Waterford Crystal er eid siden 2015 av finske selskapet Fiskars.[4]

I 1977 erklærte Waterfords handelskammer at byen ville tape forretningsvirksomhet og ikke tiltrekke seg industri i fraværet av en flyplass. I 1982 ble Waterfords flyplass etablert med lisens for internasjonale flyvninger.[5]

Waterford er også kjent for å være utgangspunktet for det kontroversielle lavprisflyselskapet Ryanairs første flyvning i 1985 med et 14-seters Embraer Bandeirante turbopropfly som fløy mellom Waterford og London Gatwick lufthavn. I 1992 trakk Ryanair seg fra flyplassen i Waterford etter å ha forsøkt å presse fram egne økonomiske fordeler. I 2022 kom det signaler om at Ryanair ville «komme tilbake» under visse betingelser.[5][6]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Norrøn grunnleggelse

[rediger | rediger kilde]
Reginald's Tower («Ragnvalds tårnhus») i Waterford, antas å være bygget av et av Ivars barn eller etterkommere. Den øverste delen er av senere anglo-normannisk konstruksjon.

Navnet Waterford er avledet fra norrøne Veðrafjǫrðr, «Vedrafjord»,[7] og det irske navnet er Port Láirge, som betyr «Lárags havn».[8] Norrøne nordboere, hovedsakelig opprinnelig fra Norge, etablerte en bosetning nær Waterford i 853, slik som det også skjedde ved andre irske tilsvarende områder (Limerick, Cork, Wexford og Dublin). Nordboerne, som kom som vikinger, søkte en naturlig havn for sine skip, og etablerte det som i irsk terminologi ble kalt for en longphort (flertall longphuirt), en beskyttet innhegning for langskipene eller en kystfestning.[7] Selv om disse longphortene i begynnelsen ble benyttet som midlertidig base for vikingangrep, utviklet de seg etterhvert til faste bosetninger og handelsstasjoner med flere formål.[9] Nordboerne innførte pengeøkonomi og med sin skipsteknologi overtok handelen med utlandet. Et tilbakeslag kom i 902 da nordboerne ble tvunget ut, men etablerte seg på nytt ved Waterford i 914, først ledet av en nordboer ved navn Ottar, omtalt som både Ottar jarl og Ottar Svarte (irsk: Ottir Dub) fram til 917, og deretter av Ragnvald av Ivarætten, i irske annaler omtalt som Ragnall ua Ímair av Uí Ímair (Ivarætten). Han bygde det som skulle bli Irlands første by og etablerte Waterford som et selvstendig småkongerike som varte fram til rundt 1170 ved den anglo-normanniske invasjonen av Irland. Blant de mest fremtredende herskerne i Waterford var Ivar fra Waterford (irsk: Ímar, rí Puirt Láirgi), død ca. 1000, som også var konge av Dublin for en tid.[10][11]

Området utviklet seg til et betydelig urban bosetning i løpet av 1000-tallet. Waterford er uten tvil det eldste området med kontinuerlig urban bosetning i Irland. Reginald's Tower («Ragnvalds tårn») markerer stedet for den første defensive strukturen bygget av de norrøne bosetterne. Tårnet er nevnt i de irske annaler så tidlig som i 1088 og gjør det til den eldste bygningen av denne typen i Irland.[7]

Den normanniske tiden

[rediger | rediger kilde]
Svaner ved kaianlegget Scotch Quay

I 1167 mislyktes Diarmaid Mac Murchadha, den avsatte kongen av Leinster, i et forsøk på å erobre Waterford. Han kom tilbake i 1170 med normanniske leiesoldater under Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke (kjent som Strongbow). Sammen beleiret de og tok byen etter et desperat forsvar. For å fremme den normanniske invasjonen av Irland, gikk kong Henrik II av England ved Waterford i oktober 1171.[12][13] Waterford og deretter Dublin ble erklært kongelige byer, med Dublin også erklært som hovedstad i Irland.

Gjennom middelalderen var Waterford Irlands andre by etter Dublin. På 1400-tallet kom to pretendere til den engelske tronen, Lambert Simnel og Perkin Warbeck, med håp om å skaffe seg irsk støtte, men ble avvist.[14] Som et resultat ga kong Henrik VII byen sitt motto: Urbs Intacta Manet Waterfordia («Waterford er fortsatt en utatt by»).[15]

Tidlig moderne tid

[rediger | rediger kilde]

Etter den protestantiske reformasjonen forble Waterford en katolsk by og deltok i det irske forbundet, ledet fra Kilkenny – en uavhengig katolsk regjering fra 1642 til 1649.[16] Dette ble avsluttet brått av Oliver Cromwell, som etter å ha invadert Irland førte landet brutalt tilbake under engelsk styre; hans svigersønn Henry Ireton tok til slutt Waterford i 1650 etter en stor beleiring.[17][18] I 1690, under vilhelmskrigen i Irland, ble den jakobittiske irske hæren tvunget til å overgi Waterford i kjølvannet av slaget ved Boyne.

1700-tallet var en periode med stor velstand for Waterford. Det meste av byens beste arkitektur ble reist i løpet av denne tiden. En permanent militær tilstedeværelse ble etablert i byen med ferdigstillelsen av Waterford Barracks, kasernen for kavaleri, på slutten av 1700-tallet.[19]

Moderne tid

[rediger | rediger kilde]
Kaianlegget Waterford Quay om natten

På begynnelsen av 1800-tallet ble byen Waterford ansett som sårbar, og den britiske regjeringen reiste tre martellotårn på Hook-halvøya for å forsterke den eksisterende festningen ved Duncannon. I løpet av 1800-tallet blomstret store industrier som glassframstilling og skipsbygging i byen.

Byen ble representert i det britiske parlamentet fra 1891 til 1918 av parlamentsmedlemmet John Redmond, leder (fra januar 1900) for Det irske parlamentariske partiet. Redmond, da leder av fraksjon som støttet Charles Stewart Parnell i partiet, beseiret David Sheehy i 1891. I 1911 utvandret de tre brødrene Jerome Foley, Dunstan Drumm og Leopold Loughran hjembyen Waterford for Malvern, en forstad til Melbourne i Australia. Her grunnla de en katolsk høyskole som fortsatt eksisterer i dag.[20][21]

I juli 1922 var Waterford åstedet for kamper mellom Den irske fristaten og irske republikanske tropper under den irske borgerkrigen.

Kultur

[rediger | rediger kilde]
Store seilskuter stilte opp på kaiene i Waterford for festivalen

Waterford Film Festival ble etablert i 2007 av den lokale filmskaperen Stephen Byrne. Målet hans var å bringe noe nytt til Waterfords kunst- og kulturscene, og fremme lokale og nasjonale filmskapere og forfattere, men spesielt uavhengig film.[22]

Waterford Music Festival, lansert i 2011, er et utendørs, en-dags musikkarrangement som finner sted i hjertet av Waterford City om sommeren. I 2011 ble Waterford Music Fest, organisert av Music Events Ireland, ledet av 50 Cent, Flo Rida og G-Unit. Over 10 000 mennesker deltok på arrangementet i 2011.[23]

Spraoi-festivalen, (uttales «Spree»)[24] organisert av Spraoi Theatre Company, er en profesjonell festival- og gatekunstorganisasjon som tar over sentrum av Waterford i August Bank Holiday Weekend. Det tiltrekker publikum i overkant av 80 000 mennesker til byen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «About Waterford City», Waterfordchamber.com. Arkivert fra originalen den 21. oktober 2013
  2. ^ Waterford City Council : About Our City, Waterfordcity.ie. Arkivert fra originalen den 6. desember 2010
  3. ^ «Sapmap Area: Settlements Waterford City And Suburbs» Arkivert 30. juli 2017 hos Wayback Machine., Census 2016. Central Statistics Office
  4. ^ «Fiskars Corporation has completed the acquisition of WWRD and extended its portfolio with iconic luxury home and lifestyle brands». Press Releases. Fiskars Corporation. 2 juli 2015.
  5. ^ a b «History», Waterford Airport
  6. ^ Ryanair Commits To Waterford Airport “Homecoming” Arkivert 16. mars 2023 hos Wayback Machine., Waterford News & Star 1. desember 2022
  7. ^ a b c «Viking History of Waterford», South East Ireland
  8. ^ McEneaney, Eamon (2001): Discover Waterford, Dublin: The O’Brien Press, ISBN 0-86278-656-8
  9. ^ Valante, Mary A. (2008): The Vikings in Ireland: Settlement, Trade, and Urbanization. Dublin: Four Courts Press
  10. ^ Downham, Clare (2004): «The historical importance of Viking-Age Waterford», The Journal of Celtic Studies 4, s. 71–96.
  11. ^ «A brief history of Waterford city», The History Press
  12. ^ «Reimagining Henry II’s route to Waterford Oct 1171», Waterford Harbour Tides & Tales
  13. ^ Marshall, John (14. januar 2022): «The royal visit: what did Henry II do in Ireland 850 years ago?», RTE
  14. ^ «Lambert Simnel & Perkin Warbeck», Waterford City, Lewis's Topographical Dictionary, via Waterford County Museum
  15. ^ «A hidden gem ready to be claimed», The Irish Times 18. april 2008
  16. ^ The Confederation of Kilkenny (1642-1649), Library Ireland
  17. ^ McKeiver, Philip (2007): A New History of Cromwell's Irish Campaign, ISBN 978-0-9554663-0-4
  18. ^ O'Toole, Grace (24. november 2021) «Oliver Cromwell and the Siege of Waterford in 1649»[død lenke], Waterford Treasures
  19. ^ «Heritage Walk map» (PDF), Waterford Viking Triangle. Arkivert fra originalen (PDF) den 8. desember 2014.
  20. ^ Stefanopolous, Steve (2003): St. Joseph's Malvern, Held by the De La Salle College Malvern Archives
  21. ^ «History», De La Salle Collage
  22. ^ WIFF, Waterford Film Festival
  23. ^ 10,000 tickets sold for Waterford Music Fest 2011, Munster Express Online 29. juli 2011
  24. ^ Spraoi, Spraoi

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Waterford&oldid=24660447»