Hopp til innhold

Ryanair

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ryanair
IATA: FR – ICAO: RYR
CallsignRYANAIR
Grunnlagt1984
AllianseStar alliance
FlyflåteBoeing 737-800[1]
Antall fly302
Destinasjoner179
HovedkontorSwords, Dublin, Irland
Omsetning10 775 200 000 euro (2022)[2]
Ansatte13 000 (2018)
Passasjerer79 mill.
NøkkelpersonerMichael O'Leary (CEO)
Nettsidehttps://www.ryanair.com
Hovedkvarteret til Ryanair

Ryanair er et irsk lavpris-flyselskap som ble etablert i 1984.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Ryanair opererte[når?] rundt 300 Boeing 737-800-maskiner, noe som viste hvordan selskapet hadde ekspandert svært raskt. Ryanairs rutenett tilbød[når?] flygninger til destinasjoner i 28 land i Europa, inkludert Marokko, og i alt 179 destinasjoner. Ryanair eide også[når?] 4 ATR 42-300, som var utleid til andre operatører. I området rundt London tilbød selskapet ved inngangen til 2015 flyvninger fra London-Gatwick, London-Luton og London-Stansted, men ifølge nyhetsbyrået Irish Times i januar 2015 var Ryanair da endelig iferd med å sikre seg landingstillatelse på Heathrow Airport.[3]

Høsten 2012 opererte selskapet mer enn 950 ruter mellom 180 flyplasser i 26 europeiske og nordafrikanske land. Ryanair hadde da 54 baser spredt utover rutenettet, og gjennomførte mer enn 1 500 flyavganger hver dag. Flyenes gjennomsnittsalder var 5,8 år pr. juli 2014.

Destinasjoner

[rediger | rediger kilde]
Destinasjoner til Ryanair[4][5]

Ryanair i Norge

[rediger | rediger kilde]

Ryanair startet sine flygninger til Torp fra London Stansted i 1997. Etter at flyplassavgiftene ble redusert, åpnet Ryanair ruter til Haugesund lufthavn i 2003. Moss lufthavn, Rygge ble Ryanairs tredje, norske destinasjon i 2009, og pr. april 2013 har Ryanair opp til sju basefly på Rygge (på sommeren). Torp og Rygge kalles Oslo i Ryanairs terminologi, sistnevnte er ikke så mye lenger unna enn 'Oslo Hovedflyplass' Gardermoen – mens Torp ligger ved Sandefjord.

Fra Haugesund flyr Ryanair til London-Stansted, Alicante, Málaga, Pisa, Palma de Mallorca og Bremen. Ryanair mistet avgiftsrabatten i 2006, men det lokale næringslivet subsidierer Ryanairs ruter ved å betale disse avgiftene.

Fra Sandefjord Torp flyr Ryanair til – Alghero, Alicante, Bremen, Edinburgh, Liverpool, London-Stansted, Málaga, Milano-Bergamo, Palma de Mallorca, Pisa og Pescara. Grunnet den store satsingen på Moss lufthavn Rygge har flere og flere ruter byttet side av fjorden og Ryanairs rutenettverk fra Torp blir stadig redusert.

Ryanair opprettet base ved Moss lufthavn Rygge den 1. mars 2010 og er den største i Norge, herfra tilbyr Ryanair forbindelser til 42 destinasjoner: Faro, Alicante, Barcelona, Valencia, Palma de Mallorca, Ibiza, Aarhus, Tammerfors, Beziers, La Rochelle, Kos, Thessaloniki, Palermo, Zadar, Berlin, Brussel-Charleroi, Dublin, Malta, Gdańsk, Gran Canaria, Kaunas, Kraków, Liverpool, London-Gatwick, London-Stansted,Tallinn, Madrid, Manchester, Málaga, München-Memmingen, Newcastle, Paris-Beauvais, Paris-Vatry, Riga, Roma, Venezia, Frankfurt-Hahn, Manchester, Poznań, Wrocław, Łódź, Bergamo, Khaniá, Korfu, Toulon og Pula. Ryanair offentliggjorde de siste seks destinasjonene pr 1.11.11.

Nedleggelse av basen på Rygge

[rediger | rediger kilde]

Ryanairs kommersielle direktør David O'Brien bekreftet til NRK[6] i desember 2015 at basen på Moss lufthavn Rygge ville bli lagt ned dersom norske myndigheter gjorde alvor av å innføre flypassasjeravgift fra 1. april 2016.[7] Ryanair la ned all trafikk på Rygge i oktober 2016. I stedet startet Ryanair en del flyvninger på Gardermoen (som hadde høyere avgifter enn Rygge).

Gebyrer

[rediger | rediger kilde]

Selskapet er kjent for sine 'kreative' gebyrer.[trenger referanse] Man betaler innsjekkingsgebyr ved selv å printe ut boarding pass.[trenger referanse] Innsjekkingsgebyret har vært omstridt, siden den er obligatorisk dersom man skal benytte seg av flybilletten. Bestillingssiden tar imidlertid dette gebyret tidlig i prosessen, og alle tilbudsbilletter er uten innsjekkingsgebyr, dermed kan slike billetter markedsføres med lave priser. Med mindre man benytter et forhåndsbetalt Mastercard (disse selges som gavekort i Norge), må man også betale et gebyr når man betaler billetten. Det gebyrfrie alternativet med forhåndsbetalt Mastercard tillater Ryanair å hevde at kortgebyret ikke er obligatorisk, og at man dermed slipper å ta den med i all markedsføring av pris.

I tillegg til disse obligatoriske gebyrene, er det en del mer valgfrie gebyrer for å sjekke inn bagasje og få lov til å være blant de første til å gå ombord flyet slik at man kan velge sete. Resultatet er meget rimelige billetter – typisk under kr 100 om man bestiller et par uker før avreise.

Likt og mislikt

[rediger | rediger kilde]
Ryanair BAC 1-11

De lave prisene har gitt Ryanair en eventyrlig suksess og imponerende kundeantall i det ene markedet etter det andre. I flere år i etterkant av 2001 var Ryanair det eneste europeiske flyselskapet som gikk med overskudd.

Samtidig har det vært en rekke kontorversielle saker i media, både i Storbritannia og i Norge.[8]

Forholdet mellom Forbrukerombudet og Ryanair har vært anstrengt fordi Ryanairs markedsføring og kundebehandling ifølge Forbrukerombudet ikke har vært i tråd med norske regler til enhver tid.[9] Ryanair fikk imidlertid medhold på de fleste punkter i en tvist mot Forbrukerombudet som til slutt endte i Lagmannsretten. Blant forretningsreisende i Norge var Ryanair per 2006 det minst populære flyselskapet.[10] Også fagbevegelsen var kritiske til selskapets policy overfor medarbeidere.[11] Misfornøyde Ryanairkunder opprettet sitt eget nettsted i 2006.[12] Selskapet prøvde å stoppe dette, men fikk ikke gjennomslag for sine synspunkter.[13]

Selskapet avviste ved flere anledninger å betale erstatning til billettkjøpere utover å kompensere for selve prisen av billettene; f.eks. ville Ryanair ikke betale for hotell ved kansellerte fly som følge av vulkanutbrudd etc. Denne policyen var i strid med EUs regler, noe Ryanair mente var urettferdig ettersom selskaper som tilbød reise med buss, ferge og tog slapp å betale kost og losji til billettkjøpere når reisen ikke kunne gjennomføres, til tross for at deres billetter ofte var dyrere enn flybilletter.

En annen kilde til kontovers har vært påstander om at Ryanair mottok ulovlig økonomisk støtte fra enkelte europeiske flyplasser[14] noe som i tilfelle ville gitt Ryanair gunstigere vilkår enn konkurrentenes betingelser. Den påståtte støtten ble angivelig gitt i form av fordelaktig avgiftspolitikk. Dette var emnet for dokumentarfilmen Low cost, journey to the land of wild capitalism, som hadde premiere i 2012.[15]

Ifølge nettsiden airlineratings.com ga passasjerer i 2014 i gjennomsnitt 3 stjerner til Ryanair, på en skala fra 1 til 10.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.ryanair.com/gb/en/useful-info/about-ryanair/fleet.
  2. ^ https://investor.ryanair.com/wp-content/uploads/2023/05/FY23-Ryanair-Results.pdf; årsrapport; filside: 6; utgivelsesdato: 22. mai 2023.
  3. ^ «Ryanair could be in line to buy Heathrow landing rights». The Irish Times (på engelsk). 23. januar 2015. Besøkt 19. juli 2022. 
  4. ^ «Ryanair Online Booking». Ryanair (på engelsk). 
  5. ^ «Ryanair Route Map». Ryanair (på engelsk). 
  6. ^ Andreassen, Pål (17. desember 2015). «Ryanair truer med å legge ned basen på Rygge». Fredriksstad Blad. Arkivert fra originalen 11. januar 2016. Besøkt 11. januar 2016. «Til NRK sier Ryanair at de kommer til å stenge sin base på Rygge fra 1. november neste år dersom flyseteavgiften blir innført i Norge.» 
  7. ^ Senel, Emrah (17. desember 2015). «Ryanair truer med å legge ned sin base på Rygge». NRK. Besøkt 11. januar 2016. «Ryanair sier de kommer til å stenge sin base på Rygge fra 1. november neste år dersom flyseteavgiften blir innført i Norge. […] Det vil trolig bety at antall ruter med det irske lavprisselskapet vil reduseres med 50 prosent. Det sier Ryanairs kommersielle direktør, David O'Brien, til NRK. O'Brien var i møter med finansminister Siv Jensen tidligere torsdag og orienterte henne om Ryanairs planer dersom flyseteavgiften innføres.» 
  8. ^ Artikkel på Forbrukerrapporten.no – «Ryanair – en rå priskutter», 4. februar 2003 Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
  9. ^ Artikkel på Aftenposten.no – «Klagerekord hos Forbrukerombudet», 5. februar 2004
  10. ^ Jansson, Kim (5. desember 2006). «Kritikken hagler mot Ryanair». dinside.no (på norsk). Besøkt 19. juli 2022. 
  11. ^ Parat.com – «Knallhard kritikk mot Ryanair», september 2004 Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine.
  12. ^ «Ryanaircampaign.org». Arkivert fra originalen 19. januar 2007. Besøkt 18. januar 2007. 
  13. ^ Artikkel på Itavisen.no – «Tapte sak mot klagenettsted», 2. januar 2007 Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
  14. ^ Artikkel på check-in.dk „EU-kommissionen mistænker lufthavne for ulovlig Ryanair-støtte“ 22-03-2012 Arkivert 14. oktober 2012 hos Wayback Machine.
  15. ^ «Filmen „Low cost, journey to the land of wild capitalism“ og artikkelen „Shocking revelations about social dumping & tax evasion“». Arkivert fra originalen 20. mars 2013. Besøkt 3. august 2012. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ryanair&oldid=24354286»