Syllogisme
Syllogisme (av gresk) er en type logiske slutninger som først ble studert av Aristoteles. En syllogisme består av to premisser (en oversetning og en undersetning) og en konklusjon. I en gyldig syllogisme er konklusjonen en logisk følge av premissene.
Eksempel:
Konklusjon: Sokrates er dødelig
Enthymemet er den retoriske syllogismen. Det vil si å utelate noe (med vilje) som gjør at man må selv komme frem til konklusjonen. Da blir man tvunget til å delta i konstruksjonen av de argumentene som skal overbevise oss. Da har man allerede satt i gang en selv-overbevisningsprosess.
Det er viktig å huske at for at en syllogisme skal kunne være gyldig må premissene naturlig nok være sanne, hvis ikke blir slutningen feilaktig. Eksempel på en ugyldig syllogisme:
- premiss: Noen roser er røde
- premiss: Dette er en rose
Konklusjon: Rosen er rød
Dette er feil fordi «noen roser» ikke tilsvarer «alle roser». Dersom du endrer setningen til: «Roser er røde», vil syllogismen i seg selv tilsvare at konklusjen er gyldig, men ettersom at du vet roser også kan være hvite er premisset usant og konklusjen naturlig nok feilaktig. Slik kan en syllogisme brukes til overtaling på gale premisser, men dette er ikke formålet med slik logisk tankegang.