Hopp til innhold

Sigdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sigdal

Våpen

Kart over Sigdal

LandNorges flagg Norge
FylkeBuskerud
Statuskommune
Innbyggernavnsigdøl, sigdøling
Adm. senterPrestfoss
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
842,36 km²[3]
811,29 km²[2]
31,07 km²[2]
Befolkning3 479[4] (2023)
Bef.tetthet4,29 innb./km²
Antall husholdninger1 592
Kommunenr.3332
Høyeste toppGråfjell (1466,1 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerVebjørn Aasand Seljord (Sp) (2023-)
Kart
Sigdal kommune
60°03′09″N 9°36′04″Ø
Sigdal på Commons
Kart fra 1946

Sigdal er en kommune i distriktet Ringerike i Buskerud fylke. Den grenser i nord mot Flå, i øst mot Krødsherad, i sørøst mot Modum, i sør mot Øvre Eiker og Flesberg og i vest mot Rollag og Nore og Uvdal.

I middelalderen tilhørte Sigdal Tverrdalene, som var en treding underlagt Eidsivatingslagen.[5] I nyere tid har Sigdal tradisjonelt tilhørt Buskerud, som ved etableringen i 1679 fikk navnet Ringerike, Hallingdal, Eiker og Buskeruds amt. Navnet ble endret til Buskeruds amt fra 1806, men da stiftene ble omgjort til bispedømmer ble det også bestemt at amtene skulle bli fylker, så fra 1. januar 1919 ble Buskerud amt til Buskerud fylke.[6]

En person fra Sigdal kalles en sigdøl eller sigdøling. Det samme kalles dialekta.

Innbyggerne lever hovedsakelig av jord- og skogbruk og turisme.

Areal og befolkning

[rediger | rediger kilde]

De fleste innbyggerne bor i tettstedene Nerstad, Prestfoss, Nedre Eggedal og Eggedal. Solumsmoen er også et sted i Sigdal hvor man finner Solumsmoen kapell. Det finnes barneskoler på Nerstad, Prestfoss og i Eggedal. Barnehager finnes på Nerstad, i Prestfoss, i Nedre Eggedal og Eggedal.[7]

Kommunen preges av høyfjell og daler. Omtrent 72 % av kommunen er dekket av skog, 20% er fjell – vesentlig lavalpin sone. 4% av arealet er dyrket og ca. 4% er vann og vassdrag. Tilsammen 842 km².

Sigdal er en skog- og jordbrukskommune med mye korndyrking. Det er betydelig storfehold og også sauehold og svinehold. Arbeidsplassene i Sigdal er også innen industri, bygg og anlegg. Innen industri er det trevare og trelast, inkludert møbelindustri som dominerer, mye på grunn av Sigdal kjøkken. I tillegg er turisme viktig, det er 5 050 hytter i kommunen (i 2022).[8]

Det er populært med fjellklatring, som ved Andersnatten, rafting og kajakkpadling i Simoa, og gokart ved Sigdal Motorsenters gokartbane.

Sigdal er også en liten kraftkommune med vannkraftverkene Horga kraftverk, Strandeelva kraftverk og Grønhovdelva kraftverk.

Natur

[rediger | rediger kilde]

Fisk, fugl og dyreliv

[rediger | rediger kilde]

I vann som Hornsjøen sør for Norefjell, Lauvnesvatnet på Grenskogen, Nedalstjennet i Trillemarka og andre steder i kommunen finner man sik, abbor, ørret, røye og ørekyte.[9][10]

Man kan finne hekkende fjellvåk og kongeørn, og fiskeørn har vært observert. Det er også mange våtmarksfugler og det er registrert 21 forskjellige arter spurvefugler. Lirype finnes i de høyestliggende områdene, orrfugl, storfugl, jerpe, ravn, hegrer, traner og storlom hekker i skogene.[9][10]

Det er jakt på elg, hjort, villrein, rådyr og hare. Her lever også gaupe, mår, grevling og rødrev.[9][10]

Verneområder

[rediger | rediger kilde]

Verneområder i Sigdal kommune (alfabetisk). Områdene og størrelsen på dem er i henhold til Miljødirektoratets faktaark i Naturbase.[11]

Andersnatten

[rediger | rediger kilde]
Andersnatten

Se hovedartikkel Andersnatten

Dette kjente landemerket ble udødeliggjort av den verdensberømte kunstneren Theodor Kittelsen, som selv bodde slik til at han hadde utsyn mot kollen. Andersnatten var blant annet inspirasjon for Kittelsens mange trolltegninger, men han gjenga den også i andre verker. I dag er den bratte kollen et valfartssted for eventyrlystne fjellklatrere, og den bratte veggen betegnes som et fjellklatringseldorado, men det går også en populær tursti opp til toppen fra baksiden av den.

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Øverst i dalen ligger tettstedet Eggedal, her møtes elvene Åselva og Jelleelva som like nedenfor renner ut i den større elva Eggedøla, som er en del av elva Simoa. Simoa kommer fra Haglebu området helt nord i kommunen, her heter elva Haglebuelva. Rundt Hagglebu er det mange fjelltopper på over 1000 moh, som Berghammaren 1263 moh, Haglebunatten 1278 moh, Holmsvassnatten 1258 moh og Drotninggutunatten 1234 moh. Haglebuvatna, hvor Haglebuelva starter, ligger på 806 moh. Hele Simoa er en del av Verneplan for vassdrag.[10]

Den nordlige delen av kommunen består av fjellområder, også snaufjell, mye fjellskog, myr, vann og ganske rolige former. Skoggrensen ligger på 800 – 900 moh. Det er store områder med tett hyttebebyggelse som rundt Haglebu og Norefjell. Helt nordøst i kommunen, helt på grensa til Flå ligger Sigdals høyeste fjell Gråfjell på 1466 meter, fjellet er en del av Norefjell.

Landskapet videre nedover dalen er variert og i stor grad skogvokst landskap, med stedvis fremtredende fossestryk, vann og myrer. Eggedøla renner fra Ligardsfossen, forbi Basolfossen, Kaugerudfossen og Klemmafossen hvor Eggedal mølle ligger, før den renner ut i elvedeltaet i Solevatnet (170 moh 1,72 km2) hvor Solevatn naturreservat (538 da) er. Elveløpsformer, botanikk og landfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. På vestsia av dalen ligger Trillefjell (1010 moh), fjellet ligger i nordenden av Trillemarka naturreservat (43 285 da). Den mindre elva Grønhovdelva renner ned fra vestsia og ut i Solevatnet.

Fra Solevatnet, i Nedre Eggedal, renner Storelva videre sydover. Åmotelva renner ut i Storelva fra østsia og Nedalselva, som kommer fra Nedalstjennet (467 moh) ved Nedalsfjellet (881 moh), på vestsia. Nedalselva er med i Verneplan for vassdrag, og renner etter flere fosser ut i Storelva rett syd for Nedre Eggedal. Også Ulbergselva renner ned fra vestsia av dalen, den har sitt utspring fra Reintjenn og Borofjelltjenn (536 moh) ved Borofjell (847 moh), nederste delen kalles også Vesleelva. Ved hovedelva og sideelvene finner man kulturminner fra tømmerfløtingen. Elva passerer Sigdals mest kjente fjell Andersnatten (733 moh).[10]

Storelva renner ut i elvedeltaet i Strandefjorden, nordenden av Soneren (103 moh 6,49 km2). Her er det mange fuglearter. Andre mindre elver som renner ut i Soneren er Eidalselva, Strandeelva og Horga som kommer fra Horgsetervatna (311 moh 1,92 km2). Horgsetervatna ligger på grensa mellom Sigdal og Flesberg. Sundet heter forbindelsen mellom Soneren og Kråkefjorden (103 moh). Ved Prestfoss renner Simoa syd-østover til Åmot i Modum hvor den renner ut i Drammenselva.

Simoa er også viktig for rekreasjon som bading, fisking, padling og rafting. Øst for Simoa og litt syd for Prestfoss, inne på skogen halvveis inn mot Horgsetervatna, ligger fjellet Grågalten (735 moh). Grima er en av sideelvene til Simoa, den kommer fra området nord for Grenskogen. På Grenskogen finner man Vatnås kirke, vannene her ligger på grensa til Flesberg og tilhører Nummedalsvassdraget. Rett nedenfor Solmsmoen kapell er Simoa grenseelv mellom Sigdal og Modum før den renner inn i Modum ved Bakke.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig holdt milorgstyrker fra base Elg til i deler av Sigdal. Flydropp ble foretatt i fjellene. Mot slutten av okkupasjonen kom det til kamp mellom Hjemmestyrkene og tyske politisoldater av norsk og tysk herkomst ved Haglebuvannet, kalt Haglebuslaget. 14 mennesker ble drept. Også to medlemmer av hirden blir skutt samme dag i nærheten av vannet.

Kirkene

[rediger | rediger kilde]
Holmen kirke fra 1853 troner over sentrum i Prestfoss.
Foto: Mahlum, 2007

Det har stått kirke i Sigdal siden tidlig i middelalderen, men Holmen gamle kirke gikk tapt i 1855. Akkurat når den ble bygd vet ingen i dag, men det var før år 1370. Da ble den nemlig omtalt som «a Holmemi» i et middelalderbrev (DN VIII nr. 257). Biskop Jens Nilssøn visiterer også kirken i 1595 (JN 353). Kirken på Holmen var én av to hovedkirker i det historiske distriktet kalt Tverrdalene,[5] noe som antyder at den alt kan ha blitt reist tidlig på 1200-tallet. Den andre var Heggen kirke i Modum, som ble reist rundt år 1200 og ble prostesete for Tverrdalene.[5] På den tiden var kirkene i Krødsherad (Krøsherrit) og Eggedal (Eggedall) annekser til den gamle stavkirken som sto på Holmen prestegård. I 1850–1853 ble det imidlertid reist ei ny stor og flott kirke på ei nye tomt ved prestegården, litt sørvest for den gamle. Nye Holmen kirke ble innviet 9. november 1853 og har siden vært hovedkirken i bygda.[12] Den gamle kirkegården var imidlertid i bruk helt fram til 1890. Da ble imidlertid en ny gravlund ved den nye kirken tatt i bruk.

Treliste

Ifølge tradisjonen skal det også har stått ei lita kirke ved Horgesetra, på den nordøstlige bredden av Horgesetervatna. Det sies at kirken ble liggende øde etter svartedauden, men at ruiner fortsatt fantes der til innpå 1700-tallet.[13] Om den var reist av stein eller trevirke sier tradisjonen ingen ting om. Horgesetra var opprinnelig ei seter under gården Slette og kalles også Slettesetra. Noe tuft etter ei eventuell kirke er verken lokalisert eller dokumentert, men det finnes en lav haug der på et platå i nordvest-hellingen noe høyere opp som kan passe. Haugen ligger cirka 250 meter sør-sørvest for husene på gården og den måler cirka 24 x 10 meter. En stor velbevart nøkkel av jern oppbevares dessuten på gården og hevdes å være den gamle kirkenøkkelen. Nøkkelen er 25 cm lang og har et ytre tverrmål på 10 cm, mens vekten utgjør 780 gram (Kilde: Riksantikvaren, Kulturminnesøk).

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Theodor Kittelsens hjem «Lauvlia»

[rediger | rediger kilde]
Theodor Kittelsens hjem «Lauvlia»
Foto: Helge Høifødt

Utdypende artikkel: Theodor Kittelsen

Theodor Kittelsen er kjent for sine stemningsfulle malerier og eventyrtegninger av troll, dyr og landskap. Han bodde sammen med familien i Lauvlia, som ligger vakkert til ved Soneren i Sigdal. Kittelsen fikk selv reist hovedhuset, som sammen med stabbur, hønsehus, vedskjul, fjøs og bryggerhus utgjorde et lite småbruk. Det var den vakre utsikten som ga han inspirasjon til sine malerier og tegninger. Kittelsen måtte imidlertid forlate eiendommen i 1909, på grunn av økonomiske vanskeligheter.

Mellom 1909 og 1995 var eiendommen i privat eie, men den ble bare brukt som feriested. Sigdal kommune inngikk i 1995 en avtale med daværende eier om å åpne deler av hovedhuset som museum. I 2005 fikk imidlertid kommunen kjøpt hele eiendommen, som siden ble åpnet i sin helhet som museum. Lauvlia inngår i dag som museum under Buskerudmuseet.

Christian Skredsvigs hjem «Hagan»

[rediger | rediger kilde]
Christian Skredsvigs hjem «Hagan»
Foto: Helge Høifødt

Utdypende artikkel: Christian Skredsvig

Hagan var opprinnelig en husmannsplass, som Skredsvig fikk kjøpe i 1894. Her bodde og virket den kjente kunstneren Christian Skredsvig, som blant annet er kjent for maleriet «Seljefløyten» fra 1889, store deler av sitt liv. Hagan ligger høyt og luftig til, et stykke oppe i sørvesthellinga mot Norefjell og nord for Eggedal sentrum. Det er kort til snaufjell fra plassen. For å komme dit må man følge Tempelseterveien fra Eggedal sentrum et stykke, og så ta av inn i Christian Skredsvigs vei og følge denne veien til enden, der Hagan ligger. Utsikten fra stedet er fantastisk.

Kunstnerhjemmet er i dag et av Norges best bevarte hjem fra gullalderen i norsk malerkunst, og i den nye låven finner man et eget Skredsvig galleri. Både huset og interiøret har stått urørt siden Skredsvig og hans familie bodde der. Plassen har egen museumsbutikk og enkel servering med småretter og kaker.

Hagan inngår i dag som museum under Buskerudmuseet.

Sigdal Museum og tusenårssted

[rediger | rediger kilde]
Bygningen med Folkemusikksenteret i Sigdal
Foto: Mahlum

Sigdal kommunes tusenårssted er Sigdal Museum. Kommunens tusenårsprosjekt var oppføring av et gammelt våningshus fra Plassane i Tukudalen, den såkalte «Plassanebygningen» som kommunen fikk i gave i 1983, på museumsområdet i Prestfoss. Huset stammer sannsynligvis fra slutten av 1700-tallet, men det ble ombygget i empirestil mens Adam Hjort var lensmann i bygda i perioden 1836–1845. Han innredet også et arrestrom i loftetasjen, som fortsatt er bevart. På museet fungerer Plassanebygningen som kafé, museumsbutikk og som utstillingslokaler.

Kommunen plantet også en rekke tusenårstrær på ulike steder i kommunen: Ved kommunehuset på Prestfoss, ved museet, Sigdal ungdomsskole, Nerstad barnehage/skole/idrettsanlegg, Eggedal skole, sentrum i Eggedal samt barnehagen i Nedre Eggedal.

Sigdal Museum rommer også Folkemusikksenteret i Buskerud, som holder til i den store treetasjes tømmerbygningen på museumstomten. Folkemusikksenteret er et kompetansesenter for folkemusikk og folkedans, med ansvar for forvaltning og formidling av musikk og dans i regionen. I tillegg til et større arkiv for norsk folkemusikk, lydstudio, konsertlokale, har også bygningen flere rom for overnatting, møter og konferanser.

Madonnastatuen i Trillemarka

[rediger | rediger kilde]
Madonnastatuen i Eggedal

Utdypende artikkel: Madonnastatuen

Madonnastatuen, «Madonna med barnet», er et populært turmål; en statue av lys granitt plassert på Bjønneskortenatten i Eggedals vestfjell, 1 020 moh, på terskelen til det 156 000 dekar store Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Stien opp til statuen har blitt steinlagt av sherpaer fra Nepal og lå ferdig i 2019. Den er godt merket og starter ved parkeringsplassen på Utvollane, fra hvor det tar cirka én time å gå opp til statuen. Distansen er cirka 3,1 km og stigningen utgjør cirka 326 høydemeter.

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Sigdal.

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 38,1 -13,8 667 -287 8 -3 3
Bygdelista 27,9 +7,6 489 +115 6 +2 2
Arbeiderpartiet 15,2 +2,3 266 +28 3 0 1
Høyre 13,2 +2,3 232 +31 3 +1 1
Fremskrittspartiet 5,5 +1,6 97 +24 1
Valgdeltakelse/Total 63,1 % 1 777 21 7
Ordfører: Vebjørn Aasand Seljord (Sp) Varaordfører: Bård Sverre Gilberg Fossen (H)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og [14]

Kjente sigdølinger

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ a b c Iversen, Frode & Brendalsmo, Jan. (2020). Den tidlige kirkeorganisasjonen i Eidsivatingslagen. Collegium Medievale, 33, 113-162. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-85492
  6. ^ Hans Reusch (1918) Geografi for middelskolen, 4. utgave, side 43. A.W. Brøggers Boktrykkeris Forlag
  7. ^ «Sigdal kommune, skolekontoret». Pedlex. Arkivert fra originalen 25. oktober 2021. Besøkt 26. desember 2017. 
  8. ^ «Kommunefakta». SSB. Besøkt 10. oktober 2022. 
  9. ^ a b c «Jakt & Fiske». Sigdal.no (på norsk). Besøkt 9. oktober 2022. 
  10. ^ a b c d e «NEDALSELVA». NVE. 
  11. ^ Norges verneområder. Miljødirektoratet. Besøkt 2023-03-20
  12. ^ Sigrid Marie Christie, Håkon Christie Norges kirker: Sigdal kirke. NIKU/KA, publ. 2012
  13. ^ Rygh, O. (Oluf) (1909). Falk, H J, red. Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 203. 
  14. ^ «Møte i kommunestyret 12.10.2023». Sigdal kommune. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sigdal&oldid=24758651»