Statens kartverk
| Statens kartverk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Offisielt navn | Kartverket | ||
| Type | Direktorat, nasjonal kartmyndighet | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 1773 | ||
| Org.nummer | 971040238 | ||
| Hovedkontor | Hønefoss | ||
| Underlagt | Kommunal- og distriktsdepartementet | ||
| Ansatte | ca. 800[1] | ||
| Nettsted | kartverket.no (no) kartverket.no (en) | ||
 Statens kartverk 60°08′38″N 10°14′58″Ø | |||
Statens kartverk (kortnavn Kartverket[2]) er et norsk statlig forvaltningsorgan under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (fra 2014).[3] Hovedkontoret ligger på Hvervenmoen ved Hønefoss i Ringerike kommune.
Statens kartverk har vært etatens navn siden 1986 og er fortsatt det navnet som benyttes i offisielle sammenhenger, men fra mars 2012 er det kortformen Kartverket som brukes i kommunikasjon utad.[3]
Kartverkets sjef fra 1. april 2020 er Johnny Welle.[4]
Kartverket skal sørge for at tidsriktig, stedfestet informasjon fra det offentlige finnes og er lett tilgjengelig for det norske samfunn til enhver tid. Kartverket er statens fagmyndighet innen kart, geodata og offentlig eiendomsinformasjon, og er også landets tinglysingsmyndighet.
Ansvarsområdet omfatter Norges land-, kyst- og havområder, inkludert kyststrøkene rundt Svalbard og Jan Mayen. Ansvar for landkart på Svalbard, Jan Mayen, Bouvetøya og de norske kravene i Antarktis ligger hos Norsk polarinstitutt.
Ansatte
[rediger | rediger kilde]I 2013 var det registrert 893 ansatte, noe som til sammen utgjorde 836 årsverk.[5]
Norge digitalt - en nasjonal infrastruktur
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Norge digitalt
Kartverkets viktigste oppgave er å etablere og forvalte en nasjonal infrastruktur av geografisk informasjon og offentlig eiendomsinformasjon. Dette skjer i nært samarbeid med kommuner og store offentlige geodataprodusenter og -brukere gjennom forvaltningssamarbeidet Norge digitalt. Kartverket organiserer og leder dette samarbeidet.
Kartverkets oppgave er å ivareta Norges behov for kartinformasjon, som kartserier og eiendomsinformasjon. Dette gjelder både fastlandet, havområdene og kystområdene rundt Norge, inkludert Svalbard og Jan Mayen. Kartleggingen av Svalbards fastland ligger innunder Norsk Polarinstitutt.
Organisasjon
[rediger | rediger kilde]Kartverkets virksomhet er organisert i fire divisjoner: Geodesi, Land, Eiendom og Sjø, samt en rekke tjenester.
Kartverket har tolv fylkeskartkontorer, et jordobservatorium i Ny-Ålesund på Svalbard og et kundesenter i Ullensvang i Hardanger.
- Geodesidivisjonen har ansvaret for det nasjonale horisontale og vertikale grunnlaget, landsnettet. Dette er grunnlaget for all posisjonsbestemmelse, oppmåling og kartlegging. Kartverkets nasjonale system for nøyaktig satellittbasert posisjonsbestemmelse, Satref, leverer posisjonstjenester med henholdsvis desimeters (DPOS) og centimeters (CPOS) nøyaktighet i sanntid. Kartverket bidrar også til en ensartet, global referanseramme, blant annet gjennom det geodetiske observatoriet i Ny-Ålesund. Observatoriet leverer data som bidrar til å overvåke landheving og endringer i havnivå.
- Landdivisjonen har ansvaret for å etablere og forvalte kartdata og geografisk informasjon over Fastlands-Norge. Fagområdene divisjonen dekker inkluderer Norge digitalt, Geovekst, kart og kartdata, areal-, miljø- og planinformasjon, forvaltning, teknologi og produksjonsutvikling.
- Eiendomsdivisjonen har ansvaret for tinglysing i fast eiendom og rettsregistrering i borettsandeler. Divisjonen har også ansvar for matrikkelen, Norges offisielle register over fast eiendom, bygninger og adresser og for Sentralt stedsnavnregister (SSR) som inneholder informasjon om skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk. Kartverket er nasjonal tinglysingsmyndighet, og 2008 var det første fulle driftsåret hvor Tinglysingen dekket hele landet. Divisjonen holder til i Hønefoss, men har en underavdeling i Ullensvang i Hardanger som har ansvaret for tinglysing av andeler i borettslag.
- Sjødivisjonen (tidligere Sjøkartverket) har ansvaret for oppmåling av norskekysten, norske havområder inkludert polare farvann, rundt Svalbard og ved de norske områdene i Antarktis. Den utarbeider og oppdaterer elektroniske og trykte sjøkart og farvannsbeskrivelser over disse farvannene. Divisjonen har operatøransvar for den internasjonale elektroniske sjøkarttjenesten Primar. Norges Sjøkartverk ble etablert i 1932 og har siden 1986 vært en divisjon i Kartverket. Virksomheten er lokalisert i Stavanger og har 145 ansatte fordelt på en rekke fagområder.
Historie
[rediger | rediger kilde].jpg)
Forløperen til Kartverket, Norges geografiske oppmåling (NGO), ble stiftet av offiseren Heinrich Wilhelm von Huth 14. desember 1773. Oppmålingen av Norge begynte med vitenskapelig basert triangulering i 1779, sjø- og kystmåling i 1785 og eget karttrykkeri og reproduksjonsanstalt i 1854. Det aller første kartet som ble utgitt av Norges geografiske oppmåling, var sjøkart over kysten utenfor Trøndelag, fra Halten til Leka, fra 1835.[6]
Karttegnerne arbeidet i 1779 slik at de plasserte seg på topper og tegnet hva de så derfra, supplert med opplysninger fra lokalkjente. Karttegneren selv hadde ingen mulighet til å ettergå fjell og daler. Først utpå 1800-tallet fikk han flere hjelpemidler til rådighet, som høydemålere og siktekikkerter. Da engelske turister begynte å innta fjellheimen rundt 1800, måtte de orientere seg ut fra Pontoppidans kart fra 1785,[7] det første offisielle norgeskartet og det eneste i sitt slag til rundt 1850, da det ble erstattet av et kart tegnet av P.A. Munch.[8]
Norges Sjøkartverk - sjømålingen - var utskilt som egen institusjon fra 1932. De to institusjonene ble igjen samlet i 1986, og dannet Statens kartverk sammen med landets 18 fylkeskartkontorer (i dag er det 12).
I forskrift av 9. november 2011 ble en liste over kulturminner knyttet til oppmålingen av Norge fredet.[9] Dette gjelder en rekke oppmålingslokaliteter på fjelltopper med varder og fastmerker; et høydepunkt beskrevet som normal null 1954 og et meridianmerke på Lindøya ved Oslo.
Salg av kart og kartdata
[rediger | rediger kilde]Kartverkets topografiske kartserie, Norge 1:50 000 (også kjent under den militære betegnelsen M711), var tidligere den eneste topografiske kartserien som dekket hele landet. Før 2012 besto den sivile kartserien av 727 kartblad, i likhet med den militære kartserien (M711). Fra 2012 betår den sivile kartserien av 212 kartblad. Den trykkes nå på plast. I perioden 2012–2014 står fire utvalgte forhandlere, Cappelen Damm, Nordeca, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Jeger, Hund og Våpen, for salg av Norge 1:50 000.[10] Kartdata til serien (N50 Kartdata) produseres og holdes løpende oppdatert av Kartverket. Fra 2011 utgir Nordeca en konkurrerende landsdekkende kartserie (kalt Norge-serien), som er basert på samme kartdata.
Fra 27. september 2013 ble en rekke data fra Kartverket frigitt. Dette gjelder datasett fra hovedkartserien for landområdene (N50 Kartdata og Raster), samt veidata, adressedata og grenser.[11]
Fra 25. august 2014 ble 8 000 historiske kart tilgjengelig fra Kartverket.[12]
Mer detaljerte kartdata formidles via en rekke forhandlere, samt tilgjengeliggjøres for parter i Norge digitalt-samarbeidet. Detaljerte kartdata kan også kjøpes fra kommunene.
Direktører
[rediger | rediger kilde] | Ufullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. |
- Johnny Welle: 2020–
- Anne Cathrine Frøstrup: 2008–2020
- Knut Ole Flåthen: 1996–2008
- Øyvind Stene: 1990–1996
- Jan Martin Larsen: 1986–1989
Se også
[rediger | rediger kilde]- Forsvarets militærgeografiske tjeneste
- Liste over historiske dokumenter hos Statens kartverks sjødivisjon
De andre nordiske kartverkene
[rediger | rediger kilde]- Geodatastyrelsen, Danmark
- Statens lantmäteriverk, Sverige
- Lantmäteriverket, Finland
- Landmælingar Íslands, Island
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.kartverket.no/om-kartverket/leiing-og-organisering.
- ^ Kartverket (2012). «Kartverket - Årsrapport 2012» (PDF). Kartverkets årsrapporter. Hønefoss: Kartverket: 4. «Kartverket har modernisert den grafiske profilen med ny logo og nytt visuelt uttrykk. Den mest merkbare endringen var kanskje navneendringen fra «Statens kartverk» til «Kartverket». Det nye navnet er enklere, kortere og brukes allerede på folkemunne. Navnet «Statens kartverk» vil fremdeles være i bruk, blant annet i forbindelse med våre myndighetsroller. Men i all annen kommunikasjon er vi nå Kartverket.»
- ^ a b Om Statens kartverk
- ^ «Ny direktør for Statens kartverk». Regjeringen.no (på norsk). 22. november 2019. Besøkt 18. april 2020.
- ^ «Antall ansatte ifølge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes forvaltningsdatabase». Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 18. desember 2011.
- ^ Historisk Beretning om Norges geografiske Opmaaling fra dens Stiftelse i 1773 indtil Udgangen af 1876, av C. M. de Seue, utgitt i Kristiania i 1878
- ^ Pontoppidans kart
- ^ Helle Andresen: «Statens kartverk 225 år», Fjell og vidde nr 6/1998
- ^ Forskrift 9. november 2011 nr. 1088 om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer: Kapittel 28. Fredete eiendommer i landsverneplan for Statens kartverk. Ustetind [1]
- ^ «Norge 1:50 000». Statens kartverk. 2. mai 2013. Arkivert fra originalen 2. oktober 2013. Besøkt 31. juli 2013.
- ^ «Nasjonale kartdata blir gratis». Statens kartverk. 26. september 2013. Arkivert fra originalen 2. oktober 2013. Besøkt 27. september 2013.
- ^ «Frigir 8000 historiske kart». Statens kartverk. 25. august 2014. Arkivert fra originalen 3. september 2014. Besøkt 27. august 2014.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bjørn Geirr Harsson og Roald Aanrud Med kart skal landet bygges - Oppmåling og kartlegging av Norge 1773-2016 Statens kartverk 2016 ISBN 978-82-7945-471-7
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Kartverket – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Kartverket
- Norgeskart – søk på stedsnavn, adresser og eiendommer
- Se eiendom – informasjon fra matrikkelen
- Norge i bilder – ortofoto i Norge
- Norge ENC Seer
