Flora Danica
- For serviset med samme navn, se «Flora Danica».
Flora Danica er et bokverk med håndkolorerte kobberstikk av Danmark-Norges viltvoksende flora.[note 1][1] Verket ble påbegynt i 1761 og inneholder 3 240 tavler og ble utgitt i to utgaver: en med farger og en uten. Hoveddelen består av 51 hefter med 3 supplementshefter.
Utgivelsen strakte seg over 123 år frem til 1883 og ble støttet økonomisk av de danske kongene.[2] I løpet av den lange utgivelsestiden ble prosjektet endret flere ganger.
Første leder for redaksjonen var Georg Christian Oeder som også hadde hatt ideen til verket.[2] Opprinnelig skulle prosjektet resultere i både en botanisk beskrivelse av de viltvoksende plantene i den danske kongens riker og land og i et tilhørende tavleverk. Kun tavleverket ble ferdig.
Før Oeder begynte utsendelsen av verket, sendte han ut innbydelser hvor han ba om at mottakerne tegnet abonnement. Det lange brevet var datert København den 1. mai 1761 og dette skrev han om formålet med utgivelsen:
..at udbrede ... Kundskab om indenlandske Væxter. Denne Udbredelse af Urte-Læren blant landets Indbyggere maa søges, saasom Botaniken ikke kan blive til almindelig Nytte, saa længe den kun er en Videnskab for ... faa Botanister.
G.C. Oeder[3]
Verket og utgiverne
[rediger | rediger kilde]Oeder planla verket og kobberstikkeren Michael Rössler og sønnen Martin Rössler som var tegner ble hentet fra Nürnberg for å utføre illustrasjonene under Oeders veilledning. Oeder og Martin Rössler var først i Norge på innsamlingsreise og var i landet fra 1756 til 1761.[4]
Etter hvert gikk det opp for Oeder at han ikke kunne overkomme alt arbeidet på egen hånd og han fikk ansatt den tyske botanikeren Johan Gerhard König og tegneren J.P. Kaltenhofer til hjelp.
I årene 1761–1771 ga Oeder ut de ti første heftene av Flora Danica, i alt 600 plansjer inntil han mistet stillingen som følge av Struensee-saken i 1772.[5]
Otto Friedrich Müller overtok som redaktør av Flora Danica etter Oeder i 1774. I årene 1775 til 1782 ga han ut til sammen 5 hefter med 300 plansjer. Ifølge Det Kongelige bibliotek hører disse ikke til de beste.[6]
Etter Müllers død sto flere forskjellige redaktører for utgivelsene, den første var den norskfødte botanikeren Martin Vahl som i årene 1787-1799 ga ut 6 hefter med i alt 360 plansjer.[7][8] Etter Vahls død i 1804 ble utgivelsen overdratt til Jens Wilken Hornemann som beholdt redaktørkrakken til han døde i 1841. Fra 1801 til 1840 ga han ut 1 080 plansjer fordelt på heftene 22-39 og er dermed den som har gitt ut flest Flora Danica-hefter.[9]
Da Hornemann døde tok Salomon Drejer over utgivelsen. Han rakk imidlertid ikke å få fullført et helt hefte før han døde året etter. Sammen med Joakim Frederik Schouw og Jens Vahl er han allikevel kreditert som utgiver av hefte nummer 40. [10] Det kom ut i 1843.[7]
Frederik Liebmann overtok deretter og ga ut hefte 41-43 i 1845-1852 og et supplementshefte, tilsammen 240 tavler.[11]
Japetus Steenstrup og Johan Lange ga ut hefte nummer 44 sammen i 1858. [12] Deretter ga Lange ut hefte 45-51 i 1861-1883 og supplement 2-3 i 1865-1874, tilsammen 600 tavler. Senere ga han ut Nomenclator Floræ Danicæ i 1887, en håndbok som inneholder en oversikt over alle plansjene i Flora Danica.[12]
Den første Flora Danica
[rediger | rediger kilde]Den første Flora Danica kom ut allerede i 1648 og var forfattet av Simon Paulli (6. desember 1603 i Rostock - 23. april 1680 i København) som var en tyskfødt lege, utnevnt til professor i anatomi, kirurgi og botanikk i København,[13] der han var i tjeneste hos kongene Christian IV og Frederik III. Paullis verk omhandler for det meste planter som ble benyttet i legekunsten.
Oppdraget ble gitt av Christian IV i 1645, men ikke ferdigstilt før etter kongens død.[14]
Kulturkanonen
[rediger | rediger kilde]I 2006 ble Flora Danica og serviset med samme navn tatt opp i den danske Kulturkanonen under design og kunsthåndverk.[1]
Noter og referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Den ‘danske’ flora omfattet på dette tidspunkt Hertugdømmenes, Danmarks, Norges, Islands, Færøyenes og Grønlands flora.
- ^ a b «Kulturkanonen, Design og kunsthåndværk, Flora danica (1752-1803)» (PDF) (på dansk). Kulturministeriet. s. 60–61. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 28. oktober 2015.
- ^ a b Om Flora Danica Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. fra Det Kongelige Bibliotek
- ^ Flora Danica/Folkeoplysning Arkivert 2. juni 2013 hos Wayback Machine. fra Det Kongelige Bibliotek
- ^ Mogens Skytte Christiansen side 32 og 34
- ^ Georg Christian Oeder Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. fra Det Kongelige Bibliotek
- ^ O. F. Müller Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. fra Det Kongelige Bibliotek
- ^ a b Mogens Skytte Christiansen side 45
- ^ Martin Vahl Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. fra Det Kongelige Bibliotek
- ^ J. W. Hornemann Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. fra Det Kongelige Bibliotek
- ^ Salomon Drejer Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. fra Det Kongelige Bibliotek
- ^ F. Liebmann Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. fra Det Kongelige Bibliotek
- ^ a b Johan Lange Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. fra Det Kongelige Bibliotek
- ^ «Simon Paulli», Encyclopedia.com
- ^ Mogens Skytte Christiansen side 5 til 22
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Mogens Skytte Christiansen: Historien om Flora Danica. To bogværker og et porcelænsstæl, København 1973, PDF-utgave
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Flora Danica – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Flora Danica – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Flora Danica – Det Kongelige Bibliotek. Flora Danica Online digitalisering 1997-1999 av alle Flora Danicas 3 240 håndfargede, kobberstukne tavler.
