Hopp til innhold

Bille August

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bille August
Født9. nov. 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Brede
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, filmfotograf, fotograf, regissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedDen Danske Filmskole (1971–1973) (studieretning: filmfotograf)[5]
EktefellePernilla August (1991–1997)
Sara-Marie Maltha (ukjent–)
Masja Dessau (ukjent–ukjent)
BarnAnders Frithiof August
Alba August
Asta Kamma August
Amaryllis August
Adam August
NasjonalitetKongeriket Danmark
Utmerkelser
8 oppføringer
LOs kulturpris (1984)
Amandakomiteens ærespris (1993)
Æreshåndværker (1993)[6]
Statens Kunstfonds Hædersydelse
Den Spillende Faun (2015)[7]
Gullpalmen (1988) (for verk: Pelle Erobreren)
Gullpalmen (1992) (for verk: Den goda viljan)
Dannebrogordenen
Bille August på Commons

Bille August (født 1948) er en dansk filmregissør. Han er av de svært få som har vunnet Gullpalmen i Cannes flere ganger. Det var for filmene Pelle Erobreren (1987) og Den gode vilje (1991). For førstnevnte vant han dessuten en Oscar for beste utenlandske film.

De aller fleste filmene hans er filmatiseringer av bøker. Som regel skriver han manuskript selv eller i samarbeid med andre.

Tidlig liv og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Bille August hadde tidlig en stor interesse for det visuelle og var flink til å tegne og male. Faren la merke til dette og tok Bille, som da gikk i 9. klasse, ut av skolen og satte han til malerlære for å bli arkitekt. Bille mistrivdes, og begynte i stedet å interessere seg for fotografering. I intervjuer forteller han at opplevelsen av fotoboken basert på utstillingen Family of Man åpenbarte et nytt visuelt univers for ham, og fikk ham ikke bare til å kjøpe sitt første kamera, men også til å søke på Christer Strømholms Fotoskole i Stockholm.[8] På skolen i Stockholm lærte han seg mer om menneskenaturen og om tilværelsens vilkår, noe han mener var svært viktig for hans egen utvikling som regissør. Interessen for film fikk han først da han begynte på Dokumentarfilmskolen i Stockholm. Her lagde han et par kortfilmer, i tillegg til dokumentarfilmer. I 1971 begynte han på Den Danske Filmskolen for å bli filmfotograf; han ble uteksaminert derfra i 1973. Han fikk umiddelbart jobb som filmfotograf på en novellefilm. Fram til 1978 arbeidet han med både danske og svenske kortfilmer, dokumentarfilmer og spillefilmer.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Filmen Honning Måne (1978) ble hans debut som filmregissør. Han skrev selv manus til debutfilmen. Den handler om en fabrikkarbeider som gifter seg med en bibliotekar som etter hvert synker ned i depresjon. Bille August fikk ideen til ”Honning Måne”, mens han jobbet ved et samlebånd på en fabrikk i Stockholm. Han observerte menneskene rundt seg og kunne ikke begripe hvordan noen kunne stå og utføre et arbeid som var så meningsløst. Filmen ble godt mottatt og vant til sammen tre Bodil-priser; én for beste kvinnelige hovedrolle (til Kirsten Olesen), en for beste kvinnelige birolle og en til Bille August for beste danske film.

Umiddelbart etter Honning Måne, begynner Bille August å arbeide for fjernsynet. Et par dage med Magnus ble sendt i 1978. Det var en tv-serie for barn i tre deler, basert på en roman av Bjarne Reuter.

Tv-filmen Verden er så stor, så stor, som Bille August også skrev manus til, hadde premiere på dansk fjernsyn i 1980. Den handler om en karrierebevisst far og hvilke følger farens karrierejag får for hans kone og sønn.

I 1982 ble tv-filmen Maj sendt på dansk fjernsyn. Den handler om en godtroende og naiv jente som møter en selvopptatt mann.

I denne tiden arbeider han også som filmfotograf på en rekke produksjoner.

Bille August samarbeidet for andre gang med Bjarne Reuter på manuset til Zappa, basert på Reuters roman med samme tittel. Filmen hadde premiere i 1983 og handler om tre unge gutter på 1960-tallet. Den ble godt mottatt, og filmfotografen Jan Weincke mottok en Bodil for beste foto.

Etter Zappa fortsatte Bille August å filmatisere Reuters bøker. TV-serien Busters verden ble vist i seks deler på dansk fjernsyn i 1984, og ble så populær at den ble kortet ned for visning på kino. Serien ble også vist på NRK, og ble svært populær også blant norske tv-seere.

Augusts og Reuters neste samarbeid var Tro, Håb og Kærlighed, som også kom 1984. Her vender vi tilbake til hovedpersonen fra Zappa og hans møte med kjærligheten. Filmen vant en rekke priser på internasjonale festivaler.

Internasjonalt gjennombrudd

[rediger | rediger kilde]

Bille August fikk sitt internasjonale gjennombrudd med Pelle Erobreren i 1987. Denne filmen høstet en rekke høythengende filmpriser, bl.a. Gullpalmen i Cannes, en Golden Globe og en Oscar for beste utenlandske film. Filmen bygger på en roman av Martin Andersen Nexø, og handler om en liten gutt og hans far på den danske landsbygda på slutten av 1800-tallet. De drømmer om et bedre liv, men ender opp på en gård der de begge må arbeide svært hardt for et utkomme. Dette var den første historiske film fra Bille Augusts hånd; tidligere hadde han kun laget produksjoner med handling fra egen samtid.

I 1991 regisserte Bille August den svenske TV-serien Den gode vilje, etter et manus av Ingmar Bergman. Det er en historie om forholdet mellom foreldrene til Ingmar Bergman. Året etter ble tv-serien klippet ned og vist på kino. For denne filmversjonen mottok Bille August Gullpalmen i Cannes for andre gang.

I 1992 ble Bille August hyret av George Lucas til å regissere to av episodene i tv-serien The Young Indiana Jones Chronicles. I tillegg regisserte han to episoder av The Adventures of Young Indiana Jones i 1999 og i 2007.

Bille Augusts neste film, Åndernes hus, var basert på Isabel Allendes bestselgerroman. Filmen hadde premiere i 1993, og på rollelisten stod stjerner som Meryl Streep, Glenn Close, Jeremy Irons, Winona Ryder og Antonio Banderas. Filmen skildrer livet til tre generasjoner i en familie i Chile. Den oppnådde middels suksess, men vant priser i Tyskland og Danmark.

I Jerusalem fra 1996 arbeidet Bille August igjen med en hovedsakelig skandinavisk rollebesetning. Filmen var basert på den svenske Selma Lagerløfs roman med samme tittel, og ble parallelt produsert som tv-serie. Handlingen foregår i Sverige omkring år 1900, og dreier seg om konflikten mellom og innenfor flere familier, og mellom religion og kjærlighet. Lena Endre vant en Guldbagge for beste kvinnelige birolle.

I 1997 filmatiserte Bille August den danske Peter Høegs verdensberømte roman Frøken Smillas fornemmelse for sne med Julia Ormund, Gabriel Byrne og Vanessa Redgrave. Handlingen dreier seg om Smilla, som innleder etterforskning av dødsfallet til en gutt som har falt ned fra et tak og slått seg ihjel. Filmen ble nominert til Gullbjørnen ved filmfestivalen i Berlin.

I 1998 regisserte Bille August Les Misérables, basert på Victor Hugos klassiske roman. Liam Neeson, Geoffrey Rush, Uma Thurman og Claire Danes har sentrale roller. Filmen fikk god kritikk.

Etter 2000

[rediger | rediger kilde]

En sang for Martin, som var en svensk-dansk samproduksjon, hadde premiere i 2001. Filmen handler om en komponist som gifter seg med en konsertmester, og om deres forhold etter at komponisten blir diagnostisert med Alzheimer. Filmen ble nominert til tre Bodil og flere Guldbagger. De to hovedrolleinnehaverne Viveka Seldahl og Sven Wollter vant hver sin Guldbagge for henholdsvis beste mannlige og beste kvinnelige hovedrolle i denne filmen.

I 2002 debuterte Bille August som teaterregissør på Det kongelige teater i København med Detaljer, skrevet av den svenske dramatikeren Lars Norén. Stykket hadde premiere i oktober 2002 og fikk meget rosende omtale av pressens teaterkritikere. I februar hadde Augusts oppsetning av stykket premiere i New York. Bille August har også regissert en TV-versjon av Detaljer for Danmarks Radio, som ble vist på dansk fjernsyn i to deler julen 2003.

Return to Sender, som kom i 2004, handler om en mann som forelsker seg i en kvinne som skal henrettes. Mannen gjør alt for å finne ut sannheten om hva som skjedde.

Goodbye Bafana hadde premiere i 2007. I denne filmen medvirket kjente skuespillere som Dennis Haysbert, Joseph Fiennes og Diane Kruger. Filmen er en sann historie basert på memoarene til Nelson Mandelas fangevokter. Ved filmfestivalen i Berlin ble den nominert til Gullbjørnen.

Kommende prosjekter

[rediger | rediger kilde]

Bille August annonserte sin retur til dansk film med prosjektet Himlen på jorden, i pre-produksjon.[9] Filmen skal bygge på den sanne historien om den unge danske jazzmusikeren Dan Hilflinger, som besøkte Rostock i det daværende DDR på 1960-tallet. Der forelsket han seg i en ung pike, med den følge at han fikk status som dobbeltagent. På dramatisk vis lyktes han etterhvert å smugle sin østtyske kjæreste til Danmark, der de giftet seg. Bille August samarbeider med Lone Scherfig på manus-siden, og filmen var planlagt å gå i opptak i 2010. August har ikke laget en dansk film siden Tro, Håb og Kærlighed i 1984.

Stil

[rediger | rediger kilde]

Augusts bakgrunn som fotograf og som dokumentarist preger filmene hans i både den danske og nordiske produksjon. Her dyrker han det visuelle uttrykk og den psykologiske og realistiske autentisitet. I sine tidligere verker skildrer Bille August familieliv, kvinneskjebner og fremmedgjørelse i samfunnet. I filmene Zappa, Tro, Håb og Kærlighed og Busters Verden, alle basert på bøker av Bjarne Reuter, handler det om de unges verden, som utforskes med skarpt blikk for både de psykologiske og de sosiale mekanismer i familielivet, og for de unges innbyrdes relasjoner.

Ekteskap

[rediger | rediger kilde]

Bille Augusts første kone var Annie Munksgaard. Han var også gift med Masja Dessau. I 1991 giftet Bille August seg med skuespilleren Pernilla August. De fikk to barn, før de skilte seg i 1997. Han giftet seg senere med Sara-Marie Maltha.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

I tillegg til å ha mottatt utallige filmpriser[10] er Bille August blitt utnevnt til Ridder av Dannebrog for sitt arbeid som regissør, og han har dessuten mottatt den svenske Nordstjerneordenen. Den franske stat har utnevnt ham til ridder av den franske Ordre des Arts et des Lettres.

Pelle Erobreren er tatt opp i Danmarks kulturkanon.[11]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020634, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 9914[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002150272, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id august-bille, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ At lære kunsten: 40 år med Filmskolen, side(r) 266[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.hvfkbh.dk[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ filmfestivalen.no, besøkt 26. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Wolden-Ræthinge, Anne: Bille August fortæller om sit liv og sine film til Anne Wolden-Ræthinge. Aschehoug. 1993.
  9. ^ https://www.information.dk/blog/christian-monggaard/193552
  10. ^ «Bille August». IMDb. Besøkt 24. januar 2023. 
  11. ^ «Kulturkanonen, Film, Pelle Erobreren» (PDF) (på dansk). Kulturministeriet. s. 101–102. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 29. oktober 2015. 
  12. ^ «Stort portræt af Bille og Anders August: "Jeg forgudede min far, som jeg tror, det er ret normalt at gøre, når far ikke skal tage det hverdagsagtige slæb"». Euroman (på dansk). 3. oktober 2018. Besøkt 24. januar 2023. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Wolden-Ræthinge, Anne: Bille August fortæller om sit liv og sine film til Anne Wolden-Ræthinge. Aschehoug. 1993.
  • Bondebjerg, Ib. «Fra Brønshøj til Hollywood». I: Dansk film 1972-97. Redigert av Ib Bondebjerg, Jens Andersen og Anders Schepelern. JM Media. 1997.
  • Hjort, Mette og Bondebjerg, Ib. Instruktørens blik. En interviewbog om dansk film. Rosinante Forlag. 2000

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bille_August&oldid=24875268»