Niob
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Niob, Nb, 41 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Transisjonsmetall | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 5, 5, d | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 8570 kg/m3, 6 (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Utsjånad | Metallisk grå 
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atommasse | 92,90638 u (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 145 (198) pm | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 137 pm | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioneradius | 64 pm (ladning: +5) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| van der Waals radius | (?) pm | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [Kr] | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 8, 18, 12, 1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | +3, +5 (svak syre) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Kubisk romsentrert | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Fast stoff | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 2741 K (2468°C) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 5017 K (4744°C) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Molart volum | 10,83 cm3/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 696,6 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 26,4 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Damptrykk | 0,0755 Pa ved 2741 K | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ljodfart | 3480 m/s ved 20 °C | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 1,6 (Paulings skala) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 265 J/(kg·K) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | 6,93 MS/m | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 53,7 W/(m·K) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 670 kJ/mol 1388 kJ/mol 2422 kJ/mol 3700 kJ/mol 4884 kJ/mol 9910 kJ/mol 12100 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Niob er eit transisjonsmetall med kjemisk symbol Nb og atomnummer 41.
Historie
[endre | endre wikiteksten]Charles Hatchett oppdaga grunnstoffet i 1801. Namnet niob vart vedteke av IUPAC i 1950. Grunnstoffet er òg kjend som columbium.
Førekomst
[endre | endre wikiteksten]Niob finst ikkje i fri form i naturen, men i mineral som til dømes niobitt.
Produksjon
[endre | endre wikiteksten]Niob har vore produsert ved Søve gruver.
Bruk
[endre | endre wikiteksten]Metallet vert brukt i rustfritt stål og andre legeringar.
Reaktivitet
[endre | endre wikiteksten]Sambindingar
[endre | endre wikiteksten]Niob har vanlegvis oksidasjonstal 5 i sambindingar. Grunnstoffet dannar mellom anna halogenid og oksida Niob(II)oksid (NbO), Niob(IV)oksid (NbO2) og Niob(V)oksid (Nb2O5).
Niobsambindingar er giftige.
