tradisjonsmat i Norge
Tørking og salting
I gamle dager fantes det ikke strøm, kjøleskap eller frysere. Det var viktig å kunne oppbevare maten i mange måneder uten at den ble dårlig. Derfor pleide man å salte og tørke både kjøtt og fisk.
Det som skjer når man legger kjøtt eller fisk i masse salt, er at saltet trekker ut det meste av vannet. Da overlever ikke skadelige bakterier. På den måten holder maten seg lenge. Dette kalles konservering.
Eksempler på mat som er tørket og saltet:
- pinnekjøtt
- spekeskinke
- tørrfisk
- klippfisk
- spekesild
Andre tradisjoner
Tradisjonsmat er ikke bare kjøtt og fisk. På gårdene ble det også produsert melk, ost og korn, som kan brukes til å lage for eksempel:
- rømmegrøt
- brunost
- gammelost
- flatbrød
- lefse
Gammelost og flatbrød er matvarer som inneholder lite vann, og kan derfor oppbevares lenger enn andre typer ost og brød.
Påvirkning fra andre land
Mange mener man må ta vare på de gamle mattradisjonene, fordi det er viktig kultur og historie i Norge. Da må man også vite at maten i Norge alltid har blitt påvirket av mat fra andre land.
Helt siden vikingtiden har folk fra Norge kommet hjem fra utlandet med nye matvarer og nye ideer.
Det er mange ting det ikke går an å dyrke i Norge, fordi klimaet er for kjølig. Da må man importere varer, altså kjøpe dem fra utlandet. Dette gjelder for eksempel krydder.
Mange tenker kanskje at risengrynsgrøt er en typisk norsk rett, men både ris, sukker og kanel må importeres. Det samme gjelder pepper, en viktig ingrediens i fårikål, som er kåret til Norges nasjonalrett.
Geografiske forskjeller
Det meste av tradisjonsmaten er mat som blir spist over hele Norge.
I noen områder har man sine egne spesialiteter. De som kommer fra et område med egen spesialmat, er ofte veldig stolte av denne maten. Noen eksempler er:
- smalahove fra Vestlandet
- torsketunger fra Nord-Norge
- klippfisk fra Møre og Romsdal
- sodd fra Trøndelag
- reinsdyr fra Finnmark
