Historie og idelogi Senterungdommens ledere
Podkast: Fred, frihet og tollvern
Historie og idelogi
Senterungdommens historie begynte da Bondepartiets ungdomsgruppe dannet Bygdefolkets Ungdomsfylking (BUF) den 14.mars 1949. BUF var en landsomfattende ungdomsorganisasjon for Bondepartiet, og arbeidet i hovedsak med jordbruk og distriksspørsmål. BUFs første leder var Sverre Vaule.
I 1962 vedtok Landsmøtet å endre navn til Senterungdommens Landsforbund, som følge av at moderpartiet i 1959 skiftet navn til Senterpartiet. I denne perioden var det stor utvikling på politikk som i større grad skulle se samfunnet som en helhet. Den ideologiske grunntanken har vært og er desentralisering av makt, bosetting og kapital.
Ideologien ligger som et grunnlag for politikken, og sier noe om hvilke grunntanker som er viktig for partiet. Når det kommer en ny sak man ikke har tatt stilling til før eller ikke vet hva Senter- ungdommen egentlig mener om saken, kan ideologien være til hjelp. Vi sier gjerne at den ligger som en «ryggmargsrefleks» hos senterpartister, der vi vet hva partiet mener og står for uten å vite hva som spesifikt er vedtatt.
Kort sagt kan man si at ideologien vår bygger på ideene om
- Fellesskap
- Forvaltning
- Folkestyre
Disse ideene ligger som et bakteppe for Senterungdommens politikk, og de kan gjenkjennes i flere saker.
Senterungdommen vil for eksempel bygge landet nedenfra, med desentralisering av bosetting, makt, kapital og eiendomsrett. Senterungdommen vil videreføre en blandingsøkonomisk modell med samspill mellom privat eiendomsrett, privat initiativ og offentlig styring og tilrettelegging.
Hensynet til naturgrunnlag og miljø må overordnes andre kortsiktige hensyn. Vi kjemper for et samfunn med frie selvstendige mennesker som har tro på egne evner og tar ansvar for sitt eget liv, for fellesskapet og for natur og miljø.
Tidligere ledere
År | Navn | Fylke |
1949–1952 | Sverre Vaule | Oppland |
1953–1955 | Erland Asdahl | Akershus |
1956–1958 | Amund Randen | Hedmark |
1959–1963 | Arnt Gudleik Hagen | Møre og Romsdal |
1964–1965 | Eystein Bardal | Nord-Trøndelag |
1966–1969 | John Dale | Oslo/Hordaland |
1970–1971 | Svein Sundsbø | Akershus |
1972 | Asbjørn Ringen | Oppland |
1973 | Harald Berggrav | Akershus |
1974–1977 | Åsmund Berthelsen | Telemark |
1978 | Gjermund Haga | Nord-Trøndelag |
1979–1980 | Eivind Reiten | Møre og Romsdal/Oslo |
1981–1982 | Ivar Skjerve | Nord-Trøndelag |
1983 | Torun Dramdal | Buskerud |
1984–1985 | Steinar Ness | Sogn og Fjordane |
1986–1987 | Marit Arnstad | Nord-Trøndelag |
1988–1989 | Erlend Grimstad | Østfold |
1990 | Anne Jortveit | Aust-Agder |
1991–1994 | Audun Lågøyr | Buskerud |
1994–1996 | Inge Bartnes | Nord-Trøndelag |
1996–1998 | Bjørn Arild Gram | Nord-Trøndelag |
1998–2000 | Sigbjørn Gjelsvik | Sogn og Fjordane |
2000–2002 | Anne Beathe Kristiansen | Østfold |
2002–2004 | Trygve Slagsvold Vedum | Hedmark |
2004–2007 | Erlend Fuglum | Nord-Trøndelag |
2007–2009 | Christina Ramsøy | Nord-Trøndelag |
2009–2011 | Johannes Rindal | Oppland |
2011–2013 | Sandra Konstance Nygård Borch | Troms |
2013–2016 | Erling Laugsand | Møre og Romsdal |
2016–2019 | Ada Johanna Arnstad | Nord-Trøndelag |
2019–2022 | Torleik Svelle | Oppland |
2022- | Andrine Hanssen-Seppola | Troms |