videokamera

Disse er vanligvis kameraopptakere (engelsk camcorder), det vil si at de har integrert lagringsenhet. De er små og lette og har vanligvis mye automatikk, for eksempel kontroll av fokus og blender. De har en rekke funksjoner som bildesøk (spoling med bilde på skjermen), indekssøk (merking av punkter i opptaket for lettere å finne igjen opptakssekvenser), muligheter for lyddubbing, teksting med mer.

Dagens amatørkameraer har både fargesøker og en liten utfellbar/vribar LCD-skjerm hvor man kan se motivet under opptak eller avspilling. På moderne amatørvideokameraer lagres materialet (lyd og bilde) digitalt, enten på båndkassetter, DVD-plater eller minnebrikker. Dette gir bedre billedkvalitet – spesielt ved kopiering og deling av materialet. Kameraene har dedikerte utganger for lyd og bilde. Lagring på båndkassetter gjøres i dag kun på profesjonelle kameraopptakere.

DV er en standard som beskriver lagringsformater og kassetter for videokameraer hvor bilde og lyd blir lagret og overført digitalt. Kameraet har digitale utganger og kan kobles til datamaskin eller spesielle opptakere/redigeringsenheter for å etterbehandle lyd og bilde, legge på titler, legge på spesialeffekter med mer. Både lyd og bilde lagres på digitalt format. Lyden kan ha ulike antall kanaler og ulike formater med punktprøvingsfrekvens (sampling rate) på opptil 48 kHz (CD-formatet har til sammenligning 44,1 kHz). Videomaterialet blir oftest komprimert etter MPEG-standardene for å spare lagringsplass og redusere overføringstiden.

Det finnes både amatørversjoner og profesjonelle versjoner av DV-kameraer, og de profesjonelle har nå overtatt som for eksempel reportasjekameraer.

Det finnes mange typer videokameraer tilpasset ulike formål, for eksempel fjernsynskameraer for studiobruk, nyhetskameraer for reportasjebruk (ENG-kamera, av engelsk electronic news gathering), ITV-kameraer (av industri og TV) for undersøkelses- og overvåkningsformål, røntgenkameraer, høyhastighetskameraer, og infrarøde kameraer (som «ser» i mørket).

Nyere digitale fotoapparater har også mulighet for opptak av høykvalitets video med lagring på minnebrikker. Materialet herfra kan overføres til for eksempel en datamaskin eller et nettbrett for videre behandling.

Alle nyere smarttelefoner har muligheter for opptak av video som lagres på komprimert, digitalt format og kan redigeres ved bruk av spesielle applikasjoner, apper, som er tilgjengelig på de fleste smarttelefoner. Her brukes standardiserte digitale TV-formater, HD- og UHD, og de beste smarttelefonene har høykvalitets optikk fra de store optikkleverandørene. Opptakene kan sendes til andre brukere, lastes opp direkte på sosiale plattformer, og også spilles over til en datamaskin for viderebehandling der. I praksis har disse mer eller mindre overtatt for dedikerte kameraopptakere for amatørbruk.