trossamfunn

Den norske kirke finansieres hovedsakelig av offentlige midler. Virksomheten finansieres dels gjennom et statlig rammetilskudd, og dels gjennom tilskudd fra kommunen. Samtidig har det i prinsippet vært økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunn i Norge siden den første loven om tros- og livssynssamfunn ble innført. Registrerte tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke kan kreve et årlig økonomisk tilskudd fra staten som omtrent tilsvarer offentlige tilskudd til Den norske kirke per medlem. Dette gjelder både frittstående kristne menigheter, trossamfunn knyttet til andre religioner og organiserte ikke-religiøse livssynssamfunn. Flere forutsetninger må være innfridd for at statsstøtten kan bli utbetalt. Alle tros- og livssynssamfunn må blant annet oppgi fødselsnummer for medlemmene det kreves tilskudd for, og levere regnskap.

Det stilles krav til både innhold og organisering for å få bli offentlig registrert som trossamfunn. Et tros- eller livssynssamfunn kan bli registrert når det er fast organisert og har minst 50 medlemmer som a) selv har meldt seg inn, eller som har blitt innmeldt av dem som har foreldreansvaret b) er bosatt i Norge og c) ikke er medlem i Den norske kirke eller et annet registrert tros- eller livssynssamfunn.

Det stilles også krav til trossamfunnets innhold. Statsforvalteren har avslått flere søknader om registrering av parodireligiøse grupper som trossamfunn. Det gjelder blant annet The Church of the Flying Spaghetti Monster, en religionskritisk bevegelse som ærer «det flygende spaghettimonsteret» som den øverste makt. Andre eksempler er Den hattolske kirke, som dyrker hatten som hellig plagg, Juledommen, som fremhever troen på at julenissen belønner snille barn, og De tiltrekkendes forsamling, som ser på magnetismen som sin religion og dyrker Magne som verdens skaper. Det er statsforvalteren i de ulike fylkene som behandler søknadene.

I visse tilfeller kan staten nekte å utbetale tilskudd til et eksisterende trossamfunn. Det kan blant annet skje dersom et tros- eller livssynssamfunn, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter. Tilskudd kan også nektes grupper som tar imot bidrag fra andre stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet.

Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke mottar offentlig støtte for til sammen nesten 700 000 medlemmer. I 2020 var disse ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) fordelt på 872 større og mindre menigheter og samfunn.

Kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke omfatter totalt rundt 373 000 medlemmer. Trossamfunnene er delt i 18 hovedgrupper, og mange har flere menigheter rundt om i landet. De inkluderer både menigheter tilknyttet den romersk- katolske kirke og den ortodokse kirke, samt flere protestantiske retninger, blant dem Den Evangelisk Lutherske Frikirke, adventistsamfunnet, metodistkirken og baptist- og pinsebevegelsen. Jehovas vitner mottar ikke lenger offentlig støtte.

Andre trossamfunn som støttes inkluderer ulike former for islam, bahá’í, buddhisme, hinduisme, jødedom og sikhisme og flere mindre grupper. I tillegg kommer Human-Etisk Forbund med rundt 100 000 medlemmer.

Den opprinnelige loven om tros- og livssynssamfunn, Lov om trudomssamfunn og ymist anna, ble innført i 1970. Den fikk etter hvert mange tilføyelser og endringer. Når det gjelder religion og livssyn, har det norske samfunnet gjennomgått store endringer; blant annet har det skjedd store endringer i forholdet mellom stat og kirke, og det har blitt større religiøst mangfold. Dermed oppstod et behov for en ny og mer tidsriktig lov.

Forslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn var ute på høring høsten 2017. Loven ble kunngjort 24. april 2020 og trådte i kraft 1. januar 2021. Med dette ble kirkeloven, trossamfunnsloven og loven om tilskudd til livssynssamfunn opphevet. Den nye loven medførte også endringer i lov om ekteskap, lov om gravplasser, kremasjon og gravferd, og i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd.

• religion i Norge

• Lov om tros- og livssynssamfunn (Lovdata)
• Høringsnotat – forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn
• Lov om tros- og livssynssamfunn (Lovdata)