Titrering er en metode for kjemisk analyse som brukes til å bestemme mengden av et kjemisk stoff. Metoden går ut på at stoffet overføres til en annen form ved hjelp av et egnet reagens. Når mengden av forbrukt reagens er kjent, kan mengden av stoffet beregnes.
Titrering av syre (analytten) med base (titranten) tilsatt fenolftalein som indikator. Når kolben inneholder mer base enn syre får den rosa farge på grunn av indikatoren. Av rktz/Shutterstock.
Begrenset gjenbruk
titrering
Metoder
Den vanligste metoden er volumetrisk titrering. Her blir en reagensløsning med kjent konsentrasjon, kalt titranten, tilsettes et nøyaktig utmålt volum av prøveløsningen som inneholder stoffet som skal kvantifiseres, kalt analytten. Titranten blir tilsatt sakte fra en byrette inntil fullstendig omsetning av analytten er nådd ved ekvivalenspunktet. Fullstendig omsetning kan enten påvises visuelt, ved bruk av en indikator, eller det kan måles ved bruk av et instrument. Ved riktig valg av indikator eller instrument vil det observerte omslagspunktet være nært det teoretiske ekvivalenspunktet. Fra den balanserte reaksjonsligningen, sammen med forbruket av titrant, volumet av prøveløsning og molforholdet mellom reaktantene, kan mengden og konsentrasjonen av stoffet i prøveløsningen beregnes.
Ved syre-base-titreringer benyttes organiske fargeindikatorer som forandrer farge ved omslagspunktet, for eksempel med lakmus som skifter farge fra rød til blå når en syre titreres med en base.
Ved fellingstitreringer, for eksempel av sølv med kloridioner, benyttes en indikator som gir karakteristisk farge når overskudd av fellingsmiddelet er til stede.
Ved kompleksometrisk titrering titreres metallioner med et kompleksdannende reagens; for eksempel EDTA (etylendiamintetraeddiksyre).
Ved redoks-titreringer kan kvantitativ omsetning bestemmes ved bruk av et oksidasjonsmiddel som selv er farget, for eksempel fiolett kaliumpermanganat.
Elektrometriske titreringsmetoder, som potensiometriske, amperometriske og ledningsevnetitreringer (konduktometri) blir mye benyttet. Ved potensiometriske titreringer måles det elektrokjemiske potensialet i løsningen med en indifferent elektrode. Når løsningen når ekvivalenspunktet, skjer et sterkt sprang i potensialet. Ved ledningsevnetitreringer forandres den elektrolytiske ledningsevnen sterkt ved ekvivalenspunktet. De elektrometriske titreringsmetodene benyttes i automatiske titratorer. Dette blir mye brukt i kliniske analyser og ved analyser i forbindelse med forurensning og automatisk overvåkning.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.