Støy. Figuren viser lydtrykknivåene av ulike vanlige lyder. dB-skalaen gir en tilnærmelse til den menneskelige oppfattelse av relativ lydstyrke. 2–3 dB er den minste forskjellen det menneskelige øre kan oppfatte.
Støy defineres innen akustikken som uønsket lyd. Det som er støy for en person, kan være behagelig lyd for en annen. Støy er altså et subjektivt begrep.
Støy kan beskrives ved hjelp av lydens objektive egenskaper, som lydtrykk, frekvensinnhold, tidsvariasjon og så videre. Dette er fysiske størrelser som kan måles med passende instrumenter (lydmåler).
Virkninger av støy kan man finne ved å observere en støyeksponert gruppe mennesker eller dyr.
Lydtrykk kan måles direkte i pascal, men vanligvis oppgis lydtrykket i desibel (dB) i forhold til et referansetrykk. Desibel er en ubenevnt størrelse som angir hvor mange ganger større (eller mindre) et tall er i forhold til et annet. Som referanse for lydtrykk (i luft) benyttes 20 μPa (mikropascal). 0 dB, det vil si et lydtrykk lik referansetrykket, tilsvarer omtrent normal høreterskel.
Hørselen er ikke like følsom for alle frekvenser. For å kompensere for dette, benyttes ulike veiekurver. Mest brukt i støysammenheng er veiekurve A. Lydtrykk målt med veiekurve A angis i dB(A). En annen skrivemåte er dBA. To forskjellige lyder som har samme lydtrykk i dB(A), vil oppfattes som omtrent like sterke. Dersom det går klart frem av sammenhengen, blir referansetrykket ofte sløyfet.
Det er sjelden støyen er konstant. Støy fra samferdsel består for eksempel av en rekke enkelthendelser (passeringer av kjøretøy, fly eller tog). For å beskrive en varierende støy på en enkel måte, benytter man et ekvivalentnivå, det vil si et slags gjennomsnittsnivå. Ekvivalentnivået for en varierende støy tilsvarer lydtrykket fra en konstant støykilde som i løpet av en gitt tid (time, dag, år og så videre) gir samme totale støyenergi som den varierende kilden. Ekvivalentnivået har vist seg å gi en god beskrivelse av den subjektive støyplagen.
Man kan observere en rekke forskjellige virkninger av støy. Støy maskerer tale og musikk, slik at disse blir vanskeligere å oppfatte. Støy kan forårsake vekking og redusert søvnkvalitet. Støy kan gi fysiologiske endringer i hjerte-karsystemet (økt blodtrykk), og kan også påvirke andre funksjoner i kroppen, som åndedrett og fordøyelse.
Støy kan også påvirke kognitive funksjoner og medføre nedsatt mental yteevne. Støy kan oppfattes som subjektivt plagsomt og gi stressymptomer. Høye lydnivå kan dessuten gi fysiologiske skader på hørselen.
Støy som et miljøproblem rammer svært mange mennesker. Det gjelder spesielt støy fra veitrafikk. Klima- og miljødepartementet har gitt ut dokumentet «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (rundskriv T-1442/2016). Her beskrives i hovedsak det norske støyregelverket med hensyn på støygrenser for boliger og annen støyfølsom bebyggelse, støygrenser for bygge- og anleggsvirksomhet, og så videre.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.