Silofôr er fôr fra gress og andre vekster som ved hjelp av naturlige melkesyrebakterier og ensilering langtidslagres. Før ble høy mest brukt som vinterfôr. Nå dominerer silofôr. Særlig gjelder dette til melkekyr. Silofôr blir også mye brukt til andre drøvtyggere, og i økende grad til hester.

Faktaboks

Også kjent som

surfôr, silo

Rundballer dominerer

Over 70% av silofôret i Norge kommer fra rundballer. Det anvendes høsteutstyr som presser og pakker fôret i store baller med lag av plast rundt. Alternativet er å pakke fôret i tårn- eller plansilo. Uavhengig av metode, så må fôret lagres lufttett, slik at ønsket gjæring kan finne sted. Melkesyrebakterier sørger for at pH blir så lav at andre bakterier og sopper ikke trives. Prosessen kalles ensilering.

Hvordan sikre et godt silofôr?

Uavhengig av om man bruker rundballer, plansilo eller tårnsilo, så er ensileringsprosessen avhengig av å spille på lag med de gode bakteriene i graset. Dette er melkesyrebakterier, som fins naturlig på planter. Dårlige bakterier fins også i systemet, og dette kan være E. coli-bakterier og smørsyrebakterier. De ulike bakteriene trives alle ved relativt sure forhold, men er pH lav nok (under 4.0) er det kun melkesyrebakteriene som trives. Hva som er øvre kritiske pH for å unngå smørsyregjæring i surfôr vil variere med tørrstoff-nivået. Jo lavere tørrstoffinnhold, jo surere bør det være for å ikke å risikere smørsyregjæring.

Bakterier

Anaerobe

pH

Optimal temperatur( ᵒC)

Melkesyrebakterier Ja 3.5-4.0 10-35
Smørsyre-bakterier Ja 4.2-4.5 35-40
Coli-bakterier Delvis 4.5-5.5 27-35

Ensileringsmidler

For å sikre en god ensilering tilsettes ensileringsmidler. Midlene tilsettes for at gjæringsprosessen skal komme raskt i gang eller for å hindre muggsopper i å utvikle seg under lagring. Syrepreparater brukes mye, særlig dersom det er mye vann i fôret. Dersom fôret er noe tørrere tilsettes andre ensileringsmidler, som salter eller bakteriepreparater. Fortørking har blitt vanlig før pressing, og mellom 25 og 35 prosent tørrstoff regnes som optimalt for å sikre.

Høstetidspunkt

Gresset blir høstet når det inneholder en optimal balanse mellom protein, fiber og lett tilgjengelig sukker. Dette vil oftest være ved begynnende skyting av graset, som kan identifiseres ved at blomsterstanden begynner å komme til syne.

Feilgjæring og varmgang

Det fins flere mulige årsaker til feilgjæring (bl.a. gjærsopper, muggsopper eller smørsyrebakterier). Smørsyregjæring kan starte når pH kommer over et kritisk nivå (pH 4.2 avhengig av tørrstoff). For å unngå smørsyregjæring er det viktig å få en rask pH-senkning i massen. Maursyrebaserte midler er de mest effektive til å få ned pH fort, og dermed redusere intensiteten i gjæringa og varmegang. Fortørking reduserer også gjæringsintensiteten.

Gjærsopp konsumerer sukker og melkesyre. Under slik gjæring vil pH stige og varmen stiger også. Muggsopp konsumerer også sukker og melkesyre og også her vil pH og varmen også stige. Det produserer dessuten toksiner. Generelt sett bør feilgjæring og varmegang unngås. Energien som dyra kunne nyttet går opp i varme. Gjærsoppene forbrenner sukker, melkesyre og en del andre lett fordøyelige stoffer til varme, karbondioksid og vann.

Høyt innhold av ammoniakk (NH3) i fôret skyldes oftest varmegang. Over 5% av total N i form av ammoniakk regnes som uheldig. Det gir redusert proteinkvalitet i surfôret og nedsatt fôropptak. I en sammenstilling av finske forsøk var nedgangen i surfôropptak på ca. 2 FEm pr. ku døgn når mengde NH3-N økte fra 5 til 15% av total-N.

Tiltak for å unngå feilgjæring og varmegang inkluderer:

  • Unngå sporer i fôret. Sporer er spredningsorgan for smørsyrebakterier og kan gi kvalitetstrekk av melka. Slike sporer finnes først og fremst i jord og i husdyrgjødsel.
  • Bruk nok effektivt ensileringsmiddel. Rett dosering av maursyre, senker pH effektivt. Det gir et surfôr med høgt innhold av restsukker, som dyra liker godt.
  • Fortørking kombinert med god pakking gir et stabilt godt surfôr og moderat gjæringsintensitet. Likevel er det viktig å ikke overdrive fortørkingen, da det øker faren for mugg og varmgang ved uttak.
  • God pakking hemmer åndinga i fôret og er helt nødvendig for å unngå varmgang. God pakking er lettest ved ensilering av ungt plantemateriale, god kutting og vekt-belastning.

Kjennetegn på et godt surfôr

En silofôr som er ensilert bra har noen typiske kjennetegn.

  • Fargen bør være lys og gulgrønn framfor en mørk farge som er et tegn på at varmegang har skjedd.
  • Silomassen bør være nesten luktfri eller svakt syrlig i lukten. Smørsyregjæring lukter sterkt ubehagelig.
  • Konsistensen bør være slik at man kan kjenne igjen strukturen av plantemassen og at den ikke er en slimete masse.
For øvrig vil et godt surfôr være smakelig og ha en god fôrverdi, som igjen er avhengig av utgangsmateriale og høstetidspunkt.

Kjennetegn på dårlig surfôr

Et dårlig surfôr er bløtt og mørkt, lukter smørsyre, ammoniakk eller av andre ubehagelige stoffer. Det kan ha spor av mugg og varmgang, og kan være direkte helseskadelig for dyrene. Smørsyregjæring har sin årsak i forurensing som kommer med under innhøsting, og at pH ikke kommer raskt nok ned til sikkert nivå. Ammoniakk skyldes proteinnedbryting. Mugg har sin årsak i lufttilgang og at det er dårlig pakket eller utett. Framfor anaerobe forhold som melkesyrebakteriene liker blir det aerobe forhold som muggsoppene liker. Det blir under slike forhold varmgang. Høy temperatur ved innlegging gir større risiko for varmegang, og det same gjør sein innlegging og dårlig pakking eller dekking.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg