propionsyre

Propionsyre har kokepunkt 141,1 °C og densitet 0,993 g/cm³. Syren er blandbar med vann, men utfelles ved tilsetning av kalsiumklorid.

Fås ved oksidasjon av 1-propanol og som biprodukt ved tørrdestillasjon av tre eller ved reaksjon mellom karbonmonoksid og etanol.

Propionsyre og propionater, det vil si salter av propionsyre, brukes som konserveringsmiddel (E 280, 281, 282, 283) særlig for å hindre vekst av muggsopp i ost og i bakervarer. I brød virker E281 natriumpropionat også mot den såkalte trådtrekkbakterien.

Propionsyre og propionater kan brukes i ferdigpakka brødvarer i 1–3 g/kg matvare, og kan også brukes på overflaten av ost og osteerstatninger.

Flere av esterne av propionsyre har en fruktaktig lukt og brukes ved fremstillingen av kunstige fruktessenser (aromastoffer).

I dyreorganismen dannes noe propionsyre ved nedbrytning av visse aminosyrer. Store mengder dannes fra karbohydrater i vommen hos drøvtyggere.

Propionsyre er utgangspunkt for dannelse av glukose i leveren i prosessen som kalles glukoneogenesen. Koenzym A-derivatet av propionsyren blir først karboksylert til metylmalonsyre-CoA, som så omdannes til sitronsyresykluskomponenten ravsyre-CoA. Vitamin B ₁₂ er nødvendig for denne omdannelsen, mens B-vitaminet biotin deltar ved karboksyleringen. Ravsyre-CoA omdannes til oksaleddiksyre og videre til glukose.

Propionsyre virker etsende på øynene, huden og åndedrettsorganene. Symptomene er smerter i halsen, hoste, kortpustethet og åndenød, øm hud, røde, såre øyne, nedsatt synsevne, magesmerter og brekninger. Ved kontakt med propionsyre, kontakt Giftinformasjonen.

• konserveringsmiddel
• glukoneogenesen