Sommersiden av primstav i Norsk Folkemuseum datert 1533
Vintersiden av den samme primstaven
Primstav

Primstav. Øverst: Sommerside av primstav fra Vegusdal i Aust-Agder, der et tre med blader symboliserer den første sommerdagen, 14. april. Olsok er merket med en stor øks, «Olavsbilen», som er kjennetegnet for Olav den hellige. Den lille øksen ved siden av viser «overføringsdagen», da liket hans ble flyttet til høyalteret i Klementskirken. Kniven ved Barsok representerer apostelen Bartolomeus, som ifølge legendene ble flådd levende og halshugd. – Nederst: Vintersiden innledes med en vott som tegn for den første vinterdagen, 14. oktober. 1. juledag har et drikkehorn som symbol, fordi øldrikking var en tradisjon fra de hedenske juleblot, med faste forskrifter i Gulatingsloven.

Av /KF-arkiv ※.

Primstav er en gammeldags kalender som oftest er laget av tre. Hver dag markeres med et innskåret hakk eller en strek, og hver sjuende dag har en ekstra markering. Helligdager og merkedager merkes med spesielle symboler. Primstaven har ikke navn på dager, så den kan brukes på nytt hvert år.

Primstavens viktigste funksjon er å holde orden på tidsregningen innenfor året, når man vet når året begynner, og om det er skuddår. Primstaven snus til sommersiden 14. april og vintersiden 14. oktober. I dag brukes primstav mest til pynt.

Primstaver var basert på den julianske kalender. Med innføringen av den gregorianske kalender på 1700-tallet ble faste høytider og merkedager forskjøvet, slik at de kom 11–14 dager tidligere enn før. Mange av disse var svært viktige markører både for arbeidsliv, sosial praksis, feiringer og for riter. Denne oppdelingen var avgjørende for at rett arbeid ble utført til rett tid. Dermed kom den nye kalenderen i utakt med den godt innarbeidede oppdelingen av arbeidsåret, og primstaven ble vanskelig å bruke.

I noen tilfeller ble likevel primstaver brukt langt ut på 1800-tallet, og da helst for å minne om start eller avslutning på visse arbeidsoppgaver innen landbruk og fiske. «Knut med ljåen» (10. juli) varslet for eksempel om at det var tid for å starte slåtten, og avlingen skulle være i hus til mikkelsmesse (29. september).

Det ble også knyttet mange truer og skikker til merkedagene, ikke minst gjaldt det værspådommer. I Sør-Norge ble det sagt at så mange dager det lå snø på marken før mikkelsmesse, så mange dager skulle det ligge snø på marken etter gauksmesse (1. mai).

Form

Rund primstav (vintersiden) datert 1501 i Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
Sommersiden av den samme primstaven.

De fleste primstavene har form som en linjal eller et sverd. Et fåtall er runde, noen er ovale, noen er tavleformede, mens andre består av tynne skiver festet sammen som en bok.

Nesten alle primstaver har en sommer- og en vinterside som begynner henholdsvis 14. april og 14. oktober. Daghakk og symboler er skåret inn i treverket.

Symboler

Nesten alle merkedager på primstavene viser til en helgenfest; i de fleste tilfeller er det vedkommende helgens dødsdag. Ofte er symbolet på staven helgenens attributt. Typiske eksempler er Olavs øks, Hallvards kvernstein, Laurentius’ rist og Peters nøkkel. Ulike varianter av kors er mye brukt. Et tre er det vanligste symbolet for jomfru Marias festdager, og er også et vanlig symbol på andre merkedager. En primstav har omtrent 55 symboler for merkedager.

I nyere tid kunne symbolene gis en alternativ tolkning knyttet til arbeidslivet. For eksempel kunne Andreas’ fiskekrok varsle at et visst fiske skulle starte, og kniven ved Barsok at bukkene skulle kastreres. De vanligste symbolene ved 8. og 10. juli er ljå og rive. Da var tiden inne for slåtten. Redskaper som forteller om onnetider er likevel ikke så vanlige på norske primstaver som på de svenske runestavene.

Merkedagene

Primstavmerkene nedenfor baserer seg på en detaljert gjennomgang av 319 primstaver. De nevnes etter hvor hyppig de forekommer.

Dato Merkedag Til minne om Primstavmerker
1. januar Nyårsdag Jesu omskjæring Kors, geometrisk figur, tre, krone, kirke
5. januar Trettendeaften Gamle julaften
6. januar Trettendedagen Hellige tre konger Kors, tre, tre kroner
7. januar Eldbjørgdagen, avreisedagen Hertug Knud Lavard Kors, strek
11. januar Brettemesse Sta. Brictiva Kors, hake, strek
12. januar Midtvinter
13. januar Tjuendedagen Oktav Jesu åpenbaring, St. Knud Halvsol, kors, tre
17. januar antonsmesse St. Antonius Kors, strek, gris
20. januar Brødremesse St. Fabian og Sebastian Kors, tre, to kors/dobbeltkors
21. januar Agnesmesse Sta. Agnes Strek, kors. Trekanter
22. januar Vincentsmesse St. Vincentius Kors
25. januar Pålsmesse Paulus’ omvendelse Lilje/spyd, kors, armbrøst
1. februar Brigidamesse Sta. Brigide Strek, kors
2. februar Kyndelsmesse Marias renselse Tre, krone, kors
3. februar Blåsmesse St. Blasius Bispestav, strek, skip
5. februar Ågotsmesse Sta. Agathe Kors, strek, hake
6. februar Dortemesse Sta. Dorothea Kors
9. februar Apolloniemesse Sta. Appollonie Y-kors, øks
15. februar Sigfrid Strek, kors, halvkors
16. februar Julianemesse Sta. Juliane Halvkors, hake
22. februar Peters stol, Petersmesse St. Peter Nøkkel, P, kors
24. februar Laupårsdagen (i skuddår), Mattismesse Apostelen Mathias Trekant kors, kors, krone
12. mars Gregorsmesse Pave Gregorius (Kvist)kors, tre, fugl
16. mars Gudmundsmesse Gudmund Arason Kors
17. mars Gjertrudsmesse Sta. Gertrud Hake, kors, tre
21. mars Benediktsmesse Benedikt av Nursia Kors, tre, hake/hakke
25. mars Marimesse om våren Maria bebudelse Tre, krone, M. koneskaut
14. april Sommerdag Første sommerdag Tre, tre+kors, blad
16. april Magnusmesse Magnus jarl Hakke/hake, kors, strek
23. april St. Jørgens dag eller georgsmesse St. Georgius Kors, strek, halvkors
25. april Markusdagen, Store gangdagen Evangelisten Markus Tre, kors, halvtre
1. mai Gauksmesse Apostlene Filip og Jakob Dobbeltkors, gjøk, kors
3. mai Korsmesse om våren Sta. Helena, gjenfinningen av korset Kors, dobbeltkors, K
15. mai Hallvardsok St. Hallvard Kvernstein, kors, H
18. mai Eriksmesse St. Erik Kors, Y-kors, E
22. mai Bjørnevåk St. Bernardinus Bjørnelabb, sol, bjørn
25. mai Urbansmesse Pave Urban Y, V
26. mai Augustinsmesse, Vossakyrmesso Erkebisp Augustin Kandelaber, kirke, kors
28. mai Germanusmesse Biskop Germanus Kors, krone
3. juni Erasmusdagen. Skoklefallsdagen Biskop Erasmus eller Elmo R
9. juni Kolumbamesse. Kolbjørn med laksen St. Columba Fisk, kors, fisk og kors
11. juni Barnabasmesse Apostelen Barnabas Kors, kors og fisk
12. juni Basilidismesse Kors, halvkors
17. juni Botolvsmesse St. Bottolf Abbedstav, kors, B
22. juni Albansmesse. Ti tusen riddere St. Albanus, De 10 000 martyrer Kors
24. juni St. Hans, Jonsok Døperen Johannes Timeglass, kors, sol
29. juni Persok, Petersmesse Apostlene Peter og Paulus Nøkkel. P, kors
2. juli Syftesok, Marias besøk hos Elisabeth St. Svithun, jomfru Maria Bispestav, tre, kors, krone
8. juli Seljumannamesse Seljemennene, Sta. Sunniva Ljå, rive, tre, krone, kors
10. juli Knutsmesse, Knut med ljåen Kong Knud den hellige Rive, kors, ljå
14. juli Midtsommer Tre, halvtre, vinde
15. juli Apostlenes splittelse Apostlene Kors, kvist
20. juli Marit vassause Sta. Margarete Kors, lilje/spyd, sol
22. juli Magdalimesse, Mari stol Maria Magdalena Tre, kors, krone
25. juli Jakob Våthatt Apostelen Jakob d.e. Sol, blad, kors
26. juli Annamesse Anna, Marias mor Tre, kors
27. juli Sju sovere, sjusoverdagen Innmurte kristne
29. juli Olsok Hellig Olav Øks, kors, sol
1. august Per vinkel, Peders fengsel Peters fengsling Kors, P, nøkkel/strek
3. august Vesle Olsok, Olsok siare Olavs translasjon Øks, kors
10. august Larsok St. Laurentius Rist, kors
15. august Marimesse om høsten Marias himmelfart Tre, krone, kors
16. august Rugdagen St. Rochus
21. august Rangvaldsmesse Ragnvald jarl Kors
24. august Barsok, Bertil brytestrå Apostelen Bartolomeus Kniv, B, armbrøst
29. august Johannes halshogg Døperen Johannes' henrettelse Kors, krone, kniv
30. august Felix og Adauctus Hake, tre
1. september Kvernknarren, Ædismesse St. Egidius (Gilles) Kvernstein(er), kors, sol, 6-armet kors
8. september Marimesse siare Marias fødselsdag Tre, krone, M, koneskaut
12. september Fingergullmesse Kristi blod til Nidaros
14. september Korsmesse om høsten Reisingen av korset Kors, dobbeltkors
21. september Mattismesse om høsten Evangelisten Matteus Øks, kors, firkant(er)
29. september Mikkelsmesse Erkeengelen Mikael Vingekors, skålvekt, tre
4. oktober Fransmesse Franciscus av Assisi Kors, strek, hake
7. oktober Britemesse Birgitta av Vadstena Kors, tre, pil
9. oktober Dinesmesse Kirkemessedag St. Dionysus Strek, kors
14. oktober Vinterdag St. Calixtus Vott, tre
18. oktober Lukasmesse Evangelisten Lukas Kors
21. oktober Jomfrudagen Ursula og 11 000 jomfruer Tre, kors, krone
28. oktober Simonsmesse, Toapostel-messe, Bustedagen Apostlene Simon og Judas Taddeus Trekant, kors, dobbeltkors
1. november Helgemesse, Allehelgensdag Alle helgener Kirke (solkors, krone
2. november Allesjelersdag Minnefest for avdøde Kors, tre, strek
11. nov Mortensmesse Martin av Tours Bispestav, gris, gås, sol
20. november Edmundsmesse Kong Edmund
21. november Jomfru Maria Fremstillingen i tempelet Krone, kors, tre
23. november Klemetsmesse Biskop Clemens Anker, kors, K
25. november Karimesse Sta. Katarina av Alexandria Kors, lilje/spyd, tre
30. november Andreasmesse Apostelen Andreas Fiskekrok
4. desember Barbromesse Sta. Barbara Kors, tre, B
6. desember Nilsmesse St. Nikolaus Bispestav, kors, krone
8. desember Marimesse Maria unnfangelse Tre, kors, krone
9. desember Annamesse Anna, Marias mor Kors, tre, hake
13. desember Lussimesse Sta. Lucia Ukjent symbol, kors, tre, halvtre
21. desember Tomasmesse Apostelen Tomas Kors, sol, halvsol
23. desember Tollesmesse, Sjursmesse Torlak, Sigurd Kors, S
25. desember Juledag Jesu fødsel Drikkehorn, kors, krybbe, krone
26. desember Staffansdagen St. Stephanus Kors, halvtre
28. desember Barnedagen De uskyldige barn Kors, tre, horn
29. desember Tomasmesse Thomas Becket

Opprinnelse

Primstaven har sitt opphav i den julianske kirkekalenderen og den norske kristenretten. De helgenfestene som var høyest rangert i Nidarosprovinsens liturgi, er gjengangere på primstavene i likhet med helligdagene som nevnes i de norske landskapslovene. De viktigste norske helgenene (Olav, Hallvard og Sunniva) er med, men det er ellers få spor av lokal helgenkult. I likhet med kirkekalenderen var primstaven opprinnelig et hjelpemiddel til å holde orden på messedagene; benevnelsen messedagsstav forekommer da også.

Benevnelsen primstav kommer etter alt å dømme av det latinske uttrykket primatio lunæ, det vil si månens nytenning. Prím var en eldre norsk benevnelse for nymåne. Det kan indikere at også norske trekalendere har blitt brukt til å bestemme tidspunktet for påsken og andre bevegelige helligdager. Kirkekalendere på pergament hadde en kolonne for løpenumrene (kalt gyllentallene) i den 19-årige månesyklusen (se Metons syklus). Astronomene hadde allerede før vår tidsregning funnet ut at månefasene falt på samme dato med 19 års mellomrom.

Den eldste bevarte norske primstaven er datert 1457, men det er den eneste fra det århundret. Noen få har årstall fra 1500-tallet, mens antall staver med årstall stiger utover 1600-tallet for så å avta etter 1700.

En gruppe svært smale staver fra Midt-Norge kan ha sine røtter langt tilbake i tid. De har dagstreker på tvers av flaten som avbrytes av stiliserte figurer ved merkedagene. Denne typen har blitt avløst av den brede billedstaven som ga bedre plass til symbolene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Alver, Brynjulf (1970): Dag og merke: folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon Oslo, Ny utgave: Bergen 1981
  • Dybdahl, Audun (2011): Primstaven i lys av helgenkulten: opphav, form, funksjon og symbolikk. Tapir Akademisk Forlag
  • Dybdahl, Audun (2007): St. Mary Symbols on Norwegian Calendar Boards. I Arv Nordic yearbook of folklore volume 63
  • Dybdahl, Audun (2010): En samisk skivekalender i Vitenskapsmuseet. Spor nummer 2
  • Dybdahl, Audun (2011): A Group of Calendar Sticks from Trøndelag, Northern Norway and Greenland. I Arv

Kommentarer (4)

skrev Berit Stokseth

Finnes det en egen primstav for Nord Norge?

svarte Audun Dybdahl

Jeg kjenner bare til en håndfull primstaver fra Nord-Norge, alle kommer fra Nordland. Tre stykker tilhører en spesiell gruppe med smale staver som også forekommer i Sør-Trøndelag, men er ukjent ellers. Denne gruppen har jeg behandlet i min artikkel, Audun Dybdahl: A Group of Calendar Sticks from Trøndelag, Northern Norway and Greenland. I Arv 2011. S. 144 er det fotos av disse, som er fra Rana og Beiarn. I Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon Oslo 1970, Ny utgave: Bergen 1981 s. 73 er det en fin tegning av en primstav fra Leirfjord, som er av en annen type. MVH Audun Dybdahl

skrev Harald Bjørn Bodahl

I artikkelen står det: "Primstaver har tradisjonelt baserte seg på den julianske kalender, og ble derfor ubrukbare da den gregorianske kalender ble innført i 1700. " På hvilken måte blev primstaven ubrukbar da den gregorianske kalenderen blev innført?

svarte Eivind Falk

Hei!

Bra sett. Jeg har lagt inn en tekst som forklarer hvorfor. Takk for at du gjorde oss oppmerksomme på dette.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg