pløying

Formålet med pløyingen er å vende, løsne og starte smuldring av den sammenpakkede matjorden, tilføre luft og molde ned gjødsel og planterester og drepe ugress før det får sette frø.

Plog er et redskap med lang historie, som stadig forbedres. Moderne ploger trekkes etter en traktor og pløyer ei eller flere fårer. Plogen hadde opprinnelig bare ett skjær, men i dag har plogen helst flere skjær. Vendeplogen har to sett med skjær, der ett står oppe i lufta, og ett i bakken. Når fåra er pløyd til enden av stykket, snus doningen og skjæret som har stått oppe i lufta dreies ned i bakken. Dermed unngår man å kjøre tilbake for å pløye neste får. Vendeploger med mange skjær krever stor trekkraft.

Den vanligste formen er teigpløying, hvor jorden vendes fra begge sider mot en teigrygg; ved avslutningen blir det en aurfår. Ved slettpløying vendes jorda hele tiden samme vei, enten ved at man kjører rundt jordet, eller ved hjelp av vendeplog.

Pløying legger jorden åpen uten plantedekke, noe som øker faren for erosjon. På jord som er utsatt for erosjon, bør jordarbeiding reduseres, særlig bør høstpløying unngås.

• jordbruk
• harving
• humus