oud

Oud er en korthalset arabisk lutt med fire eller fem dobbeltstrenger, eller såkalte strengekor. Oud betyr tre, og instrumentet fikk navnet for å skille det fra instrumenter lagd av annet materiale.

Den moderne ouden har sannsynligvis utviklet seg fra den assyriske lutten. Lignende instrumenter finnes spredt over et stort område i Midtøsten, Nord-Afrika og deler av Sentral-Asia, hvor de har vært brukt i flere tusen år. I den arabiske verden er ouden et av de aller mest populære instrumentene og kan sammenlignes med gitarens popularitet i den vestlige verden.

Det finnes to hovedtyper av oud; en tyrkisk utgave og en litt mindre arabisk variant. Instrumentet brukes både som soloinstrument og til å akkompagnere sang. Ouden spilles vanligvis med et bøyelig eller fleksibelt plekter, som ofte kalles risha (fjær). Man spiller ikke akkorder på instrumentet, men man oppnår i stedet en form for flerstemmig spill gjennom raske vekslinger mellom høye og dype toner. Det finnes en rekke stemmemåter på instrumentet. Den arabiske ouden er vanligvis stemt G-A-D-G-C, med en ekstra basstreng i C eller E, mens den tyrkiske ouden gjerne er stemt D-A-E-H-A-E.

Ouden er forløperen for den europeiske lutten, som hadde sin glanstid på 1500- og tidlig på 1600-tallet. Maurerne brakte instrumentet til området Andalucia i Spania, mens korsfarerne tok det med seg tilbake til andre deler av Europa. Ouden skiller seg fra den europeiske lutten først og fremst ved at den har en mindre hals og ingen tverrbånd.