Orrfuglen er én av fire norske fuglearter som utfører såkalt leik. De andre er storfugl, brushane og dobbeltbekkasin. Det betyr at hannene samles til en felles oppvisning og konkurranse om muligheten til å pare seg med hunnene. Hannene hos arter som har leik hjelper ikke til med å oppfostre neste generasjon, de bidrar kun med genmateriale.
Leiken foregår oftest på bestemte plasser på myrer, islagte tjern eller på setervoller. Langs sør- og vestkysten av Norge spiller de ofte på de åpne lyngheiene. Leiker har også blitt etablert på rullebaner for fly eller på skogsbilveier. Mer enkeltvis spiller de på fjellknauser og i tretopper.
Orrhanene har definerte territorier som de forsvarer mot andre haner. Det blir ofte heftige slagsmål på territoriegrensene. Når de gir fra seg den buldrende låten, strekker de halsen fremover for å oppnå best mulig resonans. Jevnlig stopper de opp, retter seg opp og avgir en høylytt «hysjing» eller «tsjoing». Ofte markeres territoriet med lange «flaksehopp». Dette skjer gjerne når det er orrhøner i nærheten. Unge haner uten fast territorium holder seg i utkanten og blir ofte jagd av de andre hannene.
De mest dominante hannene har som regel tilhold i sentrum av leiken, og undersøkelser tyder på at nettopp de sentrale posisjonene er de mest attraktive, i hvert fall for orrhanene. Men det koster å komme seg dit; som regel er de sentrale hannene også de eldste, største og mest virile. Men siden disse egenskapene og hannenes plassering på leiken henger sammen, kan hønene sikre seg en god og sterk far til sitt avkom ved å velge på grunnlag av hannenes plassering på leiken. Spillemåten, intensitet av ulike atferder og evne til å «holde» på hunnene i territoriet kan være viktige faktorer som hunnene vurderer.
Siden hannens investering i avkommet er begrenset til genmaterialet, er hans befruktningsevne en viktig faktor for hunnene. Dette kan være grunnen til at gamle hanner foretrekkes. Hos spillende hønsefuglarter har gamle hanner større testikler enn yngre individer. Med økende testikkelvekt øker produksjonen av spermier, og dermed også befruktningsevnen. Gamle hanner har også en lengre periode med spermieproduksjon, slik at hunnen har størst sjanse til å bli befruktet av de gamle og dominante hannene.
Orrhanene er innom leiken nesten alle måneder i året, med unntak av juli og desember. Mest aktivitet er det i perioden mars–mai, og spesielt i slutten av april og begynnelsen av mai, for da kommer hønene på besøk for å bli paret. Det er den såkalte «høneuka». Orrhanene spiller fra første daggry til etter soloppgang (solspillet). Når hønene melder sin ankomst i april, spiller orrhanene også på kvelden, og det fortsetter de med utover i mai.
Reiret legges på bakken, mer eller mindre skjult i vegetasjonen. De 6–10 kremgule eggene med rødbrune flekker ruges av hunnen (orrhøna) i 25–27 dager. Ungene forlater reiret like etter klekkingen. De passes av høna alene og begynner å fly etter cirka 14 dager.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.