Naturmangfoldloven er en norsk lov som regulerer forvaltning av naturens mangfold. Den omfatter all natur, og gjelder for alle sektorer som forvalter naturmangfold eller tar beslutninger som har konsekvenser for dette mangfoldet.

Faktaboks

Fullt navn
Lov om forvaltning av naturens mangfold
Kortnavn
Naturmangfoldloven
Forkortelse
nml.
Også kjent som

Lov om forvaltning av naturens mangfold

Lovdata-ID
NL/lov/2009-06-19-100

Loven erstatter den tidligere naturvernloven fra 1970. Bakgrunnen for loven er å styrke gjennomføringen av Norges internasjonale miljøforpliktelser i Konvensjonen om biologisk mangfold, samt bidra til å oppfylle prinsippene i Grunnlovens miljøparagraf (§ 112).

Lovens innhold

Formål

Lovens formål følger av § 1 og lyder slik:

«naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.»

Dette formålet har betydning ved tolkning og skjønnsutøvelsen etter naturmangfoldlovens regler, men også ved tolkning og anvendelse av annen lovgivning som styrer virksomhet som har betydning for naturmangfoldet. Slik får naturmangfoldloven en sektorovergripende funksjon, ved at hensynet til naturmangfoldet trekkes inn på tvers av samfunnets sektorer.

Forvaltningsmål

Naturmangfoldlovens kapittel II angir alminnelige regler om bærekraftig bruk. Her er det slått fast forvaltningsmål for naturtyper og arter.

Miljørettslige prinsipper

Naturmangfoldloven lovfester miljørettslige prinsipper som skal ligge til grunn for offentlige beslutningstaking (§ 8-12.)

  • Det stilles krav til kunnskapsgrunnlaget, ved at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om naturmangfoldet og effekten av påvirkninger.
  • Føre-var-prinsippet angir hvordan man skal håndtere manglende kunnskap og vitenskapelig usikkerhet.
  • Prinsippet om økosystemtilnærming/samlet belastning innebærer at påvirkningen et tiltak, inngrep eller en aktivitet har på økosystemet, må vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet blir utsatt for.
  • Prinsippet om at kostnader ved miljøskade skal bæres av tiltakshaver
  • Prinsippet om at krav om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.

Prinsippene skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og ved forvaltning av fast eiendom (§ 7). Det innebærer at prinsippene må trekkes inn og vurderes for alle tiltak og bruk som påvirker naturmangfoldet. Dette gjelder også for påvirkninger og aktiviteter som reguleres av annen lovgivning. Det følger videre av bestemmelsen at vurderingen av prinsippene skal framgå av beslutningen i den enkelte saken.

Områdevern

Naturmangfoldloven inneholder også rettslige virkemidler slik som artsforvaltning og områdevern. En nyskapning med loven er at den inneholder en ny vernekategori: marine verneområder.

Sektorovergripende

Mange av prinsippene som følger av denne loven er sentrale for å ivareta miljøhensyn i arealplanlegging, da naturmangfoldloven anses som sektorovergripende. Flere andre lover og forskrifter er hjemlet i naturmangfoldloven, som blant annet forskrift om rammer for vannforvaltning (vannforskriften).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg