nøytronstjerne

En nøytronstjerne dannes ved at en stjerne gjennomgår en kollaps under sin egen gravitasjonskraft. Kollapsen stopper først når tettheten blir så høy som rundt 10¹⁷ kg/m³ (kilo per kubikkmeter). En stor del av stjernen består da av tett sammenpakkede nøytroner. Trykket fra nøytronene er nå så høyt at videre kollaps forhindres.

Nøytronstjerner er et resultat av en superkjempe som har gått gjennom en supernovaeksplosjon. I denne prosessen mister stjernen mye av massen sin ettersom de ytre gasslagene kastes av stjernen, mens stjernens kjerne kollapser til å bli en nøytronstjerne.

Størrelsen på nøytronstjernen vil være avhengig av massen til stjernen som kollapset. Massive stjerner blir til nøytronstjerner med mindre diameter enn stjerner med mindre masse. En stjerne med litt høyere masse enn Sola ville resultert i en nøytronstjerne med en diameter på rundt 30 kilometer.

Magnetfeltet og gravitasjonsfeltet kan være én billion ganger sterkere enn på Sola.

Nøytronstjerner var forutsagt teoretisk og beregnet i 1930-årene, men ble første gang observert 1967 i form av en pulsar.

Nøytronstjerner kan sende ut både gamma-, røntgen-, optisk og radiostråling. Temperaturen etter dannelsen er omkring hundre millioner grader celsius.

• stjerne
• pulsar
• magnetar