FNs klimapanel har slått fast at tørke, flom og utarming av jord med stor sannsynlighet forverres av klimaendringer som er forårsaket av menneskelig aktivitet. I tillegg kommer nedbygging av dyrka jord som forsterkes av økonomisk vekst og økt utbredelse av byer. Tre fjerdedeler av verdens fattige bor på landsbygda og de fleste av disse er avhengige av landbruk for sitt levebrød. Klimaforskningen viser at endringer i nedbør, vind og temperatur fører til at flere mennesker vil oppleve redusert matsikkerhet og sult de neste 50 år.
FAO påpeker at mer hyppige endringer og intense værforhold vil ha en direkte effekt på tilgangen på mat. Det er en rekke faktorer som påvirker om en befolkning har en god matforsyning, slike som lokale eiendoms- og produksjonsforhold, vær og klima, lokale og globale markedsforhold, herunder matpriser, sosiale og politiske forhold og ikke minst spørsmålet om det er krig eller fred.
Bortsett fra en kort periode under oljekrisen i 1973–1974, sank matprisene på verdensmarkedet fra 1980-tallet av og fram til tusenårsskiftet. Fra da av, og spesielt i kjølvannet av finanskrisen i 2007–2008, steg verdensmarkedets priser på mat til nye høyder. Siden dette har matprisene i verden sett ut til å ha kommet inn i en fase med store svingninger rundt et gjennomsnitt som ligger dobbelt så høyt som ved tusenårsskiftet.
Det russiske angrepet på Ukraina i februar 2022 har skapt et tidsskille for den globale matsikkerheten. Både norsk og internasjonal matsikkerhet vil måtte gjennomgås på nytt med tanke på dagens geopolitiske virkelighet. Mangel på blant annet korn på grunn av krigshandlinger på land og hav krever en fornyet risikoanalyse for norsk kriseberedskap. De økonomiske konsekvensene av krig og fastlåste fronter blir mer omfattende og krevende å håndtere enn før. Mangel på energi og kunstgjødsel med forhøyede priser kan skape sosial uro, humanitære utfordringer og migrasjon. Matskikkerhet har derfor blitt løftet høyere høyere opp på den politiske dagsorden, både nasjonalt og internasjonalt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.